HELLIGGJØRELSE


 

Ordet ”helliggjøre” betyr å - ”overgi, utvelge, tilsidesette, skille ut”. Det finnes en hel del ord i denne gruppen: Helliggjøre, helliggjørelse, hellige, helligste, innvielse, innvie – alle disse har den samme grunnbetydningen. Ofte betyr helliggjørelsen den prosess å bli adskilt fra synden og dens følger og satt over i en guddommelig tjeneste. Men ikke alltid. Dersom du bare husker at å helliggjøre betyr å overgi eller utvelge, så har du en definisjon som passer i alle tilfeller.

I det Gamle Testamentet helliget Gud den syvende dag (1.Mos 2.3). Den førstefødte av både mennesker og dyr ble helliget til Herren (2.Mos 13.2). Prestene ble befalt å hellige seg til Herren (2.Mos 19.22).  Tabernaklet med sine gjenstander ble helliget Herren (2.Mos 40.9).

I det Nye Testamentet blir helliggjørelsen fortrinnsvis brukt i forbindelse med mennesker. Men Jesus sier at templet helliger gullet der, og at alteret helliger gaven som ligger der (Matt 23.17,19). Paulus lærte at når vi bringer takksigelse for maten, er den innviet ved Guds Ord og bønn (1.Tim 4.5).

Med hensyn til helliggjørelsen av mennesker, så helliget Gud Kristus og sendte Ham til verden (Joh 10.36); det vil si: Han overga eller utvalgte sin Sønn til å gjøre denne frelsesgjerning, nemlig å utfri oss fra synden. Jesus helliget seg selv (Joh 17.19); med andre ord: Han overga seg selv for å være talsmann og mellommann for sitt folk.

Det finnes også en betydning der visse mennesker som ikke har kommet til troen blir helliget. ”For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved den kristne bror. Ellers ville jo også deres barn være urene, men nå er de hellige” (1.Kor 7.14). Dette betyr at den vantro ektefelle blir utvalgt til en privilegert stilling ved å ha en ektefelle som ber for den vantros frelse. Den frelste hustru er en Guds dør inn i familien, ved hennes frelse er mannen gjenstand for Guds kall på en spesiell måte.

Og det finnes en betydning som sier at Kristus vil helliges gjennom alle de troende. ”... men hellige Kristus som Herre i deres hjerter” (1.Pet 3:14). Vi helliger altså Kristus ved å utvelge Ham som Herre; den høyeste autoritet i våre liv. Vi har overgitt våre liv til Ham.

I tillegg til de overstående er det fire andre viktige sider av helliggjørelsen som vi skulle klare å skille mellom i vår granskning av det Nye Testamentet. Disse kaller vi for:

 

Helliggjørelsen før omvendelsen

 

Lenge før et menneske blir gjenfødt har den Hellige Ånd arbeidet i hans liv, ved å utvelge ham fra verden, dette menneske er overgitt til (eller satt til side for) Kristus. Paulus innså at han hadde blitt utvalgt før han ble født (Gal 1.15). I 2.Tess 2.13 minner apostelen Tessalonikerne at det var tre trinn i deres frelse:

  1. Gud hadde utvalgt dem
  2. Ånden helliggjorde dem
  3. Deres tro på sannheten

Før et menneske blir født på ny har dette menneske vært gjenstand for den Hellige Ånds kallelse. Legg nå merke til at kallet kom før de kom til troen og ble frelst.

I 1.Pet 1.2 blir grupperingen oppstilt således i forbindelse med frelsen:

  1. Utvalgt etter Gud Faders forutviten
  2. Åndens helliggjørelse
  3. Lydighet mot Jesus Kristus
  4. Renset ved Hans blod

I evigheten utvalgte Gud menneskene i Kristus Jesus for at de skulle tilhøre Ham. I tiden utvalgte den Hellige Ånd oss til Herren. Deretter var vi lydige mot evangeliet. Da vi var lydige mot evangeliet ble vi fullt ut renset ved Hans blod, vi kan si at vi fikk del i verdien av Hans utgytte blod i fullt monn. Men, poenget som vi skal legge merke til her, er at helliggjørelsen som Peter taler om, er en helliggjørelse som skjer før mennesket blir født på ny. Altså mennesket blir kalt i sin syndige tilstand, noe som fører til at de blir overbevist om at de trenger frelse.

 

Stillingsbetinget helliggjørelse

 

I det øyeblikk et menneske blir født påny får det en stillingsbetinget helliggjørelse. Dette betyr at når det gjelder hans stilling for Gud, så er han fullkomment adskilt fra verden, og tilhører Gud fordi han er ”i Kristus”. Kristus er hans helliggjørelse på en konkret og virkelig måte, noe som den troende eier her og nå (1.Kor 1.30).

Hver sann troende er en av de hellige; han har blitt plassert i Herren. Dette er hans nye stilling. Vi ser at alle de troende i den lokale menighet i Korint i 1.Kor 1.2 omtales slik: ”de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige”. De hadde ikke alltid vært så hellige. De tolererte synden i fellesskapet (1.Kor 5.1,2). De hadde innbyrdes stridigheter (1.Kor 6.1). De hadde lærere som fornektet oppstandelsen (1.Kor 15.32-34). Men allikevel, når vi snakker om deres stilling, så var de hellige – helliget i Jesus Kristus.

La oss nå se på noen avsnitt som har med stillingsbetinget helliggjørelse å gjøre. I Apg 20.32 møter vi uttrykket ”alle dem som er blitt helliget”. Dette vi si alle de troende. I Apg 26.18 beskrev Herren sitt folk slik: ”dem som er helliget ved troen på meg”. Korinterene blir beskrevet på denne måten: ”vasket... helliget... rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd” (1.Kor 6.11). Og Hebreerbrevet minner oss om at ”Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle” (Heb 10.10) og ”For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget” (Heb 10.14).

Stillingsbetinget helliggjørelse blir også ved noen tilfeller tilkjennegitt ved ordet ”hellige”. Vi ser i Kol 3.12 at når Paulus omtaler de troende som ”hellige”, da viser han til deres stilling i Gud.

 

Vedvarende helliggjørelse

 

Mens det er mange skriftavsnitt som sier at alle de troende er helliget, er det også mange andre avsnitt som taler om at de skulle være helliget. Dersom vi ikke klarer å skille disse to former for helliggjørelse, kan dette virke forvirrende.

Vedvarende eller tilegnende helliggjørelse viser til dette som vi skal være i vårt daglige liv som troende mennesker, i vår vandring. Vi skulle leve liv som var overgitt til Gud, adskilt fra synd og ondskap. De hellige skulle uavbrutt bli mer hellige, dette er en kontinuerlig prosess. Den hellige skal helliggjøres.

Det var denne siden av helliggjørelsen som Jesus viste til i Joh 17.17 da han ba for sine, ”Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.”

Den troendes samarbeid innbefattes i dette (2.Tim 2.21). Der du ser formaninger som er nevnt i forbindelse med helliggjørelse eller hellighet kan du være viss på at det er tale om en tilegnende hellighet, dvs at vi skal tilegne oss mer hellighet og anvende denne. Derfor anmodet Paulus Korinterne: ”la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt!” (2.Kor 7.1). Og på samme måte skriver Peter: ”Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd” (1.Pet 1.15).

En spesiell form for helliggjørelse som vi skal tilegne oss, er at vi skal vende oss bort fra umoral. ”For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære” (1.Tess 4.3,4).

Hvordan blir en troende mer hellig, mer lik Herren Jesus? Vi finner svaret i 2.Kor 3.18: ”Men vi som med utildekket ansikt ser (skuer) Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.” Vedvarende helliggjørelse kommer av å være mer opptatt av Herren. Det er en lov i livet at vi blir det vi tilber. Desto mer vi elsker Kristus, jo mer blir vi lik Ham. Den Hellige Ånd virker i denne underfulle forvandling – ikke alt på én gang, men vi går fra herlighet til herlighet.

 

Fullkommen helliggjørelse

 

Denne siden av helliggjørelsen er fortsatt fremtidig for den troende. Når han ser Frelseren ansikt-til-ansikt vil han til evig tid være fri fra all synd og fra dens makt. Hans sinn vil være likt det sinn som Herren Jesus har – fullkomment helliggjort.

Dette er det vi leser om i Kol 1.22: Nå har Gud forlikt dere ”med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn”.

På denne dag vil menigheten oppleve den maksimale helliggjørelse: ”slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig” (Ef 5.27). Det vi i tro eier, vil vi da til fulle nyte.

”Jeg skal bli det jeg er,

- jeg skal få det jeg har”

Andre avsnitt beskriver vår fullkomne helliggjørelse uten å bruke dette ordet. Johannes sier f.eks: ”Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er” (1.Joh 3.2). Og Judas brev minner oss om at Herren vil stille oss ”ulastelige fram for sin herlighet i fryd” (Jud 24).

 

Heretter vil det være svært nyttig for oss når vi gransker Skriften at vi klarer å skjelne disse forskjellige sider av helliggjørelsen. Når du nå finner ord som har å gjøre med hellighet så spør deg selv: ”Er dette det som skjedde før omvendelsen, når Gud kaller? Er dette hva jeg er i Kristus? Er dette det jeg skulle være i mitt daglige liv? Eller er dette hva jeg vil bli da jeg engang kommer til himmelen og er i den Herre Jesu Kristi personlige og vidunderlige nærhet?”


Innholds oversikt

Til startsiden

 

GospelBanner
GospelBanner