DÅPENS PRAKSIS I APOSTELGJERNINGENE OG BREVENE
(i forbindelse med Matt 28.19,20)


Hvordan ble Herrens misjonsbefaling og dåpen praktisert i Matt 28,19,20?

1. Noen blir forvirret, og endatil bedrøvet nettopp fordi at det synes som om at disiplene forsømte og ikke gjennomførte Herrens bud som er gitt i Matt 28.19,20, med hensyn til dåpens praksis. De leser ordene som er uttalt av den oppstandne Herre i evangeliet: så, når de kommer til Apostelgjerningene og fremover, finner de ingen steder der den blir praktisert i Faderen, Sønnen og den Hellige Ånds navn.

2. På den annen side, fra starten av, bare ti dager etter at befalingen ble gitt, ser vi at Peter (Apg 2.38) praktiserer å døpe alle sine tilhørere, inkludert de atspredde jøder, i Jesu Kristi navn. Fremgangsmåten synes å være i Herren Jesu navn (også Apg 10.48) og til Herren Jesu navn (Apg 19.5). Romerbrevet bruker til Kristus Jesus (også Rom 8.16).

I 1.Kor 1.15 så ser vi at dåpen skjedde til Paulus’ navn, mens en tydelig kontrast synes å komme fram i den måten hvorpå Paulus døpte enten i den Herre Jesu navn, eller i Kristus Jesus, i forbindelse med Krispus, Gajus og Stefanas som er nevnt i verset foran.

3. På alle andre steder der dåpens handling blir omtalt, direkte eller indirekte, er fremgangsmåten den samme. Disse er: Apg 8.38; 9.18 (og22.16); 16.15,33; 18.8. Likevel står det på den annen side en bestemt befaling Matt 28.19,20, med hensyn til å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånds navn.

4. Vanskelighetene som skaper problemer har sin rot i at man ikke praktiserer det som står i 2.Tim 2.15 med hensyn til å "på rett måte utdeler sannhetens ord". Det blir utdelt ut av sammenhengen og skaper dermed forvirring om "hemmeligheten" angående Guds menighet under "hedningenes tider". Når det gjelder påbudet i påbudet i Matt 28.19,20 som så tydelig går på å gjøre folkeslag til disipler, som så denne befaling så tydelig uttrykker, vil skje ved tiden for denne tidsalders ende hvor jødene vil forkynne Messias’ rike. Denne type dåp, av folkeslag, kommer i stor kontrast til andre steder vi har påpekt, som går på dåp av enkeltpersoner og familier og ikke folkeslag. Når det gjelder hemmeligheten om menigheten som hadde vært skjult fra evige tider i Gud (Rom 16.25; sml med Ef 3.9; Kol 1.26) så forteller dette oss at misjonsbefalingen ikke var gitt til menigheten siden den er en størrelse som kom inn senere gitt ved en åpenbaring til Paulus.

5. Gjerningen med å gjøre "disipler" i Matt 28.19,20, er en nasjonal gjerning; dens hensikt og formål er – å bringe alle nasjoner inn til velsignelse med Israel i rikets tid. Det har ingenting å gjøre med den nåværende tidshusholdning og "én dåp" som Ef 4.5 beskriver, i denne tidshusholdning. Matt 28.19,20 omtaler kunngjøringen av riket, som ikke ble fullført i Matt 10.5-15, etter at menigheten mottatt sitt høye kall (menighets start). Derfor, var dåpen "i" eller "til" Herren Jesu navn i Apg m.v., en fortsettelse av Johannes dåp i overgangsperioden som finnes omtalt i Apostelgjerningene. Hemmeligheten angående menighetens tid ble åpenbart og fullstendig kunngjort. Deretter begynte denne ene dåp som vi ser i Ef 4.5 og blir fortsatt gjelder fremdeles.

6. Å fastholde, som noen gjør, at disiplene hadde "glemt" eller "var uvitende", eller "overså" det uttrykkelige påbud som Herren hadde gitt dem, er å anklage de åndsfylte menn for enten udugelighet eller ulydighet! Peter og Johannes og resten av dem, måtte ha kjent godt til fremtidsbetydningen til Matt 28.19,20; og de kjente også til Johannes’ dåp: men, inntil de ble "ledet videre", inn i mer av "hele sannheten", av den Hellige Ånd, og inntil åpenbaringen av hemmeligheten (menigheten som Hans legeme) ble kunngjort for Paulus, fortsatte disiplene å døpe, i Herren Jesu navn.

7. Denne forklaringen (disse syv punktene) gjør ikke vold på Guds Ord. Den drar heller ikke i tvil innsikten og forstanden og ektheten til disiplene. Den kommer ikke i konflikt med hver av de mange andre skriftavsnitt i det Nye Testamentet som behandler dåp. Hver av dem er en absolutt sannhet. Hva denne forklaringen berører kommer kanskje i konflikt med den tradisjonelle lære som er basert på Matt 28,19,20 og dens praksis.

Konklusjon: Så langt som vi synes her å ha sett, så kommer ikke misjonsbefalingen i konflikt med apostlenes og disiplenes dåpspraksis i Apostelgjerningene, men synes heller å understreke at misjonsbefalingen i sin oppfyllelse vil skje i tusenårsriket hvor folkeslag i sannhet opplever å bli Herrens disipler. Hvor kan vi i dag si at vi ser et folkeslag som er Herrens disipler?

"Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn" (Jes 11.9).


Dåp

Til hovedsiden