BILDER OG MOTBILDER
-------------------------------------

Jesus oppsummerte talen om "Himmelrikets" lignelser i Matt 13,1-52, med disse ord: "Derfor er enhver skriftlærd som har gått himmelrikets skole, å ligne med en husbond som har både nytt og gammelt å hente fram av sitt forråd. De "GAMLE" ting er bilder i det Gamle Testamentet, og de "NYE" ting, hva de står for i det Nye Testamentet. Det Nye Testamentet er skult i det Gamle Testamentet, og det Gamle Testamentet er åpenbart i det Nye testamentet. Eller som Augustin sier det:

-Det NYE er i det GAMLE innholdet
-Det GAMLE er forklart ved det NYE.

Du kan ikke forstå 3.Mos foruten Hebreerbrevet; eller Daniel uten Åpenbaringsboken; "innstiftelsen av påskehøytiden" (2.Mos 12,1-12), eller Jesaja 53 uten EVANGELIETS beretning. Et studium av "bilder" og "motbilder" skaffer bevis for inspirasjonen av DEN HELLIGE SKRIFT. Studiumet levner ingen tvil om at opphavsmannen til den Hellige Skrift er den Hellige Ånd. Det karakteristiske for det Gamle Testamente er at dets "billedspråk" forklares i det Nye Testamentets læresetninger, vi kan ta forsoningen som forbilledlig er beskrevet i det Gamle Testamentet. Vi kan f.eks nevne en ting her som blir brukt til å illustrere forsoningen på KORSET og det er "kobberslangen". Joh 3,14-15. Derfor er ingen forkynnere eller bibellærere kompetente til å tale om det Nye Testamentets læresetninger, uten at han kjenner det Gammel Testamentlige billedspråk.

Hva mener vi da med "bilder"? Paulus gir svaret i 1.Kor 10,1-11. Han sier i v.11 -

"Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler (se v.6); det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet."

Om "hvem" og om hvilke "ting" er det Paulus taler om? Om Israels barn, og de "ting som hendte dem fra tiden som de var i "Egyptisk fangenskap" til de nådde "løftenes land".

Så vi ser at mens GT er beretninger skrevet ned av "Israels barn" er hedningene i beretningen mer enn bare hendinger.

Det er karakteristiske for "frelsesplanen", slik som den er åpenbart i det Nye Testamente, er hverken "mystiske" eller "allegoriske", men hendte virkelig Israel og ble skrevet ned til for vår lærdom.

Hebreerbrevets forfatter forteller oss at bildene er bare "skygger av de goder som skulle komme, ikke tingene slik de virkelig er" (Hebr 10,1). Det betyr at det Gamle Testamentes "bilder" bare er skygger, men de kan ikke "skygge" uten at noe ekte lager dem. Og en "skygge" er ikke "tingene slik de virkelig er", for "skygger" er "dannet av", og er en ufullkommen framstilling av de tingene som de åpenbarer. Så det Gamle Testamentets bilder er "skygger" i den betydning at de er ikke de "virkelige ting", men bare mangelfulle framstillinger av den. Et bilde er en "person", "begivenhet" eller "sermoni", som er skrevet ned for å "forutane" det samme.

For å belyse dette kan vi nevne:

  1. Forbilledlige personer: Adam, Kain, Abel, Melkisedek, Abraham, Isak, Josef, Moses, Josva, David og Jonas.
  2. Forbilledlige begivenheter: "Floden", "Plagene i Egypt", "Innstiftelsen av påskehøytiden", "bronseslangen", "Kryssingen av Jordan" og "Tilflukts-byene".
  3. Forbilledlige sermonier: "Offringene", "Sermoniell renselse", "Gjestebudene", "Jubelår", "Soningens dag"

Videre tar vi med:

 

Når vi studerer "BILDENE" tiltrekker de to komparative (sammenlignende) ordene "LIKESOM" og "SLIK" vår oppmerksomhet. Ordet "LIKESOM" er brukt til "bildet", og ordet "SLIK" til "motbildet". Det første er historie, det andre profetisk.

De overnevnte "bilder" og "motbilder" står så utpreget i den Hellige Skrift at selv den mest "overfladiske" leser forstår dem. Men det finnes "bilder" i det Gamle Testamente som "ligger dypere", slik at den "overfladiske leser" ikke "ser" dem.

Til illustrasjon nevner vi historien om Isak og Rebekka (1.Mos 24,1-67).

I. Abraham er et bilde på "Gud".

II. Isak er et bilde på "Kristus".

1. Både Isak og Kristus var løftets barn (1.Mos 15,4; Jes 7,14)

2. Begges fødsel ble forut gjort kjent (1.Mos 18,10; Luk 1,30-31).

3. Begge ble gitt navn før fødselen (ISAK - 1.Mos 17,19; JESUS - Luk 1,31).

4. Begges fødsel var "mot naturen" (Sara var ufruktbar - 1.Mos 11,30; Maria var jomfru - Matt 1,18-20)

5. Begge ble kalt "eneste (enbårne) sønn" (1.Mos 22,2; (Hebr 11,17); Joh 3,16).

6. Begge ble spottet og forfulgt av deres egne slektninger (1.Mos 21,9-10; Gal 4,28-29; Matt 27,29).

7. Hverken Isak eller Jesus hadde brutt loven da de ble "bydd fram" (1.Mos 22,2; Matt 27,24).

8. Som Isak bar "treet" som han skulle dø på, slik bar Kristus sitt eget kors (ved) (1.Mos 22,6; Joh 19,17).

9. Som Isak gikk villig til "alteret" slik gikk også Kristus villig til "KORSET" (1.Mos 22,9; Joh 10,17)

10. Begge ble tilsynelatende forlatt av sin FAR (1.Mos 22,12; Matt 27,46).

11. Begge oppstod/reiste seg fra "dødens plass" i oppstandelsen (Hebr 11,17-14; Matt 28,6).

I begge tilfellene la Gud seg "mellom".

III. Elieser er et bilde på den Hellige Ånd.

  1. Som Elieser var Abrahams tjener, slik er også den Hellige Ånd Guds tjener.
  2. Som Elieser ble sendt til Karan for å skaffe Isak en brud, slik har også den Hellige Ånd blitt sendt fra himmelen for å skaffe Kristus en brud.
  3. Som Elieser ble sendt for å skaffe Kristus en brud etter at han var forbilledlig reist opp (ofret og reist opp), den Hellige Ånd ble heller ikke sendt før etter Kristus oppstandelse (død og oppstanden).
  4. Som Elieser ikke talte (snakket) om seg selv, men om sin herres sønn, slik taler heller ikke den Hellige Ånd om seg selv, men om Kristus.
  5. Som Elieser var ivrig/påtrengende, slik vil også den Hellige Ånd være. 1.Mos 24,53-56; 2.Kor 6,2
  6. Som Elieser ved de kostelige gavene han ga Rebekka, åpenbarte Isaks rikdom/formue/fylde, slik gir også den Hellige Ånd ved sine "GAVER" en forsmak på hva som er "på lager/i vente" for BRUDEN (menigheten).
  7. Da Elieser fikk Rebekkas samtykke til å bli Isaks brud, besørget/tok han henne selv tilbake, han SENDTE HENNE IKKE TILBAKE MENS HAN SELV BLE HOS HENNES SLEKTNINGER. Slik også når bruden (menigheten) er "ferdig", vil den Hellige Ånd dra tilbake til himmelen med henne.

IV. Rebekka er et bilde på "Kristi BRUD".

  1.  
    1. Som Rebekka trodde og bøyde seg for Eliesers bønner/kallelse/overbevisning/innbydelse, slik vil også MENIGHETEN tro og gi etter for den Hellige Ånds bønner/kallelse/overbevisning/innbydelse
    2. Som Rebekka var villig til å skille seg fra sine slektninger for Isaks skyld, vil også "den troende" være villig til å skille seg fra sine slektninger for Jesu skyld.
    3. Som Elieser på vei til Isak fortalte Rebekka om Isak, og hva hun hadde "i vente", slik vil også den Hellige Ånd, når vi vandrer på vår jordiske pilgrimsferd, "fortelle"/vise oss hva vi har i vente, når vi skal møte vår Isak - JESUS.
    4. Som Rebekka var en hedensk brud, slik er også Kristi menighet en hedensk brud. Så lenge som Rebekka var en kvinnelig slektning, var hun en hedning, for mens Abraham var den første Hebreer, var hans slektninger hedninger, for jødene er etterkommere av Juda, den fjerde sønn av Abrahams sønnesønn Jakob.
    5. Som Rebekka ikke måtte gå gjennom noen trengsler, før hun forlot sitt hjem, for å dra til Isak, (slik vil heller ikke MENIGHETEN måtte gå igjennom TRENGSELEN før den møter JESUS.
    6. Som Isak forlot sitt hjem og gikk ut på engen for å møte Rebekka, vil Jesus "stige ned" fra himmelen for å møte sin BRUD, Menigheten i luften.
    7. Som det var "kveld" da Isak møtte Rebekka, vil det være "kveld" for denne tids HUSHOLDNING når Jesus møter MENIGHETEN.

Noen bilder har en dobbel anvendelse. F.eks. profeten Jonas. Jesus bruker "oppslukningen" av Jonas i en "stor fisk", og etter tre dager kastet opp på land, i live, som et bilde på sin egen oppstandelse fra Graven (Josef av Arimatea's grav). Jonas er også et bilde på den jødiske nasjon (det jødiske folk).

  1. Jonas ble "kalt" (oppfordret) og sendt for å rope ut/preke/forkynne i en hedensk by, Ninive, jødene "ble kalt" og sent for å forkynne til hedenske nasjoner.
  2. Jonas lyster ikke, og ville reise til Taris. Jødene feilet også i deres oppgave.
  3. Da Jonas ikke lystret, ble han kastet over bord, jødene ble spredd blant nasjonene.
  4. Jonas ble mirakuløst bevart i "fiskens" mage, jødene har "bestått" blant nasjonene. Således har Israel aldri mistet sin identitet blant folkesalgene (alltid bevart sin egenart som jøde).
  5. Jonas angret i sin "grav" (fiskens mage), jødene vil sørge over sin fortapte tilstand, i "nasjonenes kirkegård". Esek; Sak 10
  6. Jonas ble ført tilbake til landet, således vil jødene bli ført tilbake til deres eget land.
  7. Jonas mottok et "andre kall" og adlød. Således vil jødene få "en andre" mulighet til å vitne for nasjonene, og vil adlyde.

 

En annen "karakteristisk person" er Josef (et bilde på Jesus).

  1. Josef var elsket og avholdt av sin far, det ble også Jesus.
  2. Josef ble sendt til sine brødre, det ble også Jesus.
  3. Josefs brødre avviste ham, det ble også Jesus.
  4. Josef ble urettfedig anklaget og dømt, det ble også Jesus.
  5. Josef ble solgt av sine brødre, det ble også Jesus.
  6. Josef ble kalt tilbake fra fengsel og opphøyet til å sitte hos Farao på hans trone, således ble også Jesus kalt til tilbake til livet igjen, og opphøyet til å sitte på sin fars trone.
  7. Josef ble "gravd ned" i fangenskap, så ble Jesus. Slik som Josef ble forkastet og skjult i sin grav (Josefs grav) i fengsel, slik ble også Jesus i graven.
  8. På tronen ble Josef den som delte ut brød til et Egypt i "hunger", så er også Jesus på sin Fars trone "livets brød" for en fortapt verden.
  9. Etter at Josef ble opphøyet fikk han en hedensk brud, således vil Jesus få en hedensk brud - MENIGHETEN.
  10. Etter at Josef fikk sin brud, sultet brødrene hans, og kom til han for å få korn. Således vil også jødene (Jesu brødre), etter at Jesus har fått sin "brud", vende seg til ham, under "Jakobs trøbbel", "den store trengsel" for befrielse.
  11. Josef kjente brødrene første gangen, men de kjente ikke ham, således kjente også Jesus sine brødre da han kom første gang, men de kjente ikke ham.
  12. Josef gjorde seg selv kjent for brødrene da de kom den "andre gangen", således vil også Jesus bli gjenkjent av jødene når han kommer "andre gangen".
  13. Etter at Josef "åpenbarte" seg for sine brødre, "gikk de ut" og proklamerte at han levde/var i live, og "verdens frelser", således vil det gå når Jesus åpenbarer seg for sine brødre, jødene. De vil proklamere at han lever, og er menneskenes Frelser.
  14. Josef etablerte så brødrene og deres familier i Gosen, således vil også Jesus gjenopprette jødene i Israel.

Dersom både "bildet" og "motbildet" har vist seg slik som "kobberslangen" og den "oppløftede Kristus", da er "bildet" oppfylt. Og hvis ikke motbildet har vist seg å være oppfylt ennå, så er oppfyllelsen "framtid". F.eks. er Noas ark ikke et bilde på Kristus, men et bilde på alle de frelste i "tusenårsriket", som Gud vil føre over til den "nye jord" (etter Guds bestemmelse).

"Plagene i Egypt" er et bilde på plagene i "den store trengsel".

"Tilfluktsbyene" (herbergene) er et bilde på "tilfluktsstedet" som Gud vil sørge for for den jødiske rest under "Jakobs trengsel".

Det "statuen" som Nebukadnesar oppførte er et bilde på "Antikrist's avbilde" som den falske profet vil (Åp 13,14-15) befale skal bli laget

 

Av de som er blitt sagt kan vi se at ingen forkynner eller bibellærer kan bli fullstendig instruert i "Guds ting", med mindre han studerer "billedspråk".


BILDER OG MOTBILDER

Til startsiden