Sjelens tilstand mellom døden
og oppstandelsen


 Når en av våre går bort kommer disse spørsmål lett: Er han i himmelen nå? Og disse spørsmål tåler ikke spekulasjon, vi må utelukene ha med skriften og gjøre, om vi vil finne det rette svaret, det gjeller ikke, hva du eller jeg mener, for vi har aldri talt med noe menneske, som var kommet tilbake fra de døde. Job.14,7-14; Ja, hvor er sjelene? Vi har vel alle stått ved en døds seng - nå er han eller hun borte, og dog ligger legemet der. Hvor er han nå? Vil du ha ett klart svar på det spørsmålet, må du ikke gå til det gamle testamentet. Lys over dette spørsmålet kommer der først ved Kristi død og oppstandelse, ved hans seier over død og grav. 2Tim.1,10. 
  
 Der er et ord, som særlig anvendes i det gamle testamentet, ordet dødsriket, og det står alltid ned i dødsriket. 1Mos,37,35. 1Sam.2,5-6; så vi ser dødsriket var ned over. Luk.10,15; Hvor det var vil jeg ikke spekulere på, men når en døde i gamle testamentes dager, gikk hans sjel ned, aldri opp - således var utrykket. Luk.16,19,flg. Dette er bare en lignelse sier mange. Det står ikke et ord om, at det var en lignelse, og det pleier det å stå, når Herren bruker lignelse, I lignelsene finer vi heller aldri navn nevnt, slik som her. Det var et faktum. Kristus visste alt, og nå vil han, som ikke kan lyve, dra evighetssløret til side å si oss hva der er bak. Det var ikke noe ualminnelig, at det var en rik mann, som levde i herlighet, men hvorfor skulle kun den fattiges navn nevnes? Jo, for Lasarus var kjent av Gud, den rikes navn der imot ikke. Våre navn er skrevet i himmelen. 
  
 Hvorfor omtales ikke den fattiges begravelse? Hvem skriver vel om et fattig legemes begravelse? Den rike manns begravelse var derimot noe verden kunne skrive om. Men så snart den fattige mann dør, kommer englene og bærer ham - ikke det syke, stinkende legeme, men sjelen - bort til Abrahams skjød. Husk du og dit legeme er ikke ett og det samme. Jeg bor i min hytte, men kan gå bort fra min hytte. De to ting er ikke ett. Abrahams skjød var jo et uttrykk for et salig sted, hvor alle gamle testamentets hellig sjeler gikk hen og ventet til oppstandelsen. 
  
 La oss gå tilbake til beretningen. Begge de to menn er i dødsriket, Lasarus et Guds barn, den rike mann en fortapt sjel, men hver på sitt sted. Inntil Kristus oppsto, var det to avdelinger, pinestedet og trøstestedet, men mellom disse var et svelg befestet, og der var ingen overgang. Den rike manns sjel var i pine, men hans legeme var i graven. v.27-28 viser oss, at det er hukommelse hinsides både for troende og vantro. Tenk deg, han husker, han ser, han hører. Om du uomvendte dør, øyeblikkelig går den sjel dit, hvor den rike mann er. 

 Luk. 23,39; Frels deg selv og oss . Skal han frelse seg selv, kan han ikke frelse oss og omvendt. Gud sparte ikke sin egen sønn, derfor kan Kristus frelse deg og meg. Den ene av de døende røvere, vet du, ble frelst skjønt han allerede hadde det ene ben i fortapelsen. Dog må du ikke si: jeg kan nok vente til dødsøyeblikket med å omvende meg. Mange sier, at det var røverens 11 time. Om forlatelse, jeg tenker, det var hans første time. Men du har hørt om Jesus mange ganger og mener dog du kan utsette. Jeg vil ikke gi 5 øre for din  omvendelse på det siste. Jeg har ikke tro på dødsleieomvendelse. La ingen si: Jeg kan vende om på dødsleiet . Røveren ba: Kom meg i hu, når du kommer i ditt rike . 

 Den Herre Jesus er ikke kommet i sitt rike, han sitter nå på Faderens trone, han sitter ennå ikke på sin egen trone, men den Herre Jesus gir røveren ennå mere enn han ba om. v.43. Hvor gikk Jesu sjel hen? Ap.gj.2,25-27. Den Herre Jesu Kristi sjel gikk også til dødsriket. Og hans legeme ble begravet i Josefs grav. Selvfølgelig gikk Jesu sjel til trøstens avdeling, han hørte til det gamle testamentes hellige, og dette trøstens sted var Paradis da - ikke nå. 

 Hvor begynte forandringen? Kristi seier på korset hadde følger, som kjentes i hele universet. Efs. 4,8-10; Da han for opp, tok han en mengde fanger med. Hvem var de? Hebr.2,14-15; Det var det gamle testamentes hellig, som ikke hadde noe klart lys over hvor sjelen gikk hen, nå tok den Herre Jesus dem med til Paradiset i den 3. himmel. Sa den Herre Jesus ikke: Skal noen røve den sterke hans rov, da må en sterkere enn ham komme. Luk.11,21-22; Kristus overvant den sterke og tok fra dødsriket alle gamle testamentes hellige, han har dødsrikets nøkler. Åp.1,18; 

 Vi vil nå lese Luk.20,27, flg., et interessant spørsmål som den tids rasjonalister kom. Sadduserne trodde hverken på evighet, himmel eller helvete, de trodde, at man dør som dyr. Mange var de, som prøvde å fange Kristus ved spørsmål, men ingen kan gi svar som han. Se. v.33; O, hvor dumt, der kan du se, hvor folk blir uvitende, når de ikke holder seg til skriften. v.34-35; De menn som hadde spurt, trodde ikke på oppstandelsen, så det var et fortreffelig svar. Ekteskapet kom til, fordi døden kom inn, men i oppstandelsen dør de aldri, og selvfølgelig er der ikke tale om å ta til ekte, vi er englene like. 

 Luk.20,36-38; Lever Abraham? Ja. Ble ikke Abraham begravet? Jo. Og dog lever han? Ja, mere nå enn noen sinne. Herren sier ut av tornebusken: Jeg er Abrahams Gud, Isak Gud og Jakobs Gud, Men Gud er ikke de dødes Gud, Men de levendes Gud. Hva er det som lever? Ikke legemet, men de menn som var i legemet. Der står heller ikke, at han var Abrahams Gud, men at han er Moses var en av det gamle testamentes hellige, han døde, og Gud begravet ham, og dog finner vi ham på forklarelsens berg. Matt.17,3; Det kunne ikke være Moses Legeme, for Kristus var førstegrøden av de hensovende. Elias for ganske visst til himmelen, men Moses døde. Frykt ikke for dem, som kan slå legemet ihjel, men ikke kan ihjelslå sjelen. 

 Jakob.2,26a. Når ånden er gått bort, er legemet dødt - hvor er ånden da? Agj.7.54-59; jeg treffer ofte kristne som er redde for døden, det behøver du ikke å være. Om du kommer på dødsleie er himmelen åpnet over deg og frelseren venter for å ta imot deg. de begravet Stefanus, Men hans ånd gikk hjem til Herren. 2Kor.5,1-4; Det er godt, at det er noe vi vet, og dett vet vi, at vi har en bygning av Gud evig i himmelen. Når du leser utrykket "overkledes", peker det på Herrens tilkommelse, for om han kommer mens vi lever, da avkles vi ikke, men overkles, for han skal forvandle vårt fornedreselegeme til å bli likedannet med hans herlighetslegeme. Du behøver ikke å vente på døden, for døden er ikke vårt håp, men Herrens tilkommelse er vårt håp. Dette legeme er en hytte, det nye legeme der i mot en bolig fra himmelen. Våre kjære, som er død i Herren, ligger ikke nå i graven, nei det er kun støvhytten. Personen er hjemme hos Herren, glem ikke det det vil hjelpe deg over meget. 2Kor.12.2; Er du et menneske i Kristus? Alle frelste er mennesker i Kristus, glem aldri det, hvor du ferdes, og la folk se det. Man kan være utenfor legemet og i legemet - Apostelen sier det - og så snart du går utenfor legemet, så er du i den tredje himmel, altså så snart du dør, er du i den tredje himmel i Paradis. Er det deilig å være der? - Det er så ubeskrivelig herlig, at apostelen, da han kom tilbake til jorden måtte få en torn i kjødet, han måte få balanse, for Gud så, han var ved å tape balansen. 

Se Filp.1,21; Mange vil gjerne lese det ord således:  << for meg er det å leve "vinning" og å dø Kristus , "for meg er å leve "penger" - "for meg er å leve fornøyelser " - eller for meg er å leve forretning, gi meg Kristus, når jeg dør ". Nei, nei, nei! Lever du uten Kristus, får du ham ikke lett, når du dør. 

 Ennå ett. Husk, at den kjære venn av deg, som er død, han har vunnet: Glem ditt tap og gled deg over hans vinning. Ønsker ikke du å komme til himmelen, ønsker du det nå, kan du misunne dem, som har gått bort, den glede å være der. jeg håper du kan si: Takk Herre, jeg er glad for deres vinning. Filp.1,22-23; Du kan være sikker på, Paulus var glad, mens han var i verden. Han skriver fra det mørke fengsel: Gled dere i Herren altid, og dog sier han, at det, å være med Kristus er bedre en det beste her. Jeg vet hva glede er, jeg vet ikke om noen er gladere. å være med Kristus nå, det er Himmel på jord, men å vandre her fra og være med Kristus der hjemme, det er såre meget bedre. 
  
 Du vil finne i Åp.14,13; Salig er de døde, som dør i Herren, legemet er hensovet, sjelen i den 3 himmelen med Kristus, de er ubeskrivelig lykkelig, de kjenner hverandre, de elsker oss, de tenker på oss, de har hukommelse, og de venter på samme begivenhet, som vi, nemlig Herrens gjenkomst; og når den Herre Jesus kommer, møtes vi. De hensovedes legemer skal oppstå, og våre legemer skal forvandles, og vi skal møtes i luften. Nytende Herrens nærhet skal vi være i Paradis - "så trøst da hverandre med disse ord". 

 Jesus døde for å frelse oss fra en evig fortapelse, og alle dem som tar i mot ham går over fra Satans makt til Gud, ja fra å være åndelig død til å få åndelig liv "evig liv" allerede her og nå. Ammen! 

                                           Fra taler i utdrag av Alexander Mitchell. - 1956 

***

Til innholdsoversikten

Til startsiden