APOSTLER, ELDSTE OG PROFETER


1. APOSTLER. I evangeliene forekommer ordet apostolos (entall og flertall) bare 9 ganger i evangeliene mens i Apostelgjerningene og brevene forekommer det 69 ganger, og vi finner det også 3 ganger i Åpenbaringsboken. I Matteus, Markus, Lukas og Apostelgjerningene (bortsett fra 14.4,14) blir uttrykket brukt om de tolv som ble kalt og utvalgt av Herren (Matt 11.1; Luk 6.13) under Hans jordiske tjeneste. Fra apostelembetet var det at Judas falt fra, og hans plass ble senere overlatt til Mattias (Apg 1.26). I brevene og Åpenbaringsboken kommer det klart frem når det tales om de tolv.

Den ene gangen hvor ordet omtales i Johannes-evangeliet er i 13.16, hvor det blir benyttet om en som er utsendt med et spesielt budskap eller ærend. Den som kalles Apostelen i Heb 3.1 blir alltid presentert i evangeliet som den som ble sendt av Faderen (se Joh 14.24; 17.3).

Foruten de tolv var det andre som ble kalt av Herren etter Hans himmelfart (Ef 4.11 og sml 1.Kor 12.28). Paulus og Barnabas ble først kalt apostler i Apostlenes Gjerninger 14.4,14; og Andronikus og Junias i Rom 16.7. Paulus kaller seg selv en apostel 19 ganger, og hevder dette i 1.Kor 9 og 2.Kor 12. Se også 1.Tess 1.1; 2.6, hvor Paulus forener Silvanus og Timoteus med seg selv. To ganger blir ordet apostolos (unntatt Joh 13.16 som nevnt over) oversatt "budbringer", i 2.Kor 8.23; Fil 2.25.

2. ELDSTE. "Eldste" møter vi ofte, i det Gamle Testamente, og da blir ordet brukt om en offisiell posisjon, eks stammenes eldste, byenes eldste, Midians elste m.fl. I evangeliene og Apostelgjerningene refererer uttrykket vanligvis til fariseernes parti (Sanhedrin). Navnet ser ut til å ha blitt overtatt av den kristne menighet for å beskrive medlemmene av rådet i Jerusalem, dvs andre enn apostlene (Apg 11.30; 15.2-23), og deretter ble lignende embetsmenn tatt ut i lokale menigheter (Apg 14.23; 20.17; Tit 1.5). At disse var identiske med "tilsynsmenn" i Apg 20.28 (gr. episkopoi, Fil 1.1; 1.Tim 3.2; Tit 1.7; 1.Pet 2.25) er tydelig av sammenligningen med Apg 20.17; 1.Tim 5.17; Tit 1.5,7; 1.Pet 5.1,2 . Det var således "menighetens eldste" og "med eldste". Peter og Johannes kaller seg begge for eldste (1.Pet 5.1; 2.Joh 1; 3.Joh 1).

3. PROFETER. En profet var en som talte for Gud, og dette anvendes på de i det Nye Testamente så vel som de i det Gamle Testamente. Det betydde nødvendigvis ikke at han forutså fremtiden, selv om dette noen ganger ble gjort, som i tilfellet med Agabus (Apg 11.28; 21.10). Profeti er en av Åndens gaver, og dens hovedhensikt er å oppmuntre, formane (Apg 15.32) og trøste, ut fra Skriften, til oppbyggelse av de troende. Profeter blir inkludert i gavene i 1.Kor 12.28; Ef 4.11. I 1.Kor 14 blir gavene beskrevet hvordan de skal brukes.

I Apg 13.1 er det vanskelig å si hvem av disse fem som er profeter og hvem som er lærere, fordi de nevnes sammen. Barnabas og Paulus blir kalt apostler i det neste kapittel - Judas og Silas blir kalt profeter i 15.32.


Innholds oversikt

Til startsiden