Kapittel XVIII
OPPSTANDELSESLEGEMET


Oppstandelseslegemet er ikke et legeme av kjøtt og blod, for kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike (1.Kor 15.50). Blodet er kilden til forgjengelighet og forfall, slik vi allerede har sett, derfor kan det ikke være blod i oppstandelseslegemet. Sult og tørst er naturens signal på at legemet hentæres og må ha mat og drikke for å erstatte tapet, ellers vil legemet dø. Men når vi får vårt oppstandelseslegeme skal vi hverken hungre eller tørste mer (Åp 7.16), et tegn på at våre legemer ikke lenger skal forringes, derfor vil vi ikke trenge blodet. Vi vil allikevel spise og drikke, men ikke for å dekke kroppens underskudd på energi. I himmelen vil det ikke være sykdom eller død, som begge er forårsaket av forgjengelighet. Det vil ikke være nødvendig med natt, for natten er for søvnen, og søvn trengs ikke der hvor det ikke er behov for å samle nye krefter. Heller skal det ikke være noen smerte, for smerte forårsakes av sykt eller skadet vev.

Men mens vi ikke skal ha et legeme av kjøtt og blod, skal vi ha et legeme av kjøtt og bein, slik som Jesus hadde etter sin oppstandelse (Luk 24.39). Leger kan fortelle at hjertets bristferdighet er forårsaket av en uttømming av alt blod til hjertet som gir etter under trykket. Hvis dette er tilfelle, så hadde Kristi hjerte revnet før hjerteposen ble gjennomborret av den romerske soldats spyd. Således ble hans legeme tømt for blodet som var igjen i det, og det som ble lagt i graven var bare KJØTT og BEN. Men kjøttet på vårt oppstandelseslegeme vil ikke være menneskekjøtt men kjøtt som er tilpasset den åndelige verden - og ettersom et slikt legeme vil ha behov for et indre rammeverk, så vil den indre bygning være av ben som passer for et åndelig legeme. Således vil vårt åndelige legeme være et redskap som er tilpasset ethvert behov for vår ånd, og være i stand til å føre oss hvor som helst i Guds univers. Det vil være like forskjellig fra vårt nåværende legeme som sommerfuglens skikkelse er forskjellig fra larvens da den oppsto fra kokongens grav. La oss se på kjennetegnene til oppstandelseslegemet. Apostelen sier i 1.Kor 15.42 at -

1. Det er sådd i forgjengelighet, det oppstår i

UFORGJENGELIGHET

Det er sådd i forgjengelighet. Dette er den usminkede sannhet. Det er sådd i uren skrøpelighet. Apostelen sier - "Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt FORNEDRINGSLEGEME og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg" (Fil 3.20-21). Å stenge et menneske inne i en kiste fordi dets nærvær umulig kan tåles en eneste dag lenger i sitt eget hjem, og å så frakte det bort fra sin familie på en båre, bort fra venner og omgangskrets; fra menighet og arbeidssted, og legge dets levninger seks fot under torven for å beskytte samfunnet for de råtne dufter som ville forpeste hele atmosfæren rundt det, det er hva apostelen mener med SÅDD I FORGJENGELIGHET. Abraham henvendte seg til Hets barn, idet han sa: "En fremmed og en utlending er jeg blant dere. La meg få et gravsted til eiendom hos dere, så jeg kan føre min døde hustru BORT (føre henne BORT FRA MITT ANSIKT) og begrave henne" (1.Mos 23,4). Scenen er rørende. Hvilken død person var det han således ønsket å få bort fra sitt åsyn? Ingen andre enn den vidunderlige kvinnen han gledet seg over å kalle Sarai, min prinsesse.

For å unngå begravelse, og hindre forråtnelse, balsamerte de gamle egypterne sine døde og bevarte deres levninger i kostbare og vakre mumiekister, en prosess som nå regnes blant de tapte kunster. For å kunne drive bort tanken på forgjengeligheten reiste den øst-indiske maharjah, Shah Jehan, det enestående marmorpalass - TAJ MAHAL, over de forgjengelige levninger til sin elskede hustru. Og som for å frata døden dens redsel og gru og uttrykke en tro på legemets udødelighet, har praktfulle bygninger blitt reist. Men all arkitektonisk skjønnhet, og skulptørers meisler, kan ikke frarøve graven sitt frastøtende vesen.

Men mens legemet er sådd i forgjengelighet skal det oppreises i UFORGJENGELIGHET. "Det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli HAM like" (1.Joh 3.2). "For dette forgjengelige må bli ikledd UFORGJENGELIGHET, og dette dødelige må bli ikledd UDØDELIGHET" (1.Kor 15.53-54). Og da det skal skje - Vil døden bli OPPSLUKT TIL SEIER. Å for en frydefull dag, når den avkledde sjel skal få oppstandelseslegemets uvisnelige skjønnhet og udødelige herlighet. Det vil bli påskenes Påske, når erkeengelens stemme vil kalle de hellige døde til oppstandelse, og forgjengelighet skal ikle seg uforgjengelighet, og vi skal rykkes opp i luften for å møte Herren i luften. 1.Tess 4.13-18.

2. Det er sådd i vanære, det er oppreist

I HERLIGHET

Mangt et legeme har blitt sådd i vanære ved nedarvet synd (fedrenes synd) eller en slags nedarvet tilbøyelighet. Det kan være en fordervet apetitt eller unaturlig begjær, en slags legemlig svakhet eller en usynlig misdannelse som det bar fra krybben til graven. Men oppstandelsen vil gjøre ende på alt dette. Det skal oppreises I HERLIGHET. Ingen mer skam eller vanære med det da det ikke vil finnes synd mer. Ingen misdannelser eller skavanker, fordi vårt oppstandelseslegeme vil bli lik Hans herlighetslegeme.

3. Det blir sådd i SVAKHET, det oppstår

I KRAFT

Et lik er skrøpelighetens endelige utseende. Men dersom det livløse legeme er legemet av en av Guds hellige skal Han oppreise det med kraft. Ikke bare vil han fremvise kraft ved dets oppstandelse, idet han åpner graver, bryter i stykker gravhvelvinger og knuser gravminner hvis nødvendig, men også det oppstandne legeme vil være i besittelse av kraft. Denne kraft omfatter mer enn fysisk styrke. Det betyr en utvidelse av våre nåværende evner.

a. SYN

Ta synet som eksempel. Vår nåværende synsevne er begrenset. Dersom vi vil se noe på meget lang avstand må vi bruke et teleskop, og dersom vi ønsker å undersøke de minste gjenstander bruker vi et mikroskop, og dersom vi ønsker å oppdage årsaken til forstyrrelse i menneskekroppen bruker vi røntgen, utralyd eller scanner. Når vårt syn blir svakt bruker vi briller. Vi har evne til å se gjennom et stykke glass, men ikke gjennom en blyplate. Vi er omgitt på alle kanter av et univers av ting og skapninger som det menneskelige øye ikke kan oppfatte. Dersom våre åndelige øyne ble åpnet ville vi se åndelige skapninger omkring oss, som den unge mannen i Dotan gjorde (2.Kong 6.15-17) og som Nebukadnesar så en som lignet en gudesønn gå midt inne i den brennende ildovnen (Dan 3.24-25).

b. HØRSEL

Vår hørsel er også ufullstendig. Det er lyder som er for høye, og altfor lave for det menneskelige øre. Vi kan høre en hest som går, men hvis vi vil høre en flue som går, måtte vi benytte en mikrofon tilkoblet et forsterkeranlegg. Vi kan forsterke menneskets stemme ved bruk av megafon, og også telefonen øker evnen til det menneskelige øre. Hvis mennesker kan oppfinne slike redskaper for å øke sin hørselsevne, hva kan da ikke Gud gjøre med øret når han utruster det med evnene til oppstandelseslegemet?

c. SMAK

Smak innbefatter en munn, tunge, gane, og fordøyelseorganer. Dette reiser spørsmålet om mat og drikke i den kommende verden. Hvorfor ikke? Jesus spiste da han hadde sitt oppstandelseslegeme. Han sa til sine disipler ved det siste måltid - "Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag da jeg skal drikke den ny i GUDS RIKE" (Mark 14.25). I Åp 22.2 leser vi om livets tre som bærer tolv ganger frukt, og ga sin frukt hver måned. Frukten på disse trærne er kun for den som seirer (Åp 2.7), mens bladene er til legedom for nasjonene som skal bebo den nye jord. Som vi har sett, vil det ikke være grunn til å spise og drikke i den kommende verden for å erstatte kroppens svinn, men allikevel vil det uten tvil være en av gledene i den himmelske verden, å spise og drikke.

d. HUKOMMELSE

Hvor fort vi glemmer! Men feilen ligger ikke i sinnet (forstanden), men i hjernen. Vi vet alle at sykdom og høy alder påvirker hukommelsen. Men da vi kommer til det sted hvor det ikke eksisterer sykdom og alderdom, da skal hjernen bli fullkommen i all sin kraft, og hukommelsen skal aldri svekkes eller blekne. Abrahams ord til den rike mann - "SØNN! KOM I HU" (Luk 16.25) er en antydning at den orm som ikke dør for de ugudelige kan være HUKOMMELSEN. Når vi snakker om å ha dårlig hukommelse, mener vi at vi har en dårlig påminner. Hukommelsen er som opptakssporene på en CD, den bevarer hendelsene i vårt liv, og ved dommen vil den erindre hvert minste unyttige ord og rettferdiggjøre vår dom.

Dersom evnene til vårt oppstandelseslegeme bare skal bli en forøkning og en intensivering av våre nåværende naturlige evner, vil de bli ualminnelig storartet, men Skriften lærer oss at våre nåværende evner og egenskaper vil bli mangedoblet. Nå er vår bevegelse begrenset. Vi har ben å gå med, og vi har transportmidler til å reise med, så vi kan, ved hjelp av biler, tog, fly, reise over store avstander på veldig kort tid; men i vårt oppstandelseslegeme skal vi være i stand til å fare med tankens hastighet fra jorden til himmelen. Da Daniel begynte å be ble engelen Gabriel befalt å begi seg til ham, og med ett var han ved Daniels side før han hadde avsluttet sin bønn (Dan 9.20-23). Englene vet hvor de drar og hvorfor. De kjenner hovedveien og sideveiene i himmelrommet, og hvordan de skal holde kursen gjennom universets labyrinter, gjennom solsystemer og planeter. De har både en teleskopisk og en mikroskopisk synsevne, i tillegg har de evnen til å se gjennom ting. De er ikke avhengig av telefon eller data for å kommunisere med hverandre. En fugls flukt er innskrenket til atmosfæren, men en engel har ingen begrensninger innenfor universets grenser.

4. Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et

ÅNDELIG legeme

Med et åndelig legeme må vi ikke forstå en slags overjordisk, spøkelsesaktig skikkelse, som ikke har noe innhold. Som vi allerede har sett, er det åndelige legeme et materielt legeme med åndelige kvaliteter og åndelige evner, underlagt de høyere lover i den åndelige verden. Hver skapelse i universet må ha et bevegelsesmetode som er tilpasset dets bruk. Vi kan ikke utnytte vindkraften uten vindmøllen, eller et solcellepanel uten sol. Det naturlige legemes drivkraft er sjelen, og til oppstandelseslegemet er det ÅNDEN. "Den første Adam ble gjort til en levende sjel; den siste Adam en LEVENDEGJØRENDE ÅND" (1.Kor 15.45). Det vil si, vi fikk vårt naturlige legeme av den første Adam, som er tilpasset sitt bruk ved dens drivkraft - sjelen; og fra den andre Adam får vi vårt oppstandelseslegeme som er tilpasset sin drivkraft - ÅNDEN. Dette er hva apostelen mener når han sier om vårt legeme - "Det såes et naturlig legeme, det oppstår et ÅNDELIG legeme".

Dersom vi skal få et slikt himmelsk velutrustet og evnerikt legeme i den kommende verden, hvorfor skal vi da grue oss for å skille oss av med disse stakkarslige svake kjødelige legemer? Hvorfor skal vi mate, pleie og beskytte, og pryde et legeme som snart er støv? Mens vi ikke skulle være lei oss for å skille oss av med vårt legemer, må vi ikke glemme at ved å miste dem blir vi ufullstendige. De vil si at vi ikke lenger er legeme, sjel og ånd, men bare sjel og ånd. Vi har sett hvordan ånden i sitt sjelelige legeme i mellomtilstanden er bevisst, men det er underlagt begrensninger. De rettferdige er avgrenset til "Paradiset" og de ugudelige til "Pinens sted". Det er ikke før de rettferdige får sitt oppstandelseslegeme, og igjen blir en treenighet av legeme, sjel og ånd, at de har friheten og evner som engleskapninger til å streife gjennom universet. Dette forklarer apostelens bønn - "Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!" (1.Tess 5.23). Det vil si, apostelen håpet at de hellige i Tessalonika ikke ville dø før Herrens gjenkomst, slik at de uten å miste sine legemer ved døden, ville deres fysiske legeme forvandles til deres herlighetslegeme og bli rykket opp som Enok og Elia for å møte Herren i skyen. Se sammenhengen - 1.Tess 4.17.

OPPSTANDELSEN TIL FORTAPELSE

Det er en mørk side av bildet vi har malt og dette som angår fortapelsen er ikke enkelt å ta opp for mange. Vi vil helst se på den gode siden og snakke om himmelen, frelsen, Guds godhet m.v. Derfor har siden om evig gjengjeldelse for den som er fortapt blitt mer og mer formørket og ukjent. Det kan nesten virke som om det har blitt både forbudt og bannlyst å preke om helvete og helvetes dom i vår tid. Vi minnes ennå debatten som ble utløst på slutten av 50-tallet av prof. Ole Hallesby (1879-196 l) da han stilte spørsmål om vi var klar over hvilket alvor det ville være å våkne opp i et helvete etter døden hadde inntrådt - "Du vet at hvis du stupte død ned på gulvet nu, så stupte du rett i helvete" og "Hvordan kan du som er uomvendt - hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden du som ikke vet enten du våkner i din seng eller i helvete". Dette er eksakte sitater av det som ble sagt og var kanskje kjernen til striden som kom i kjølevannet av dette.

Mennesker ønsker ikke å høre tale om fortapelse og vender øret fra dette, selv om vi alle må medgi at, noe blir vi frelst eller reddet fra. Fortapelsen burde derfor komme sterkere fram i forkynnelsen til tider. Det finnes ikke mennesker i helvete i dag, men de som er på "Pines sted" i underverden vil kastes i helvete etter dommen ved den store hvite trone. Vi skal huske på at vi må skille mellom "Pines sted" i dødsriket som er det sted hvor den ufrelstes sjel kommer til i mellomtilstanden, og "Helvete" som er den endelige fortapelsen i ildsjøene. Det rår en stor begrepsforviring om stedene helvete (gehenna) og dødsriket (hades), men dette er beskrevet på s.xxxx. Se også skissen om underverden.

Falske teorier

Motstridende teorier har blitt formet med hensyn til helvete i forbindelse med evigheten. Tre av disse skal vi omtale litt, og de er menneskets teorier som ikke har støtte i Guds ord. Disse er:

Begrenset udødelighet og bygger på villfarelsen om at alle som ikke får evig liv vil dø som dyr og bli tilintetgjort eller utslettet fra å eksistere. Dette innebærer at udødelighet gjelder med forbehold. Det er avhengig av om en tar imot det evige livs gave eller det evige livs rett, om man vil kalle det så. Dersom noen dør og ikke har tatt imot det evige livs gave, vil han ikke bli straffet med evig pine. Han vil bli tilintetgjort.

Udødelighet for alle framholder tanken om en universell allsidig frelse. Et antall skriftsteder blir brukt for å vise at Kristus døde i samme grad for alle mennesker. Derfor vil alle mennesker i samme grad bli frelst til slutt. Denne teorien bruker slike tekster som Paulus' sine når han sa: "Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus" (Kol 1.28). Apostelen kunne ikke ha ment at han forventet alle mennesker skulle bli fullkomne i Kristus. Ordene "hvert menneske" kan bare sies å angå de som Paulus skrev brevet til: "de hellige og troende brødre i Kristus" (Kol 1.2). Denne teorien fornekter ikke at alle mennesker er fortapt ved synden, men inkluderer at alle mennesker til slutt vil bli frelst og gå inn til evig liv. Teorien holder ikke fordi den overser det bibelske faktum at frelsen og evig liv ikke blir brukt på andre enn de som personlig har tatt imot den som en guddommelig gave som er gitt til "den som vil".

Gjenopprettelsesteorien. Dette synspunkt, som kan ses på som en tilbakelevering, passer sammen med den generelle teori idet den ikke fornekter at alle mennesker er fortapt, men at en eller annen gang, noesteds, vil all skapelse (inkludert Satan og de falne engler) bli gjenopprettet eller forsonet med Gud. Dette strider mot all sunn fornuft og vanlig forstand, og er mer eller mindre bakvendt, meningsløst og rett og slett latterlig. Herrens ord siteres: " Når jeg blir opphøyet fra jorden skal jeg dra alle til meg" (Joh 12.32). Vi må være varsomme slik at disse ord av Kristus ikke forleder oss til å tro på den falske lære om gjeninnsettelse. Frelseren mente aldri at alle mennesker til slutt skal bli frelst automatisk ved hans korsfestelse, men det er bare de mennesker som kommer til tro og tar imot frelsesverket som får nyte resultatet av det. Dersom en forkaster dette går en fortapt på en betalt regning.

Korsfestelsen vil ha en "tiltrekkende" påvirkning på mennesker fra alle nasjoner. Hedninger så vel som jøder - men det er mulig at dette vers også kan peke mot fremtiden. I det foregående vers (31) som står i forbindelse med vers 32, talte Jesus om fremtiden - da skulle "denne verdens fyrste kastes ut". - En sannhet som viser at på den dag vil "alle mennesker" bli trukket mot Ham.

En annen meget brukt tekst som blir benyttet er en av Peters uttalelser som er gitt i hans andre preken etter pinsedag. Apostelen sa:

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av" (Apg 3,19 -2l).

Igjen har de som underviser denne falske lære (læren om gjenopprettelse) tatt tak i et uttrykk, og har med forsett revet det ut av sin sammenheng for å tilpasse det med deres forestillinger og system. Uttrykket "da alt det blir gjenopprettet", kan ikke fortolkes korrekt dersom det blir anvendt på andre enn Israels hus. Legg merke til, det er Israel Peters budskap er til. Hans innledende ord var: "Israelittlske menn!" (v.12). Det er gjenopprettelsen av alt for Israel når Kristus kommer for å gjeninsette nasjonen Israel som apostelen viser til. Videre vil det være gjenopprettelsen "som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn". Umiddelbart er vi avgrenset i å definere Peters ord, for vi må innskrenke det til gjenopprettelsen (eller tilbakeleveringen) som profetene talte om. Ofte skrev profetene om gjenopprettelsen av Israel, men ingensteds i de profetiske skrifter er det så mye som en antydning som peker på at de ugudelige døde noensinne vil bli frelst.

Gjenopprettelsesteorien hviler i store trekk på den mektige kunngjøring av Paulus i

Filipperbrevet 2.10-11 "for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud

Faders ære". Dette avsnitt betyr at all skapelse, enten legemlig levende eller livløse, i himmelen, på jorden, eller under jorden, vil bekjenne (eller offentlig kunngjøre) dette, og er dermed enig i vitnesbyrdet at Faderen har gitt sin Sønn. Det finnes ingenting som tyder på at alle mennesker som erkjenner Kristi myndighet må bli frelst eller at de skal bli frelst. Mens Herren var på jorden erkjente demonene ofte Hans autoritet (se Mark- l.24- 1.34;3.11-12), og vi kjenner til at evig ild er beredt for djevelen og hans engler (Matt 25.41).

Striden om helvete kontra Guds kjærlighet

Vi hører det ofte sies at Gud er altfor omsorgsfull, snill og tilgivende til å la mennesker pines i Helvete. Ved å fremheve Guds kjærlighet og barmhjertighet, fastholder mange mennesker at Han aldri ville tillate sine skapninger å forgå. Det er sitert mange flotte og sentimentale vendinger om Guds kjærlighet for å understøtte oppfatningen av at Han ikke ville tillate en sjel å lide pine i all evighet. Men vi skal ikke overse det faktum at Guds kjærlighet har tro til det enkelte menneske, og dets anger, omvendelse og tro som fører det til Gud. Gud er virkelig kjærlighet, men mennesket har også en fri vilje. Vi er ikke fordømt og forbannet - forkastet til helvete av Gud, men de som kommer dit er der fordi de villig har forkastet Guds eneste måte å unnslippe syndens straff, å ha tro i Herren Jesus Kristus. Gud var kjærlighet i Det gamle Testamentets tider, og likevel ble Israels barn straffet for sine overtredelser. Gud er kjærlighet også i dag, men han åpner ikke dører for å sette fri den som blir straffet for sine forbrytelser. Det er ikke mer enn samfunnets rettferdige behandling for å beskytte seg selv mot urett som blir begått; og selv himmelen ville ikke være trygt eller attråverdig dersom det ikke var noen beskyttelse mot synden. Det kan synes som om Gud skylder dette til de trofaste troende, at de ugudelige blir atskilt fra de hellige, og det vil være et hån både mot Guds rettferdighet og ærbarhet dersom Han skulle tillate de urettferdige og ugudelige som forkastet Jesus Kristus å evig ta del i det som Gud har "beredt for dem som elsker ham" (1.Kor 2.9). Den naturlige og uunngåelige følge av synden er straff. Selv om foreldre refser sine barn på en passende måte så er ikke deres kjærlighet til dem mindre av den grunn. Synden dømmer like sikkert som ild brenner, og Gud er berettiget til å sette i verk den udødelige lov at "det et menneske sår, det skal han også høste" (Gal 6.7).

Helvete - et virkelig sted for fremtidig straff

Noen mennesker beskjeftiger seg med mange ønskelige og lengselsfulle forestillinger omkring helvete. Det har blitt sagt at helvetes ild er det samme som samvittighetens kval. Andre sier at helvete ganske enkelt er graven. Det rår ikke tvil om at samvittighetens pine vil være tatt med i fortapelsens evige straff, selv om helvete ikke bare vil være samvittighetens kval. Det er like mye vranglære å si at helvete bare er graven. Når den ufrelste rike mann døde, gikk han til dødsriket og ropte: "Jeg lider svær pine i denne ilden" (Luk 16.24). Her ser vi tydelig at han ikke bare var i graven, og når vi har sett at "Pinens sted" vil være en forsmak på Helvete forstår vi at sistnevnte vil være et sted hvor de ugudelige skal være i full bevissthet. Den rike mann hadde fem brødre som han ønsket skulle bli frelst for at ikke de også skulle komme til dette pinens sted (vi legger merke til at det står dette pinens sted, underforstått at det finnes et kommende eller annet sted med pine, som er helvete). Dersom hans fem brødre ville ha angret, omvendt seg og blitt frelst, ville ikke deres omvendelse ha beskyttet dem fra graven, fordi "det er menneskenes lodd én gang å dø" (Heb 9.27). Anger og omvendelse vil bevare en fra helvete, men aldri fra graven. Legemet til alle mennesker, bortsett fra de troende som lever når Kristus kommer i skyen, vil bli støv igjen. Legemet til den rike mann var dødt, men han visste at hans sjel var på et virkelig sted og ikke bare i en åndelig tilstand. Vi ser av dette at helvete ikke er graven. Legg merke til bruken av ordet "ild" som betegner at helvetes ild er like virkelig som selve stedet. Gjentatte ganger talte vår Herre og apostlene om helvetes ild. Her følger noen skriftsteder:

"Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild" (Matt 5.22).

"Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden." (Matt 7.19) "Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner". (Matt 13.41-42)

"Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild." (Matt 18.8-9)

Så skal han si til dem på venstre side: "Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler" (Matt 25.41)

"Hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner." (Mark 9.44)

"Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden." (Luk 16.24)

"Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium." (2.Tess 1.8)

"Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag, likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i ild." (Jud v.6-7).

"Da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne." (Åp 14.10)

"Derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og hungersnød. Hun skal bli oppbrent med ild. For sterk er Gud herren, som dømte henne." (Åp 18.8)

"Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegn hadde forført dem som tok dyrets Merke og tilbad dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel." (Åp 19.20)

"Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet." (Åp 20.10)

"Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble kastet i ildsjøen." (Åp 20.14-15)

"Men de feige og vantro og vanhellige og mordere og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere - deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død." (Åp 21.8)

Du kan granske disse utsagn og tro på dem eller du kan overse dem. Du kan tro at Bibelen gjelder også i dag, eller du kan le av den som et litt gammeldags dogme. Men i dag står du ansikt til ansikt med uforanderlige vitnesbyrd i Guds Ord som vil overleve himmel og jord. Din vantro kan ikke motbevise eller forandre dem. Når det kjødelige legemet til den ugudelige forlater dommen ved den store hvite trone, vil han gå inn til et virkelig helvete med ild. Den ugudelige vil dø legemlig atter en gang og blir kalt for den annen død i Skriften (Åp 20.14 og 21.8), men de vil allikevel eksistere ulegemlig og være ved full bevissthet i helvete til evig tid. Jesus sa: "Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse" (Joh 5.28-29). Hvilken del av mennesket er i graven? Vi er alle enig i at dette er legemet. Derfor kan vi stole på Kristi kunngjøring at den del av mennesket som er lagt i graven vil komme ut igjen for å bli fordømt og forkastet for evig tid.

Vil fremtidens straff være uendelig

Ved døden blir den evigvarende tilstand til hver enkelt person fastsatt og er ugjennkallelig.

Ordene "evig", "evinnelig", "i all evighet", "for alltid" og "til evig tid" uttrykker en uendelig og tidløs varighet. Det nye Testamentets anvendelse av disse uttrykkene angir hvordan evigheten er. Det er urimelig å anta at det er en evig himmel men ikke et evig helvete. Evig pine er like mye sannhet av Guds Ord som den evige belønning for de rettferdige, Jesus sa: "Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv" (Matt 25.46). Den rettferdiges liv er evig men således er også den ugudeliges pine evig. Bibelen sier at frelsen er evig (Hebr 5.9), livet er evig (Joh 6.54), forløsningen er evig (Heb 9.12), og de helliges arv er evig . Men den sier også at helvetes ild er evig (Matt 18.8; Jud v.7), helvetes lenker er evig (Jud v.6), mørkets natt er evig og pinen er i all evighet (Åp 20.10). Straffen til de ugudelige og livet til de rettferdige er av samme varighet; "i all evighet":

Bibelen gir oss ingen pekepinn om hvor helvete er, men vi trenger ikke å vite det. Det er tilstrekkelig å si at helvete er et beredt sted, og vil oppleves og føles i evighet av hver ufrelstes synders liv.

Dersom de rettferdiges oppstandelse er til LIV, så må de ugudeliges oppstandelse være til FORTAPELSE (Joh 5.28-29). Det er to vers i 1.Kor 15, det 37. og 38, som kaster lys over det ovenstående - "Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn - om det nå er av hvete eller av ET ANNET SLAG. Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frø slag får sitt EGET LEGEME". Det er en lov i den naturlige verden, at - "Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden" (Gal 6.7-8). Et menneske kan ikke så ugress og høste hvete. Hvert frø har sitt eget legeme. Dersom et menneske dør i Kristus, kan han ikke reises opp i en Kristus-lik oppstandelse. Forskjellen mellom LIVETS oppstandelse og FORTAPELSENS oppstandelse, med hensyn til karakter, kan intet menneskelig språk beskrive. De er så fjernt fra hverandre som Himmelen er fra Helvete. Kjære leser, til hvilke av disse oppstandelser vil du oppreises?

Det har vært innvendt at dersom alle døde som noensinne har levd eksisterte på samme tid, ville det ikke ha vært plass til alle. Men som vi har sett skal de ikke oppstå på samme tid, for de rettferdige skal oppreises og bli tatt bort fra jorden 1000 år før de ugudelige. Men anta at de nå skulle det. Hele verdens befolkning er nå 6.000.000.000 (i 1990 var den 5.200.000.000). En generasjon blir vanligvis regnet som 33 år. Anta at det var 6.000.000.000 på jorden i Adams' dager, og at mange hadde dødd hvert 33. år siden, dette ville utgjøre de døde opp til 2000 e.Kr., 4000 år f.Kr + 2000 år e.Kr. = 6000 år delt på 33 = 181 generasjoner på 6.000.000.000 mennesker hver = 1.092.000.000.000 døde mennesker, som, hvis de ble oppreist samtidig og hver gitt en kvadratmeter å stå på, ville det være plass nok for dem bare i Norge og Sverige til sammen.


Til innholdsoversikten

Til startsiden