HVA SKJER MED DEN UFRELSTE
ETTER DØDEN?

Bibelen har et budskap om tilstanden etter døden for både troende og ikke troende. Bibelen lærer at de troende og de vantroende vil fortsette på hver sitt sted etter døden, og begge vil alltid for all evighet være til.

Evig død betyr rett og slett evig atskillelse ifra Gud i Ildsjøen. Dette er kalt den annen død, som er Ildsjøen. Det er ikke noe mystikk ved det, som noen tror. Adventistene og Jehovas Vitner, og noen få andre sekter lærer at de onde vil bli utryddet, eller helt slutte og eksistere. Men Bibelen lærer ikke denne teorien. Skriftsteder gitt av disse sekter for å bevise UTRYDDELSEN er skriftsteder hvor ord som "ødelegge", "forsvinne", "ødeleggelse" og "oppbrukt" er funnet, men ingen av disse ordene i teksten betyr utryddelse.

Ordet ødelegge i Matt. 10.28: "Frykt ikke for dem som dreper legemet men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!" Ordet "ødelegge" både sjel og legeme i helvete - kommer ifra det greske ordet apollumi, betyr å ødelegge i form av, og drepe legemet. Matt 2.13; 12.14; og straff med pine (Matt. 12.8,29; Mark. 1.24) og gå fortapt. 2.Kor 4.3. Ordet forgå kommer fra det samme greske ordet og det betyr aldri utryddelse, som vi ser i Matt 5.29-30; "Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete." Det Greske ordet apolluim betyr å ruinere, forspille, undergang, ødeleggelse, styrte i fordervelse, rett og slett å bli gjort ubrukelig som sett av de siterte skriftsted ovenfor.

Daniel. 12.2: "Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky." Noen hevder at evig betyr en tidsalder eller periode av tid. Det Hebraiske ord som her er brukt i Dan 12.2 betyr evighet, tid uten ende, for alltid. Det er det samme som det Greske aionios som er brukt om den evige Gud (Rom. l6.26) " ... men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet. Evig liv Joh.3.l6; Evig frelse Heb.9.l4; Evig forløsning Heb 9.l2; Den evige ild. Matt 18.8;25.41,46; Flere skriftsteder kunne vært tatt med men disse er nok til å understreke at ikke er livet bare evig men også straffen og helvete er evig. Det er en evig straff for de ugudelige. Det å opphøre å eksistere er ingen straff. Der det ikke er noen å straffe, kan ingen straff bli utført. Den person som blir straffet for evig må for evig være til. Matt l0.28. "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!"

Det er to ord som benyttes av Herren: "apokteinai" (drepe) og "apolesai" (ødelegge). Man har villet påvise at ødelegge betyr det samme som tilintetgjøre. Men sammenligner vi Matt 10.28 og Luk 12.5: "jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte" finner vi at så ikke er tilfelle. Disse skriftsteder påviser en virkelig eksistens i en annen tilværelse. Jesu mening er at selv om legemet slåes i hjel her og ødelegges, så kan det etter oppstandelsen atter igjen bli ødelagt idet det kastes sammen med sjelen og ånden i helvete - Gehenna.

Jesus lærer i Matt 25.41,46 at den evige ild er beredt for djevelen og hans engler. At evig pine har samme lengde som evig liv. "Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler. Og disse (de ugudelige) skal gå bort til evig (aionios) pine, men de rettferdige til evig (aionios) liv."

Det greske aionios er oversatt evig i v.46. Straffen til de ugudelige er nøyaktig like lang som livet til de rettferdige. Dersom de ugudeliges straff er tidsbestemt så er de rettferdiges liv det også. Men dette greske ordet alonios (ahee-o-nee-os) er i skriften oversatt med evig, uten begynnelse og ende, det som alltid har vært og alltid vil være. Men aldri oversatt med en begrenset tid.

Dødsriket

Det er uriktig å oversette Hades (dødsriket) med "graven" som i den engelske oversettelse, for Hades omfatter alltid de ånder som er adskilt fra legemet og ikke selve legemet. Det kan derfor ikke forbindes med den materielle verden, men sikter til de dødes oppholdssted mellom døden og oppstandelsen.

LASARUS OG DEN RIKE MANN

Mye mer kunne vert sagt om denne alvorlige og grufulle sannheten om evig straff, jeg føler det er riktig og ta fram til slutt her i denne sammenheng beretningen om Lasarus og den rike mann. Denne beretningen i Luk l 6 avdekker virkeligheten for oss. To menn dør, sier Jesus. Den ene "slo sine øyne opp i Hades (dødsriket), der han var i pine". Den andre blev båret "av engler i Abrahams skjød", Paradis. Det nytter ikke og bortforklare det hele som kun en lignelse. Det er en mektig virkelighet bak Jesu ord. Det hente således som Jesus påstår det gjorde. Begge kommer til Hades, den usynlige verden. men den ene blir trøstet, den andre må lide pine. Den rike lider vistnokk ikke fordi han var rik, og den fattige trøstes ikke fordi han hadde levd i fattigdom. Den fattiges Gudsforhold var riktig, men det var ikke den rikes. Men det sies klart her at den rike mann blev begravet. Hans legeme var her, men hans ånd var i dødsriket.

Jesus har således fastslått at ånden og sjelen er forskjellig fra legemet og kan i mellomtilstanden leve den for uten.

Jesus kunne umulig fremsette en villfarende 
tanke som virkelighet

Det ligger meg på hjerte og få sakt så alvorlig til deg ufrelste venn at du ikke behøver å komme til dette grufulle stedet helvete. Du skal vite at Jesus elsker deg og døde for deg for at du ved og motta han som den personlige Herre og frelser skal unnfly fortapelsen og vinne evig frelse. Joh.3.l6: "For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, Ikke skal fortapes, men ha evig liv."

HIMMELEN ER DE TROENDES EVIGE MÅL

Det er en hovedtanke i den nytestamentlig åpenbaring om livet etter døden, at for den troende betyr det å være "hjemme hos Herren", 2Kor 5.13. Derfor er selve døden en vinning, og Paulus sier: "jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus, for dette er meget, meget bedre", Fil 1.21-23. Den som dør i Herren, vil altså oppleve en foreløpig virkeligjørelse av foreningen med Kristus, en forsmak og begynnelse på dette som er selve saligheten i evighetstilstanden. Det er dette samvær med Herren som er det evige mål. Jesus sier: "Hvor jeg er skal mine tjenere være", Joh 12.26. "Når jeg er gått bort og har beredt dere sted, kommer jeg igjen og vil ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er" 14.3. "Fader, jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg være hos meg, for at de skal se min herlighet,17.24. Når Herren kommer skal de troende oppleve bortrykkelsen, "Se ham som han er", 1Joh 3.2. "Og så skal vi alltid være med Herren", lTess 4.l7.

Den troende går altså umiddelbart etter døden inn i en tilstand som er "meget bedre" en jordelivet. Ut over dette sier Bibelen ikke så mye om himmelen og det tjener ikke til noe å la gjetninger og fantasi fortsette der åpenbaringen tier. Men en ting som er sikkert, det er at Gud igjennom Jesu Kristi triumferende og seiersrike død og oppstandelse har åpnet veien til himmelen for alle som tar i mot Guds nåde gave i Kristus Jesus som er evig liv, et liv i samfunn med Gud for all evighet. "Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket der nede." Ord 15.24.

***

Til innholdsoversikten

Til startsiden