TIDSALDRE OG HUSHOLDNINGER
- del 3 -


 

C.     DEN NÅVÆRENDE TIDSALDER

 

Denne tidsalder strekker seg fra vannflommen og til Kristi andre komme på Oljeberget, som kalles ”åpenbaringen”. Den rommer fire tidshusholdninger.

 

  1. HUSHOLDNINGEN ETTER SYNDEFLODEN

 

Dette var ”tidshusholdningen da MENNESKENE STYRTE”. Dersom mennesket noensinne har hatt en mulighet til å utarbeide en plan som bare rommet et ”menneske-styre”, så måtte det være rett etter vannflommen. Noha var en gammel mann, over 600 år og var fylt av visdom og erfaring, og hans familie, som alle hadde nådd en godt voksen alder (for Sem, den yngste var 98 år), var kvalifiserte for selvstyre. De hadde tilbakelagt vannflommen som minnet og advarte dem, og i tillegg den oppsamlede visdom fra Adam og frem til deres tid. Det faktum at Noha reiste et alter og ofret der viser at han og hans familie var gudfryktige mennesker. Og da Gud befalte Noha og hans sønner å være fruktbare og fylle jorden igjen, så var Hans plan uten tvil å fylle den med Gudfryktige mennesker. Men 325 år etter vannflommen ble ”Babels tårn” bygget, og åpenbarte folkets hovmodige og opprørske ånd, og Gud kom ned og forvirret språket på folket og spredte dem over hele jorden (1.Mos 11.1-9). Her har vi nasjonenes opprinnelse og de forskjellige språk på jorden. Så denne tidshusholdning brøt også sammen og var en fiasko slik som alle dem som hadde vært før.

 

  1. DEN PATRIARKALSKE TIDSHUSHOLDNING

 

Denne tidshusholdning strakk seg fra ”Abrahams kall” og til ”utgangen av Egypt”, en periode på 430 år, og er kjennetegnet ved at den er ”FAMILIENS tidshusholdning”. Den endte med at alle av Abrahams etterkommere måtte arbeide som underdanige slaver i Egyptens teglverk (steinbrudd).

 

  1. LOVENS TIDSHUSHOLDNING

 

Denne tidshusholdning strakk seg fra ”utgangen av Egypt” og frem til ”Kristi fødsel”. Hittil hadde Gud tillatt mennesker å styre selv, nå satte Han frem en innordning som skulle styre staten med lover og bestemmelser og et ”synlig” tilbedelses-system  med et lokalt tilholdssted eller plass der tilbedelsen skulle foregå. Styret var ”teokratisk”, det vil si at Gud styrte gjennom mennesker som var utpekt av Ham som Hans representanter, slik som Moses, Josva, og Dommerne. Men folket gikk trett av en slik styreform og forlangte en konge som til slutt ledet dem inn i deres ulykke. Guds omgang med mennesker var grunnlagt på en ”SKREVEN LOV” som ble gitt på Sinaifjellet. Denne ”borgerlov” og ”statslov” ble kun gitt til Israel, og ikke til noen andre nasjoner. Dens overholdelse opphørte ved ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr. Det underfulle hovedtrekk i denne tidshusholdning var at den var fylt med ”mirakuløse inngripen” av Gud på vegne av sitt utvalgte folk. For dem åpnet han Rødehavet, ga dem mat under ørkenvandringen i de 40 år på en undergjørende måte, åpnet vannet i Jordan slik at de trygt kunne gå over og inn i løfteslandet, og hjalp dem å beseire dem som bodde der. I århundreder hadde Gud våket over dem og beskyttet dem, men de gjengjeldte Hans kjærlighet og omsorg ved å forkaste Hans Sønn, og denne tidshusholdning endte, slik som de som var passert, med å åpenbare den opprørske, utakknemlige og ulydige natur som det falne mennesket har.

 

  1. UTVELGELSENS TIDSHUSHOLDNING

 

Dette er ”NÅDENS tidshusholdning”, og strekker seg fra ”korset” til ”kroningen” av Kristus, og fra ”pinsedag” til ”menighetens bortrykkelse” som gjelder de troende. Dette er en

 

MELLOMLIGGENDE TIDSHUSHOLDNING

 

som er kommer inn mellom Israels ”adspredelse”, og deres ”gjenopprettelse” til deres eget land. Hensikten med denne husholdning er å samle ut et ”folk for Hans navn”, som er MENIGHETEN. I denne tidshusholdning er vi under ”Davids pakt”, som har ”SØNNEN” (Jesus) som tegn, og hverken jøder eller hedninger blir ikke omtalt som sådanne.

 

Særpreget i denne tidshusholdning er at ”Forherdelse er FOR EN DEL kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn” (Rom 11.25). Frelste hedninger og frelste jøder danner sammen et ”nytt legeme” som er MENIGHETEN. Dette ”nye legeme” er ikke under LOVEN men under NÅDEN (Rom 6.14). Når Kristus tok plass ved ”Faderens trone” så forandret Han ”RETTFERDIGHETENS trone” til en ”NÅDENS trone”, og Guds innstilling i denne tidshusholdning er en holdning med velvilje og ”langmodighet” mot ugudelige mennesker og nasjoner (2.Pet 3.9). Denne tidshusholdning profeteres det om at den vil ende i FRAFALL, for Paulus sier at ”Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer” (1.Tim 4.1).

 

Mellom utvelgelsens” og ”tusenårsrikets” tidshusholdning finner vi en annen ”mellomliggende tidshusholdning” nemlig

 

”DOMMENS TIDSHUSHOLDNING”

 

der jødene, hedningene og menigheten skal dømmes. Menigheten skal ”rykkes bort” ved begynnelsen av denne husholdning og dømmes ved ”Kristi domsstol” (2.Kor 5.10). Jødene skal dømmes under trengselstiden under Antikrist på jorden. Deres dom er kjent som ”Jakobs trengsel” (Jer 30.4-7; Dan 12.1). Hedningene (nasjonene) skal dømmes ved trengselens sluttperiode, når Herren Jesus skal komme ned fra himmelen og sitte på ”sin herlighets trone”, og alle folkeslag skal samles framfor Ham, og ”SAUE-nasjonene” skal belønnes ved å komme inn i det ”tusenårige rike”, og ”GEITE-nasjonene” skal, som nasjoner, dømmes (Matt 25.31-46). Menighetens dom er individuell, en personlig dom, mens denne som er for jøder og hedninger er nasjonal.

 

FORTSETT TIL
DEL 4


Til startsiden