Dødsriket

For en tid siden leste jeg i en avis om råd til bibellesere jeg siterer: "Du som leser din Bibel, du kan trygt lese "graven", der hvor det står skrevet "dødsriket",.... Legg til side fordommene, legg vekt på det som er klart, og bruk det til å tolke det som er uklart." Sitat slutt.

Jeg vil gi et svar på dette som viser att det ikke er rett:

2.kor.5,8 "Vi er altså frimodige, og vil heller være BORTE FRA LEGEMET OG HJEMME HOS HERREN ". Det er dem som er fortvilet over at man ut ifra dette og lignende skriftsteder kommer til den slutning at det å dø, er for en troende å være hjemme hos Herren, og da selvsagt borte fra legemet. Dette er "tolkning" sies det. Vel, det kan så være, men det er en god tolkning: For er det ikke nettopp det som står der..? Jo, det kan alle som leser se. Å være borte fra legemet, er å være legemlig død. Men det at sjelen, sammen med legemet, skulle gå inn i en ubevisst tilstand i dødsøyeblikket, det er ikke Guds Ords fremstilling men en stor villfarelse. Når legemet dør frigjøres sjelen fra dens jordiske forbindelser. Sjelens liv er ikke legemets liv, for sjelen dør ikke når legemet dør. Legemets liv tilintetgjøres men ikke sjelen. Det utvortes menneske er legemet, det innvortes er sjelen. Det innvortes menneske er forskjellig fra det utvortes; i innhold, beskaffenhet og egenskap. Det er ikke underkastet de samme lover i livet og går ikke den samme skjebne i møte i døden. Døden er ikke inngangen til "ubevissthet". Læren om "sjelesøvn" (Adventistene, Jehovas vitner, o.a.) beviser man ut ifra forskjellige skriftsteder som f.eks. Salm.6:6; 31:18; 88:11; 115:17; Pred9:5,10; Jes.38:18. Disse skriftsteder sier ikke at de døde sover, men at der i dødsriket er mørke, stillhet, taushet, og at sjelen der fører en bundet, skyggeaktig tilværelse. Da Babels konge kom til dødsriket kjente de ham og talte enda ironisk til ham. Dette skulle ikke tyde på at de hadde mistet bevisstheten. Jes.14,9-10.

Jeg vil vekke deg opp du som kanskje har funnet trøst i at graven og dødsriket er det samme. Følgende skriftsitater vil slå fast med stor tyngde at Bibelen klart lærer forskjell på legemet, sjelen og ånden.

1.Tess.5:23 "... Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ÅND, SJEL og LEGEME bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Heb.4:12... Guds ord ... kløver SJEL og ÅND,.. Gal.2:20 ... Det liv jeg nå lever i kjødet,.. (legemet) Fil.1:22... dersom det at jeg lever i kjødet... 2.Kor.5:6,8-9 ... så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. Derfor setter vi også vår ære i - enten vi er hjemme eller borte å være ham til behag. Heb.13:3 ... for dere har jo selv et legeme! 2.Kor.12:2-4 ... Jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet,.. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord,..."

Her kunne ha vært anført flere klare sitat som viser at det er forskjell på legemet og sjelen, men la meg ta med et til av Jesus som ikke er til å misforstå, og som også har en sterk advarsel i seg. Matt.10:28: "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!" Luk.12:4-5: "Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte."

Her formaner Jesus disiplene til ikke å frykte for mennesker som forfulgte og truet dem. De kunne bare slå legemet ihjel. Det legemlige liv kunne de ta fra dem ved sverdhugg eller dolkestikk eller på annen voldsom måte. Men sjelen kunne de ikke slå ihjel. Den fortsatte å leve når legemet var dødt. De skulle være mere redd for å synde mot Gud som har makt over både sjel og legeme. Det er ikke slutt med døden. Din sjel vil være til, selv når ditt legeme dør.

Hvor meningsløst vil det ikke være om man skulle følge det råd og lese "graven" alle steder hvor Bibelen sier "dødsriket". Jeg skal bare ta med et par eksempler på hvor umulig dette vil være. Først vil jeg vise det ut ifra Bibelens grunnspråk.

DØDSRIKET ER IKKE "GRAVEN"

Det Hebraiske og det greske ordet for "graven" beviser at dødsriket og graven ikke er samme sak. Det hebraisk ord for graven er "Queber", og det Hebraiske ordet for Dødsriket er "Sheol". Det Greske ord for graven er "Mnaymion". (Graven er stedet for legemet.) Og det greske ordet for dødsriket er "Hades". Som vi ser så er det forskjellige ord for GRAVEN og DØDSRIKET. De er ikke identiske, og må holdes atskilte. 

Dødsriket - Sheol - Hades.

1-A. Jesu Kristi SJEL gikk til DØDSRIKET (Salm.16:10; Apg.2:24-34.) Og hans LEGEME ble lagt i Josefs GRAV. (Matt.27,57-61) Kristus gikk til jordens "lavere deler". (Matt.12,40; Ef.4,7-11;)

2-A. Kristus forkynte etter sin død for Åndene. Og utfridde og bortførte de rettferdige som var døde i troen på Ham ifra dødsriket da Han var der. Og førte
dem til den tredje himmel: Paradiset. (1.Pet.3,19; Ef4,7-11. Heb.2,14-15)

Graven - Queber - Mnaymion.

1-B. Vi kan da ikke tro at Josefs grav, hvor Jesu legeme ble lagt, var i "Dødsriket", i jordens lavere deler, hvor Kristi sjel var i tre dager og tre netter.!? Skal vi
tro at Kristus, som jo er Gud, opphørte å leve hele den tid da han var fysisk død..?

2-B. Dersom sjelen er ubevisst i graven, hvordan kunne da Kristus ha forkynt mens han var død, og beseiret døden (graven) og dødsriket..?

Som du forstår kunne man anført en uendelig lang liste som vil vise hvor urimelig det er å plassere uttrykket GRAVEN der hvor det står DØDSRIKET. På bakgrunn av dette vil jeg fraråde leserne til å følge en slik framgangsmåte som her gitt.

Ufrelste venn som har lest dette, du er blitt stilt ovenfor et bestemt og avgjort valg; frelse eller fortapelse, liv eller død, himmel eller helvete! Det er ingen vei utenom. Alle som sier noe annet, farer med falsk lære! Alt beror på deg selv og hva du velger! Ingen kan hindre deg i å gå fortapt hvis du velger det selv. Men ingen kan heller hindre deg i å bli frelst, gjenfødt og forvandlet hvis du velger det! Det skal skje at; hver den som påkaller Herrens Navn skal bli frelst! Gjør det! Du vil ikke angre!

 

***

Til innholdsoversikten

Til startsiden