Kapittel III
SATAN


Det er mange som benekter Satans eksistens. De hevder at det som vi kaller Satan bare er "ondskapens lov". At dette onde er en slags sykdom, en umerkelig gjenstand som svever rundt i atmosfæren og angriper folks hjerter under visse omstendigheter. Satans eksistens kan ikke bestemmes etter menneskers oppfatninger. Den eneste informasjonskilde vi har er Bibelen. Dette er grunnen til at Satan prøver å bringe Bibelen (Guds Ord) i vanry. Han er ikke ondskapens lov; han er en person.

"Vær edru, våk. Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke" (1.Pet 5.8). "Han går omkring, han brøler, han skal bli bundet" (Åp 20.1-3). Dette kan ikke sies om ondskapens lov. Han har mange navn - Satan, djevelen, Belsebub, Belial, motstander, dragen, slangen. Han er nevnt med et eller annet av disse navnene 174 ganger i Bibelen.

Han er en stor makthaver i himmelen. Han er "Høvdingen over luftens makter" (Ef 2.2), "denne verdens gud" (2.Kor 4.4), men han er ikke denne verdens Gud, for det tilhører dens skaper - Gud. Jorden er Herrens og alt den frembringer. Satan er gud for verdens systemer på den bebodde jord. Disse verdenssystemene innbefatter handelsvirksomhet, samfunnsliv, politikk og religion. Satan er overhodet for mørkets makter i den åndelige verden (Ef 6.11,12), og hans stilling er så opphøyet at til og med erkeengelen Mikael ikke tør å krenke ham (Jud 9). Så mektig er han at et menneske ikke kan motstå ham med hell uten ved guddommelig hjelp.

 1. Hans opprinnelse.

Dette er mer eller mindre tildekket i mystikk. En ting er sikkert, han er et skapt vesen, av det ypperste slag. Han var før sitt fall Den salvede kjerub med dekkende vinger. Det vil si at han var vokteren eller beskytter av Guds trone. Han var fullkommen på alle sine måter fra den dag han ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet hos ham. Han var full av visdom og fullkommen i skjønnhet, men det var hans skjønnhet som ble årsak til den stolthet som førte til hans fall. Han var bekledd med de mest sjeldne og verdifulle edelstener, karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, alt innvevd med gull. Han bodde i Eden, Guds hage.

Dette viser trolig ikke til det jordiske Eden, men til Guds paradis i det høye, for Satan bodde på Guds hellige fjell. Alt dette leser vi i Esekiel 28.11-19, hvor profeten har et forhåndssyn av Antikrist under tittelen kongen av Tyrus, og ettersom antikrist vil være en inkarnasjon av Satan, beskriver profeten her Satans opprinnelige herlighet, hvorfra han falt. Det har til nå aldri vært en slik konge av Tyrus som her er beskrevet. Grunnen til Satans fall beskrives i Jes 14.12-20. Han kalles der - Lucifer, morgenrødens sønn. Dette var hans ærefulle tittel da han ble skapt, og denne vår verden ble skapt, på den tid da - Alle morgenstjerner jublet (trolig andre ærerike skapte regjerende skapninger, som ham selv), og alle Guds sønner (engler) ropte av fryd (Job 38.7).

Det er verdt å merke seg at den som blir kalt Lucifer, morgenrødens sønn, blir i vers fire (Jes 14.4), også kalt konge av Babylon. Ettersom det aldri har vært en konge av Babylon lik den som her blir gjengitt, må beskrivelsen være av en fremtidig konge av Babylon. Og ettersom Antikrist vil ha den gjenoppbygde byen Babylon som sin hovedstad , er dette trolig et forhåndssyn som profeten har av Antikrist, legemliggjort av Lucifer eller Satan i de dager da han skal bli konge av Babylon. Noen mener at da denne verden ble skapt og gjort klar for beboelse, ble Satan satt til å styre over den, og det var da, som Jesaias erklærer, at Satan sa i sitt hjerte - Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner (de andre styrende makter) vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik den høyeste (Jes 14.13-14). Og det var pga denne overmodige handling at den jord som var til før Adams dager ble et kaos, og øde og tom, som beskrevet i 1.Mos 1.2. Det hebraiske ordet som beskriver at Lots hustru BLE en saltstøtte når hun så seg tilbake (1.Mos 19.26), er det samme ordet som er oversatt "VAR" i forbindelsen med at "jorden VAR øde og tom". Slik kan vi si at det vil være riktig å si at "joden BLE øde og tom".

Dette vil berettige kravet fra Satan om at denne verden tilhører ham, og at han hadde "rett og makt" til å tilby denne verdens riker til Kristus, hvis bare han ville anerkjenne Satans overherredømme (Matt 4.8,9). Dette forklarer også den vedvarende krig som Satan fører mot den Allmektige for å gjenvinne sin eiendomsrett over jorden.

Da Satan ikke lenger var villig til å styre den opprinnelige jord som en underordnet, og besluttet å styre den uavhengig av Gud, satte han sin egen vilje i opposisjon til Guds vilje. Dette var forræderi. Det var SYND og opprinnelsen til synd. Ved å opphøye seg selv slik i forhold til Gud, ble Lucifer SATAN, for Satan betyr motstander. For å rettferdiggjøre seg selv anklaget han Gud. Ved å beskylde Gud ble han DJEVELEN, for djevel står for anklager. Slik ble Lucifer både Satan og djevelen. Dette gir svaret på spørsmålet - Hvorfor skapte Gud en djevel? Han skapte ham ikke, han ble dette av seg selv. Dette fører oss til det vi kan kalle:

ONDSKAPENS GÅTE

Gud skapte ikke ondskap. Et godt tre kan ikke bære dårlige frukter og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter (Matt 7.15-18). Hvis Gud ikke skapte ondskap; hvordan oppsto den da? Det er ikke tilstrekkelig å si - En fiende har gjort dette, for da vil spørsmålet reise seg Hvem skapte fienden? Hvis Satan i sitt eget hjerte ikke var opphavet til ondskapen, da måtte den ha blitt innpodet i hans hjerte fra en kilde utenfra. Dette ville ha krevd sameksistens av det gode og det onde i universet, og frarøve Gud hans suverenitet. Noen hevder at ondskap er nødvendig for å utvikle og fullkommengjøre frie og selvstendige mennesker. Hvis dette skulle være riktig da måtte ondskapen ha hatt en begynnelse og vært Guds hensikt, for alle Guds skapninger ble skapt som frie, selvstendige vesener. Hvis Gud hadde skapt dem annerledes ville de bare ha vært marionetter uten egen vilje. Selv om det kan være riktig at det å overkomme ondskap utvikler karakteren, er det ikke sant at ondskap er nødvendig for en slik utvikling. Å være et fritt og selvstendig menneske forutsetter at en har valgets mulighet. Da Gud skapte englene, og alle de hellige vesener som han opprinnelig skapte, var det ingen synd eller ondskap i universet. Men som frie, selvstedige vesener hadde de valgets mulighet, ikke mellom det gode og det onde, men mellom å følge Guds vilje eller sin egen vilje. Så lenge som Satan (Lucifer) valgte Guds vilje, var det ingen ondskap i universet, men det øyeblikk han valgte å følge sin egen vilje, falt han, og ved å overtale andre til å følge ham innførte han ondskap i universet. Roten til synd er SELVISKHET, og da Satan sa - Til himmelen vil jeg stige opp, (fra den opprinnelige jord, som han regjerte over) høyt over Guds stjerner vil jeg reise MIN TRONE (andre regjerende makter)... jeg vil stige opp over skyenes topper, JEG VIL GJØRE MEG LIK DEN HØYESTE (Jes 14.12-14). Således ble Satan skyldig i FORRÆDERI, og startet et OPPRØR MOT GUDS STYRE (HERREDØMME) som ikke vil ta slutt før han og alle hans tilhengere blir kastet i ildsjøen for å tilbringe evigheten der.

 2. Hans nåværende tilholdssted.

Den vanlige oppfatning er at Satan og hans engler er innesperret i Helvete eller på pinens sted i dødsriket. Det er ikke tilfelle. Englene beskrevet i 2.Pet 2.4 og Jud 6 som ikke tok vare på sin høye stand og som holdes i varetekt i evige lenker under mørket, er ikke Satans engler. De er en spesiell gruppe engler hvis synd forårsaket vannflommen. De er de åndene i varetekt som Peter omtaler i 1.Pet 3.18-20. Se kapitlet.

Satan og hans engler er i frihet. Vi leser i det første og andre kapitel av Jobs bok at det var skikk på Jobs tid at Guds sønner (engler) fremtrådte på fastsatte tider for Guds nærvær for å gjøre regnskap for sin forvaltning, og at Satan alltid viste seg med dem.

Da Herren spurte Satan - Hvor kommer du fra? svarte han "Jeg har flakket omkring på jorden" (Job 1.7; 2.2). Satan var således i frihet på jorden og hadde tilgang til Gud, og var ikke blitt kastet ut av himlene på Jobs tid, 2000 f.Kr. Mange omtaler Satan som om han ble kastet ut av himlene på Adam og Evas tid og grunngir sin beskrivelse på Åp 12.7-12. Men ettersom hele åpenbaringsboken er en profeti om de kommende ting og dette var framtid på apostelen Johannes' tid, hadde ikke Satan blitt kastet ut av himlene frem til denne tid, i år 96 e.Kr. Og ettersom han ikke er blitt kastet ut siden, må han fremdeles være i frihet i det himmelske og på jorden.

 3. Hans rike.

Satan er en konge og har et rike. Dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv; hvorledes kan da hans rike bli stående? (Matt 12.24-30). For vi har ikke en kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef 6.12). Av dette ser vi at hans rike består av makter, myndigheter, verdens herrer i mørket og ondskapens åndehær i himmelrommet. Disse myndigheter blir styrt av fyrster som kontrollerer visse nasjoner på vår jord, som i profeten Daniels dager, da en himmelsk budbringer ble sendt til Daniel, men ble forhindret i tre uker fra å nå ham av fyrsten av Persias rike (dvs Satans regjerende fyrste av Persia), inntil erkeengelen Mikael kom til hans unnsetning (Dan 10.10-14).

 4. Hans fremgangsmåter.

a. Han er denne verdens forfører.

Med "denne verden" siktes det til alle som tilhører det sataniske system. Alle dem som er viklet inn i Satans garn. Vi vet at vi er av Gud, og hele verden (det sataniske system) ligger i det onde (1.Joh 5.19). Satan bedrar ved å forblinde verdens øyne. Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt i hvem denne verdens gud (Satan) har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem (2.Kor 4.3,4). Til dette formål har Satan sine predikanter som forkynner et annet evangelium (Gal 1.6-9). Dette evangelium er djevelens lærdommer (1.Tim 4.1). Han er opphavsmannen til den store vranglære.

Når Peter taler om de siste tider, sier han - Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet (2.Pet 2.1,2). Disse falske lærere vil finnes på alle kanter. Det er dem som benekter jomfrufødselen, guddommelighet, legemets oppstandelse og Herren Jesu Kristi personlige gjenkomst før 1000-årsriket. Satan er svært listig i sine fremgangsmåter, og var det mulig ville han forføre selv de utvalgte. Han kjenner til alle Skriftens store områder som er av allmenn betydning for menneskeheten, og han er altfor slu til å angripe dem åpent, så han bedrar dem med falske læresetninger. Han forsøker å rane menigheten for sitt velsignede håp om Herrens gjenkomst, ved å blande inn masse falsk lære og tidsrammer som vi ser hos bl.a syvendedags adventister og Jehovas Vitner. For å hindre menneskeheten fra å vende seg til Herren for helbredelse, har han oppfunnet systemene med Christian Science og New Age. For å tilfredsstille det menneskelige sinns trang til å forstå hva som foregår i den åndelige verden, har Satan oppfunnet spiritisme. Og da interessen for den begynte å avta, gjenopplivte han den under navnet psykisk vitenskap. Dette inneholder alle variasjoner av okkultisme slik som synskhet, yoga, hypnose, new-age, astrologi, ufologi m.fl, bare for å nevne noen. Systemet har eksistert fra de tidligste tider og har den absolutte fordømmelse fra Bibelen. "Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og for disse motbydelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg" (5.Mos 18.10-12). Spiritisme er bare et annet navn på avgudsdyrkelse, og alle utøvelser er enten forfalskninger eller demoniske. Christian Science lærer at det finnes en slik ting som ond dyrisk magnetisme ved hvilket en person kan hjemsøke en annen. Det er bare et annet navn på satanisme. De som holder på med spiritisme eller psykisk vitenskap, risikerer å få sin forstand formørket og bli underlagt demoners makt. Da Satan forsto at han ikke kunne slå ut menigheten med vold og forfølgelse, forandret han taktikk og prøver nå å forføre den (menigheten) til å tilpasse seg verden, og forsøke å forberede en tidsalder som Gud har dømt til undergang. Hans nåværende plan er å bygge en strålende sivilisasjon, og han har forledet menigheten til å tro at den kan frembringe 1000-årsriket, uten Kristus, ved å forbedre samfunnet. Hans håp er at evangeliet om sosial bistand vil erstatte nådens evangelium, og ved å avlede kristne menneskers oppmerksomhet mot uviktige ting, vil de forsømme hovedarbeidet med å redde sjeler, og slik forsinke verdens evangelisering og dermed utsette Herrens gjenkomst. Han vet nemlig at han skal sperres inne i den bunnløse avgrunnen i 1000 år når Kristus kommer.

b. Han er motstander av Guds folk.

Kampen mellom det gode og onde, som er nedtenget i Bibelen fra 1.Mos 3.15 til og med Åp 20.10, er meget gripende og interessant lesening. Satan frister Eva. Hun spiser, og Adam med henne. Resutaltet blir syndefallet. De blir begge kastet ut av Eden. Satan innlater seg med Kain. Resultat Abel blir myrdet. På Satans tilskyndelse gifter Guds sønner seg med menneskedøtrene. Resultatet blir syndefloden. Etter at Noa er reddet fra flommen blir han fristet til å drikke, gir etter, og en forbannelse kommer over ham. Menneskene blir mange og Satan fyller deres hjerter med stolthet og innbilskhet. Babels tårn blir bygget, resultat - språkforvirringen, og rasens enhet brutt i stykker. Så kaller Gud Abraham, gjennom hvem den lovede kvinnens ætt, den annen Adam skulle komme som skulle knuse Satans hode. Nå begynner striden for alvor. Vi har bare plass her til kun å antyde. Først tukler Satan med Saras livmor. Deretter når Isak er født, prøver han å få ham drept ved sin fars hånd på fjellet Moriah. Han lager til fiendskap mellom Esau og Jakob, idet han håper at tragedien med Kain og Abel vil gjenta seg. Så får han Potifars hustru til å friste Josef, for å prøve å få ham av veien. Da tiden for Moses fødsel nærmer seg, Israels redning, beordre det at alle jødiske guttebarn skulle drepes ved fødselen. Davids synd var også Satans verk, og på et tidspunkt var den kongelige ætt innsnevret til et barn (2.Krøn 2.4-17; 22.10-12). Fortellingene er mange og gjennom hele Bielen ser vi at Satan er i virksomhet for å forsøke å tilintetgjøre Guds plan for menneskehetens forløsning.

Da tiden kom for Kristi fødsel, var det Satan som inspirerte Herodes til å drepe alle guttebarn under to år i Betlehem . Det var Satan som prøvde å overvinne Kristus da han var svak etter faste i ødemarken, og som fristet Kristus til å kaste seg ned fra templets tårn. Folkets forsøk på å kaste ham ned fra en fjelltopp ved Nasaret og de to stormene på Gallileasjøen var alle Satans forsøk på å ødelegge Kristus. Da dette mislykkes fornyet Satan sin strid ved prestene og fariseerne, og lykkedes til slutt i å få Judas til å selge sin Herre. Deretter i Getsemanes skygger forsøkte han å drepe Kristus ved fysisk svekkelse før han kunne nå korset. Da Kristus var korsfestet trodde Satan at han hadde vunnet, men da Kristus sto opp fra de døde, kjente Satans raseri ingen grenser. På alle mulige måter bestred Satan og hans engler Kristi himmelfart, og historien om den kristne menighet er en eneste lang historie om den ustyrlige konflikt mellom Satan og Guds folk.

Når Paulus skriver til Tessalonikerne sier han: fordi vi gjerne ville komme til dere - jeg, Paulus, både en gang og to ganger - men SATAN hindret oss (1.Tess 2.18). Til og med Paulus' torn i kjødet var anbrakt der av Satan for å hemme ham.

 5. Hans utkastelse fra himlene.

Som vi har sett har Satan fremdeles sitt tilholdssted i himlene, og har adgang til Gud. Men tiden vil komme da han skal bli kastet ut av himlene. Det blir beskrevet i Åp 12.7-17. "Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud,og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt" (Åp 12.7-10). Mens Satan har vært brødrenes anklager til alle tider, viser sammenhengen at det vises til den jødiske rest (Kristi brødre), som under de første tre og et halvt år av trengselstiden (for Satan blir kastet ut av himmelen i midten av den siste uke, eller trengselstid) vil gjennomgå stor forfølgelse og dø som martyrer. Det vises til dem i Åp 6.9-11 som de sjeler som var myrdet for Guds ords skyld, og vi blir her fortalt (Åp 12.11) at de har seiret ved Lammets blod og det ord de vitnet, og døde som martyrer for de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. Ettersom de seiret ved Lammets blod må tidspunktet for deres seier være senere enn Kristi blods-utgytelse på Golgata, dvs, at Satan, ifølge denne opptegnelse, ikke kunne ha blitt kastet ut av himlene før Kristi korsfestelse. Da Jesus sa - Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn (Luk 10.18, viste han ikke til noe tidligere Satans fall, men det var et profetisk utsagn, ved å foregripe hans fremtidige fall, når han vil bli kastet ut av himlene ved erkeengelen Mikael. Som videre bevis for tiden for Satans utkastelse forteller profeten Daniel at det vil være ved trengselstiden (den store trengsel), som skal komme over Daniels folk, jødene - for det er på den tid at Mikael den store fyrste skal stå frem og de skal bli frelst (Dan 12.1).

Og som ytterligere bevis for at utkastelsen av Satan ikke hendte før syndefallet i Eden, blir vi fortalt at det skjer etter fødselen og bortrykkelsen av guttebarnet (Kristus) (Åp 12.5), at jorden skal være full av innbyggere, dvs, tett befolket, og at Satan vil være i stor vrede fordi han vet at han bare har en liten tid (3 1/2 år), til å fullføre sitt djevelske verk (åp 12.12).

 6. Hans legemliggjøring.

Når Satan blir kastet ut av himmelen og ned på jorden, vil han legemliggjøre seg i Antikrist, men dette skal vi komme litt tilbake til senere.

 7. Hans dom.

Når Kristus vender tilbake til Oljeberget ved slutten av trengselsperioden, skal dyret og den falske profet bli kastet levende i ildsjøen, og en engel fra himmelen vil gripe Satan og binde ham med en stor lenke, som allerede er smidd, og kaste ham i avgrunnen hvor han må være i 1000 år (Åp 20.1-3). Ved slutten av denne tiden skal han løses for en kort tid, og så sammen med sine engler, demoner, og de menneskene som er kommet i hans makt skal han kastes i ildsjøen som er beredt for ham fra gammel tid av (Åp 20.7-10; Matt 25.41)

 

Undersåtter av Satans rike er -

a. Engler. Ikke de englene som ikke tok vare på sin høye stand og som er i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag (Jud 6), men englene som er i frihet, og som er sammen med Satan i himlene (Åp 12.9), og som sammen med ham, vil bli kastet i ildsjøen som er beredt for Djevelen og hans engler (Matt 25.41; Åp 20.10).

b. Demoner. Det finnes kun en djevel. Hvor ordet djevler forekommer i det Nye Testamentet skulle vi erstatte det med ordet demoner. Disse demonene er en rase eller gruppe bestående av legemsløse ånder, som mange antar er åndene til dem som levde i en epoke før Adams tid, og som igjen forsøker å bli legemlige ved å ta bolig i mennesker. Dette vet vi de kan gjøre under visse forhold. Demonbesettelse var vanlig på Kristi tid. Disse demonene er ugudelige, urene, ondsinnede og har makt til å forstyrre både kropp og sinn (Matt 12.22; 15.22; Luk 4.35; 8.26-36; 9.42). De er de tjenende ånder (i magien) og heksene i det Gamle Testamentet, og de forførende ånder som Paulus advarer Timoteus om (1.Tim 4.1).

c. Ugjenfødte mennesker. Alle ugjenfødte mennesker er Satans undersåtter. Jesus kaller ugresset for den ondes barn (Matt 13.38), og Han sa til de fariseeriske jødene at deres far var djevelen (Joh 8.44).

Det er mange som benekter Satans eksistens. De hevder at det som vi kaller Satan bare er "ondskapens lov". At dette onde er en slags sykdom, en umerkelig gjenstand som svever rundt i atmosfæren og angriper folks hjerter under visse omstendigheter. Satans eksistens kan ikke bestemmes etter menneskers oppfatninger. Den eneste informasjonskilde vi har er Bibelen. Dette er grunnen til at Satan prøver å bringe Bibelen (Guds Ord) i vanry. Han er ikke ondskapens lov; han er en person.

"Vær edru, våk. Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke" (1.Pet 5.8). "Han går omkring, han brøler, han skal bli bundet" (Åp 20.1-3). Dette kan ikke sies om ondskapens lov. Han har mange navn - Satan, djevelen, Belsebub, Belial, motstander, dragen, slangen. Han er nevnt med et eller annet av disse navnene 174 ganger i Bibelen.

Han er en stor makthaver i himmelen. Han er "Høvdingen over luftens makter" (Ef 2.2), "denne verdens gud" (2.Kor 4.4), men han er ikke denne verdens Gud, for det tilhører dens skaper - Gud. Jorden er Herrens og alt den frembringer. Satan er gud for verdens systemer på den bebodde jord. Disse verdenssystemene innbefatter handelsvirksomhet, samfunnsliv, politikk og religion. Satan er overhodet for mørkets makter i den åndelige verden (Ef 6.11,12), og hans stilling er så opphøyet at til og med erkeengelen Mikael ikke tør å krenke ham (Jud 9). Så mektig er han at et menneske ikke kan motstå ham med hell uten ved guddommelig hjelp.

 

1. Hans opprinnelse.

Dette er mer eller mindre tildekket i mystikk. En ting er sikkert, han er et skapt vesen, av det ypperste slag. Han var før sitt fall Den salvede kjerub med dekkende vinger. Det vil si at han var vokteren eller beskytter av Guds trone. Han var fullkommen på alle sine måter fra den dag han ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet hos ham. Han var full av visdom og fullkommen i skjønnhet, men det var hans skjønnhet som ble årsak til den stolthet som førte til hans fall. Han var bekledd med de mest sjeldne og verdifulle edelstener, karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, alt innvevd med gull. Han bodde i Eden, Guds hage.

Dette viser trolig ikke til det jordiske Eden, men til Guds paradis i det høye, for Satan bodde på Guds hellige fjell. Alt dette leser vi i Esekiel 28.11-19, hvor profeten har et forhåndssyn av Antikrist under tittelen kongen av Tyrus, og ettersom antikrist vil være en inkarnasjon av Satan, beskriver profeten her Satans opprinnelige herlighet, hvorfra han falt. Det har til nå aldri vært en slik konge av Tyrus som her er beskrevet. Grunnen til Satans fall beskrives i Jes 14.12-20. Han kalles der - Lucifer, morgenrødens sønn. Dette var hans ærefulle tittel da han ble skapt, og denne vår verden ble skapt, på den tid da - Alle morgenstjerner jublet (trolig andre ærerike skapte regjerende skapninger, som ham selv), og alle Guds sønner (engler) ropte av fryd (Job 38.7).

Det er verdt å merke seg at den som blir kalt Lucifer, morgenrødens sønn, blir i vers fire (Jes 14.4), også kalt konge av Babylon. Ettersom det aldri har vært en konge av Babylon lik den som her blir gjengitt, må beskrivelsen være av en fremtidig konge av Babylon. Og ettersom Antikrist vil ha den gjenoppbygde byen Babylon som sin hovedstad , er dette trolig et forhåndssyn som profeten har av Antikrist, legemliggjort av Lucifer eller Satan i de dager da han skal bli konge av Babylon. Noen mener at da denne verden ble skapt og gjort klar for beboelse, ble Satan satt til å styre over den, og det var da, som Jesaias erklærer, at Satan sa i sitt hjerte - Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner (de andre styrende makter) vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik den høyeste (Jes 14.13-14). Og det var pga denne overmodige handling at den jord som var til før Adams dager ble et kaos, og øde og tom, som beskrevet i 1.Mos 1.2. Det hebraiske ordet som beskriver at Lots hustru BLE en saltstøtte når hun så seg tilbake (1.Mos 19.26), er det samme ordet som er oversatt "VAR" i forbindelsen med at "jorden VAR øde og tom". Slik kan vi si at det vil være riktig å si at "joden BLE øde og tom".

Dette vil berettige kravet fra Satan om at denne verden tilhører ham, og at han hadde "rett og makt" til å tilby denne verdens riker til Kristus, hvis bare han ville anerkjenne Satans overherredømme (Matt 4.8,9). Dette forklarer også den vedvarende krig som Satan fører mot den Allmektige for å gjenvinne sin eiendomsrett over jorden.

Da Satan ikke lenger var villig til å styre den opprinnelige jord som en underordnet, og besluttet å styre den uavhengig av Gud, satte han sin egen vilje i opposisjon til Guds vilje. Dette var forræderi. Det var SYND og opprinnelsen til synd. Ved å opphøye seg selv slik i forhold til Gud, ble Lucifer SATAN, for Satan betyr motstander. For å rettferdiggjøre seg selv anklaget han Gud. Ved å beskylde Gud ble han DJEVELEN, for djevel står for anklager. Slik ble Lucifer både Satan og djevelen. Dette gir svaret på spørsmålet - Hvorfor skapte Gud en djevel? Han skapte ham ikke, han ble dette av seg selv. Dette fører oss til det vi kan kalle:

ONDSKAPENS GÅTE

Gud skapte ikke ondskap. Et godt tre kan ikke bære dårlige frukter og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter (Matt 7.15-18). Hvis Gud ikke skapte ondskap; hvordan oppsto den da? Det er ikke tilstrekkelig å si - En fiende har gjort dette, for da vil spørsmålet reise seg Hvem skapte fienden? Hvis Satan i sitt eget hjerte ikke var opphavet til ondskapen, da måtte den ha blitt innpodet i hans hjerte fra en kilde utenfra. Dette ville ha krevd sameksistens av det gode og det onde i universet, og frarøve Gud hans suverenitet. Noen hevder at ondskap er nødvendig for å utvikle og fullkommengjøre frie og selvstendige mennesker. Hvis dette skulle være riktig da måtte ondskapen ha hatt en begynnelse og vært Guds hensikt, for alle Guds skapninger ble skapt som frie, selvstendige vesener. Hvis Gud hadde skapt dem annerledes ville de bare ha vært marionetter uten egen vilje. Selv om det kan være riktig at det å overkomme ondskap utvikler karakteren, er det ikke sant at ondskap er nødvendig for en slik utvikling. Å være et fritt og selvstendig menneske forutsetter at en har valgets mulighet. Da Gud skapte englene, og alle de hellige vesener som han opprinnelig skapte, var det ingen synd eller ondskap i universet. Men som frie, selvstedige vesener hadde de valgets mulighet, ikke mellom det gode og det onde, men mellom å følge Guds vilje eller sin egen vilje. Så lenge som Satan (Lucifer) valgte Guds vilje, var det ingen ondskap i universet, men det øyeblikk han valgte å følge sin egen vilje, falt han, og ved å overtale andre til å følge ham innførte han ondskap i universet. Roten til synd er SELVISKHET, og da Satan sa - Til himmelen vil jeg stige opp, (fra den opprinnelige jord, som han regjerte over) høyt over Guds stjerner vil jeg reise MIN TRONE (andre regjerende makter)... jeg vil stige opp over skyenes topper, JEG VIL GJØRE MEG LIK DEN HØYESTE (Jes 14.12-14). Således ble Satan skyldig i FORRÆDERI, og startet et OPPRØR MOT GUDS STYRE (HERREDØMME) som ikke vil ta slutt før han og alle hans tilhengere blir kastet i ildsjøen for å tilbringe evigheten der.

 

2. Hans nåværende tilholdssted.

Den vanlige oppfatning er at Satan og hans engler er innesperret i Helvete eller på pinens sted i dødsriket. Det er ikke tilfelle. Englene beskrevet i 2.Pet 2.4 og Jud 6 som ikke tok vare på sin høye stand og som holdes i varetekt i evige lenker under mørket, er ikke Satans engler. De er en spesiell gruppe engler hvis synd forårsaket vannflommen. De er de åndene i varetekt som Peter omtaler i 1.Pet 3.18-20. Se kapitlet.

Satan og hans engler er i frihet. Vi leser i det første og andre kapitel av Jobs bok at det var skikk på Jobs tid at Guds sønner (engler) fremtrådte på fastsatte tider for Guds nærvær for å gjøre regnskap for sin forvaltning, og at Satan alltid viste seg med dem.

Da Herren spurte Satan - Hvor kommer du fra? svarte han "Jeg har flakket omkring på jorden" (Job 1.7; 2.2). Satan var således i frihet på jorden og hadde tilgang til Gud, og var ikke blitt kastet ut av himlene på Jobs tid, 2000 f.Kr. Mange omtaler Satan som om han ble kastet ut av himlene på Adam og Evas tid og grunngir sin beskrivelse på Åp 12.7-12. Men ettersom hele åpenbaringsboken er en profeti om de kommende ting og dette var framtid på apostelen Johannes' tid, hadde ikke Satan blitt kastet ut av himlene frem til denne tid, i år 96 e.Kr. Og ettersom han ikke er blitt kastet ut siden, må han fremdeles være i frihet i det himmelske og på jorden.

 

3. Hans rike.

Satan er en konge og har et rike. Dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv; hvorledes kan da hans rike bli stående? (Matt 12.24-30). For vi har ikke en kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef 6.12). Av dette ser vi at hans rike består av makter, myndigheter, verdens herrer i mørket og ondskapens åndehær i himmelrommet. Disse myndigheter blir styrt av fyrster som kontrollerer visse nasjoner på vår jord, som i profeten Daniels dager, da en himmelsk budbringer ble sendt til Daniel, men ble forhindret i tre uker fra å nå ham av fyrsten av Persias rike (dvs Satans regjerende fyrste av Persia), inntil erkeengelen Mikael kom til hans unnsetning (Dan 10.10-14).

 

4. Hans fremgangsmåter.

a. Han er denne verdens forfører.

Med "denne verden" siktes det til alle som tilhører det sataniske system. Alle dem som er viklet inn i Satans garn. Vi vet at vi er av Gud, og hele verden (det sataniske system) ligger i det onde (1.Joh 5.19). Satan bedrar ved å forblinde verdens øyne. Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt i hvem denne verdens gud (Satan) har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem (2.Kor 4.3,4). Til dette formål har Satan sine predikanter som forkynner et annet evangelium (Gal 1.6-9). Dette evangelium er djevelens lærdommer (1.Tim 4.1). Han er opphavsmannen til den store vranglære.

Når Peter taler om de siste tider, sier han - Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet (2.Pet 2.1,2). Disse falske lærere vil finnes på alle kanter. Det er dem som benekter jomfrufødselen, guddommelighet, legemets oppstandelse og Herren Jesu Kristi personlige gjenkomst før 1000-årsriket. Satan er svært listig i sine fremgangsmåter, og var det mulig ville han forføre selv de utvalgte. Han kjenner til alle Skriftens store områder som er av allmenn betydning for menneskeheten, og han er altfor slu til å angripe dem åpent, så han bedrar dem med falske læresetninger. Han forsøker å rane menigheten for sitt velsignede håp om Herrens gjenkomst, ved å blande inn masse falsk lære og tidsrammer som vi ser hos bl.a syvendedagsadventister og Jehovas Vitner. For å hindre menneskeheten fra å vende seg til Herren for helbredelse, har han oppfunnet systemene med Christian Science og New Age. For å tilfredsstille det menneskelige sinns trang til å forstå hva som foregår i den åndelige verden, har Satan oppfunnet spiritisme. Og da interessen for den begynte å avta, gjenopplivet han den under navnet psykisk vitenskap. Dette inneholder alle variasjoner av okkultisme slik som synskhet, yoga, hypnose, new-age, astrologi, ufologi m.fl, bare for å nevne noen. Systemet har eksistert fra de tidligste tider og har den absolutte fordømmelse fra Bibelen. "Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og for disse motbydelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg" (5.Mos 18.10-12). Spiritisme er bare et annet navn på avgudsdyrkelse, og alle utøvelser er enten forfalskninger eller demoniske. Christian Science lærer at det finnes en slik ting som ond dyrisk magnetisme ved hvilket en person kan hjemsøke en annen. Det er bare et annet navn på satanisme. De som holder på med spiritisme eller psykisk vitenskap, risikerer å få sin forstand formørket og bli underlagt demoners makt. Da Satan forsto at han ikke kunne slå ut menigheten med vold og forfølgelse, forandret han taktikk og prøver nå å forføre den (menigheten) til å tilpasse seg verden, og forsøke å forberede en tidsalder som Gud har dømt til undergang. Hans nåværende plan er å bygge en strålende sivilisasjon, og han har forledet menigheten til å tro at den kan frembringe 1000-årsriket, uten Kristus, ved å forbedre samfunnet. Hans håp er at evangeliet om sosial bistand vil erstatte nådens evangelium, og ved å avlede kristne menneskers oppmerksomhet mot uviktige ting, vil de forsømme hovedarbeidet med å redde sjeler, og slik forsinke verdens evangelisering og dermed utsette Herrens gjenkomst. Han vet nemlig at han skal sperres inne i den bunnløse avgrunnen i 1000 år når Kristus kommer.

b. Han er motstander av Guds folk.

Kampen mellom det gode og onde, som er nedtenget i Bibelen fra 1.Mos 3.15 til og med Åp 20.10, er meget gripende og interessant lesening. Satan frister Eva. Hun spiser, og Adam med henne. Resutaltet blir syndefallet. De blir begge kastet ut av Eden. Satan innlater seg med Kain. Resultat Abel blir myrdet. På Satans tilskyndelse gifter Guds sønner seg med menneskedøtrene. Resultatet blir syndefloden. Etter at Noa er reddet fra flommen blir han fristet til å drikke, gir etter, og en forbannelse kommer over ham. Menneskene blir mange og Satan fyller deres hjerter med stolthet og innbilskhet. Babels tårn blir bygget, resultat - språkforvirringen, og rasens enhet brutt i stykker. Så kaller Gud Abraham, gjennom hvem den lovede kvinnens ætt, den annen Adam skulle komme som skulle knuse Satans hode. Nå begynner striden for alvor. Vi har bare plass her til kun å antyde. Først tukler Satan med Saras livmor. Deretter når Isak er født, prøver han å få ham drept ved sin fars hånd på fjellet Moriah. Han lager til fiendskap mellom Esau og Jakob, idet han håper at tragedien med Kain og Abel vil gjenta seg. Så får han Potifars hustru til å friste Josef, for å prøve å få ham av veien. Da tiden for Moses fødsel nærmer seg, Israels redning, beordre det at alle jødiske guttebarn skulle drepes ved fødselen. Davids synd var også Satans verk, og på et tidspunkt var den kongelige ætt innsnevret til et barn (2.Krøn 2.4-17; 22.10-12). Fortellingene er mange og gjennom hele Bielen ser vi at Satan er i virksomhet for å forsøke å tilintetgjøre Guds plan for menneskehetens forløsning.

Da tiden kom for Kristi fødsel, var det Satan som inspirerte Herodes til å drepe alle guttebarn under to år i Betlehem . Det var Satan som prøvde å overvinne Kristus da han var svak etter faste i ødemarken, og som fristet Kristus til å kaste seg ned fra templets tårn. Folkets forsøk på å kaste ham ned fra en fjelltopp ved Nasaret og de to stormene på Gallileasjøen var alle Satans forsøk på å ødelegge Kristus. Da dette mislykkes fornyet Satan sin strid ved prestene og fariseerne, og lyktedes til slutt i å få Judas til å selge sin Herre. Deretter i Getsemanes skygger forsøkte han å drepe Kristus ved fysisk svekkelse før han kunne nå korset. Da Kristus var korsfestet trodde Satan at han hadde vunnet, men da Kristus sto opp fra de døde, kjente Satans raseri ingen grenser. På alle mulige måter bestred Satan og hans engler Kristi himmelfart, og historien om den kristne menighet er en eneste lang historie om den ustyrlige konflikt mellom Satan og Guds folk.

Når Paulus skriver til Tessalonikerne sier han: fordi vi gjerne ville komme til dere - jeg, Paulus, både en gang og to ganger - men SATAN hindret oss (1.Tess 2.18). Til og med Paulus' torn i kjødet var anbrakt der av Satan for å hemme ham.

 

5. Hans utkastelse fra himlene.

Som vi har sett har Satan fremdeles sitt tilholdssted i himlene, og har adgang til Gud. Men tiden vil komme da han skal bli kastet ut av himlene. Det blir beskrevet i Åp 12.7-17. "Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud,og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt" (Åp 12.7-10). Mens Satan har vært brødrenes anklager til alle tider, viser sammenhengen at det vises til den jødiske rest (Kristi brødre), som under de første tre og et halvt år av trengselstiden (for Satan blir kastet ut av himmelen i midten av den siste uke, eller trengselstid) vil gjennomgå stor forfølgelse og dø som martyrer. Det vises til dem i Åp 6.9-11 som de sjeler som var myrdet for Guds ords skyld, og vi blir her fortalt (Åp 12.11) at de har seiret ved Lammets blod og det ord de vitnet, og døde som martyrer for de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. Ettersom de seiret ved Lammets blod må tidspunktet for deres seier være senere enn Kristi blods-utgytelse på Golgata, dvs, at Satan, ifølge denne opptegnelse, ikke kunne ha blitt kastet ut av himlene før Kristi korsfestelse. Da Jesus sa - Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn (Luk 10.18, viste han ikke til noe tidligere Satans fall, men det var et profetisk utsagn, ved å foregripe hans fremtidige fall, når han vil bli kastet ut av himlene ved erkeengelen Mikael. Som videre bevis for tiden for Satans utkastelse forteller profeten Daniel at det vil være ved trengselstiden (den store trengsel), som skal komme over Daniels folk, jødene - for det er på den tid at Mikael den store fyrste skal stå frem og de skal bli frelst (Dan 12.1).

Og som ytterligere bevis for at utkastelsen av Satan ikke hendte før syndefallet i Eden, blir vi fortalt at det skjer etter fødselen og bortrykkelsen av guttebarnet (Kristus) (Åp 12.5), at jorden skal være full av innbyggere, dvs, tett befolket, og at Satan vil være i stor vrede fordi han vet at han bare har en liten tid (3 1/2 år), til å fullføre sitt djevelske verk (åp 12.12).

 6. Hans legemliggjøring.

Når Satan blir kastet ut av himmelen og ned på jorden, vil han legemliggjøre seg i Antikrist, men dette skal vi komme litt tilbake til senere.

 

7. Hans dom.

Når Kristus vender tilbake til Oljeberget ved slutten av trengselsperioden, skal dyret og den falske profet bli kastet levende i ildsjøen, og en engel fra himmelen vil gripe Satan og binde ham med en stor lenke, som allerede er smidd, og kaste ham i avgrunnen hvor han må være i 1000 år (Åp 20.1-3). Ved slutten av denne tiden skal han løses for en kort tid, og så sammen med sine engler, demoner, og de menneskene som er kommet i hans makt skal han kastes i ildsjøen som er beredt for ham fra gammel tid av (Åp 20.7-10; Matt 25.41)

 

Undersåtter av Satans rike er -

a. Engler. Ikke de englene som ikke tok vare på sin høye stand og som er i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag (Jud 6), men englene som er i frihet, og som er sammen med Satan i himlene (Åp 12.9), og som sammen med ham, vil bli kastet i ildsjøen som er beredt for Djevelen og hans engler (Matt 25.41; Åp 20.10).

b. Demoner. Det finnes kun en djevel. Hvor ordet djevler forekommer i det Nye Testamentet skulle vi erstatte det med ordet demoner. Disse demonene er en rase eller gruppe bestående av legemsløse ånder, som mange antar er åndene til dem som levde i en epoke før Adams tid, og som igjen forsøker å bli legemlige ved å ta bolig i mennesker. Dette vet vi de kan gjøre under visse forhold. Demonbesettelse var vanlig på Kristi tid. Disse demonene er ugudelige, urene, ondsinnede og har makt til å forstyrre både kropp og sinn (Matt 12.22; 15.22; Luk 4.35; 8.26-36; 9.42). De er de tjenende ånder (i magien) og heksene i det Gamle Testamentet, og de forførende ånder som Paulus advarer Timoteus om (1.Tim 4.1).

c. Utgjenfødte mennesker. Alle utgjenfødte mennesker er Satans undersåtter. Jesus kaller ugresset for den ondes barn (Matt 13.38), og Han sa til de fariseeriske jødene at deres far var djevelen (Joh 8.44).


Til innholdsoversikten

Til startsiden