FORSKJELLIGE ÅPENBARELSER AV
JESUS I SKRIFTEN.

HAN ER:


1. TILFLUKTSKLIPPEN

"Min tilfluktsklippe" (Sal 94.22)

Noa tok sin tilflukt i arken, Lot til Soar, David til klippehuler for å redde sitt liv. Titusener har gjort det samme. Har vi noen tilfluktsklippe, så vi kan være reddet for alltid med sjel, ånd og legeme? Ja, takk og lov! "Smak og se at Herren er god!" "Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham." (Sal 34.9). Det var Davids herlige bekjennelse gang på gang: "Herren er min tilflukt", ikke minst i tunge tider. Der fant han trøst, glede og styrke. Der fant han trygghet og ro. En utellelig skare har gjort samme erfaring. Når vinden var i mot, når sykdom og død kom i huset, når en møtte andre motganger av forskjellig slag, det være seg timelige eller åndelige eller også begge deler, ja, da var det godt å ha Herren som sin tilfluktsklippe. Jeg har aldri møtt noen som er blitt til skamme da de tok sin tilflukt til Ham. Herren tar med glede i mot slike flyktninger. Han har plass til mange. "Du som er en tilflukt for alle jordens ender og for havet langt borte" (Sal 65.6). "Hvor lyst er dog livet fra klippeborgs tind. Hvor salig o Jesus at jeg fant der inn. Om allting forandres, om allting forgår, jeg hviler i klippen som evig består." Slik vil vi ha det, ikke sant, for "Gud vil det".


2. FRELSER

"Min ånd fryder seg i Gud min frelser" (Luk 1.47).
"Dere er i dag en frelser født som er Kristus" (Luk 2.11).

Altså, "Frelser" var den første betegnelse på Kristus etter at han var født. Hva skulle han frelse oss fra? "Hans navn skal kalles Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder" (Matt 1.21). Klarere kan det ikke sies. Altså er synden menneskenes nød. Med synd kom sorg og sykdom og død. "Jorden ble full av vold," "Gud så jorden, og se den var fordervet." Ja, så står det på et av Bibelens første blad. Og så de mange slektledd siden. Og i dag lever det langt over fire milliarder mennesker på jorden, og alle har vi syndet. Den byrde var stor som Jesus bar til Golgata -. Faderen var god mot oss som sendte oss en slik Frelser. Og likeledes var Jesus ufattelig god som ville gå inn i dette frelserembedet. Og han klarer det, for det vitner de frelste for tronen om, når de jublende utbryter: "Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet" (Åp 7.10). Det er opplagt at vi allerede her på jorden må takke faderen og sønnen for slik en redningsdåd. Vi vil takke ham som salmisten gjorde det, selv drikke av frelsens beger, og vi vil løfte det i vårt folk, vi vil løfte frelsens beger for Israel og hedningene. Hjelp oss til det, kjære store frelsermann.


3. HYRDE

"Jeg er den gode hyrde" (Joh 10.11). (GOLGATA, Salm 22)
"Fårenes store hyrde" (Heb 13.20). (OPPSTANDELSEN, Sal 23)
"Når så overhyrden åpenbarer seg" (1.Pet 5.3). (JESU GJENKOMST, Sal 24)

Jesus elsker dette bildet med får og hyrde. Det gjør vi også. Han brukte bildet flere ganger, ja, også etter sin oppstandelse. Det har ganske sikkert vært og er mange gode hyrder, men bare en er den gode hyrde. For han er enestående. "Jeg setter mitt liv til for fårene." Det sa han, og det gjorde han. Ja, da må han i sannhet være god. Jeg setter opp noen spørsmål, og så lar vi Guds ord svare: - Hvordan nærer Jesus sine? "Han lar meg ligge i grønne enger." (Sal 23.2). - Får de god drikke? "Han leder meg til hvilens vann." (Sal 23.2). - Passer Jesus godt på sine? "Jeg mistet ikke en av dem." (Joh18.9). - Er hans får fornøyd med ham? "Du salver mitt hode med olje." (Sal 23.5). - Hjelper han dem også i døden? "Du er med meg." (Sal 23.4). - Hvor skal de bo etter døden? "Jeg skal bo i Herrens hus." (Sal 21.6). - Hva gir Jesus sine får? "Jeg gir dem evig liv." (Joh 10.28). - Hva venter Jesus av sine? At de hører ham, følger ham, kjenner ham. Hva så med dem som er borte? "Det fortapte vil jeg oppsøke." (Esek 34.16). - Det sønderbrutte da? "Det sønderbrutte vil jeg forbinde." (Esek 34.16). - Skal Jesu fåreflokk være delt? "Der skal være en hjord." (Joh 10.16). Å, at din blodkjøpte eiendom både i den såkalte kristenhet samt Israel og hedningene må komme på dine skuldre hjem til farshuset!


4. YPPERSTEPREST

"For en slik yppersteprest var det vi måtte ha" (Heb 7.26).

Aron begynte sin yppersteprestelige tjeneste for Gud til beste for Israel ved brennofferalteret i forgården. Jesus hadde sitt offeralter på Golgata. "Han bar seg selv fram som et ulastelig offer for Gud." (Heb 9.14). Stor var ypperstepresten, stort var offeret, men så var også den syndebyrde stor som Gudslammet bar. - Aron bar offerblodet helt inn i det allerhelligste på forsoningsdagen. Kristus kom inn i selve himmelen med sitt eget blod og fant en evig forløsning (Heb 9.12). Nå var vår stilling for Gud ganske ny for oss syndere. Bare vi nå vil ta i mot den frelse som Jesus har tilveiebragt så er vi hjertelig velkommen til himmelen. Og bedre kan det ikke ordnes fra Guds side. Aron skulle bære Israels stammes navn på sine skuldre og over sitt hjerte. Skuldrene er kraftens sete, hjertet er ømhetens sete. Overført på Kristus er det en herlig sannhet. Luk 15.5 forteller at fåret er på hyrdens skuldre og Han bærer det hjem. Og i tillegg hertil ber han for oss (Heb 7.25). I Åp 8.3 står det at det ble gitt engelen meget røkelse som skulle legges til alle de helliges bønner. Jeg tror for visst at røkelsen er Jesu forbønn for oss. Vår ufullkomne bønn blir blandet med Jesu fullkomne bønn. Takk Jesus at du betyr så meget for oss!


5. LEGE

"Jeg er Herren din lege" (2.Mos 15.26).

Med synd kom sorg og sykdom og død inn i vår verden. En sådan verden trenger legende krefter. Vi er Gud inderlig takknemlig for den hjelp vi kan få av menneskelige leger. Gud står bak den hjelp også. Og vi er Herren stor takk skyldig for helbredelsens nådegave. Og det aller største er at Jesus er lege for sjelen. Priset være Herrens navn! "Vår sjelelege nå er nær, den store Herre Jesus." En gripende fortelling om Jesus som lege har vi jo i Matt 9 om den verkbrudne. Der blir det klart for oss at Jesus kan lege både sjel og kropp. Den mann er et av de mange eksempler på hva Kristi kraft formår. Der er et hav av sjelelidende mennesker på jord. Ikke i et eneste tilfelle står Jesus maktesløs. Hvorfor skjer det da ikke enda mer enn det gjør? Vi vet det. Det ene er at to tredjedeler av menneskene på jord ikke vet noe om sjelelegen Jesus. Og den annen grunn er at så mange av dem som vet om Jesus ikke går til ham. Nåden er Jesu legemiddel. Og dette legemiddel er han full av (Joh 1.14). "Ved hans sår har vi fått legedom." (Jes. 53.5).


6. LÆRER

"For én er deres lærer, Messias." (Matt 23.10).

Folket var slagne av forundring over Jesu lære (Matt 7.28). Ja, for denne lærer var kommet fra Gud (Joh 3.2). Hvor nødvendig det er for enhver av oss å lære av Jesus. Han vil lære oss i bønnefaget.

Disiplene kjente trang til å komme lenger her, og bad: "Herre, lær oss å be." Paulus regnet seg blant dem som ikke var utlært i bønn, og sier: "For vi vet ikke hva vi skal be om slik som vi trenger det." (Rom 8.26). Hva så med oss? Jesus vil lære oss i troens fag. "Ha tro til Gud." "Frykt ikke, bare tro." "Tro på Gud og tro på meg." "Alt hva dere ber om med tro i eders bønn, det skal dere få." "Dersom du tror skal du se Guds herlighet." Jesus vil lære oss å elske Gud, elske Guds barn, elske nesten, elske alle. Og Jesu liv er den herligste lærebok. Han vil lære oss i lydighet mot Gud og mot vår øvrighet. Han vil lære oss i å tjene og i Joh 12.26 viser han oss noe av tjenestens herlighet. Han vil også lære oss i ydmykhet og saktmodighet (Matt 11.29). Til å være Hans vitner i liv og lære, utrustet med hans Ånd (Apg 1.8). Han vil lære oss å være glade, frimodige og fredfylte kristne, som utfører vår gjerning hver på vårt sted med troskap (Matt 25.23).


7. KONGE

"Jeg er konge" (Joh 18.37).

Da engelen Gabriel bebudet Jesu komme til vår verden, da sier han at Han skal være konge (Luk 1.33). Og det var også uttrykkelig sagt i den gamle pakts skrifter. En konge må ha rike, og riket må ha grunnlov. "Vidunderlig av alt på jord er Jesu Kristi rike. Dets herlighet er og så stor at det har ingen like." For en herlig grunnlov dette riket har: Kjærlighetens lov (Matt 22.37-40). Og kongen går foran og oppfyller denne lov, for i kjærlighet har han kjøpt hver enkelt borger ut av Satans rike og til Gud ved sitt blod (Åp 5.9-10). Jesus har så mesterlig skildret borgernes sinn i Matt 5.3-12. Jeg har møtt tusener av dem i alle aldrer, og møtet med dem har i høy grad beriket min sjel, for jeg har møtt Jesu sinn i dem. "Guds rike er innen i eder," sier Jesus (Luk 17.21). Og Paulus forteller at det består i: "Rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd" (Rom 14.17). Hvem kan bli ferdig med å beundre denne seirende konge, Kristus? I Åp 6.2 står der at han drar ut med seier og til seier. "De så opp til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam" (Sal 34.6). Denne seirende konge, Kristus, lager det slik at Hans seier blir vår seier.


8. TALSMANNEN

"Så har vi en talsmann hos Fader Jesus Kristus den rettferdige" (1.Joh 2).

Jesus er vår forsvarer, vår første talsmann og dette var Han i sannhet for sine også i sitt jordliv. Han tok disiplene i forsvar gang på gang. Han tok småbarn og mødre i forsvar (Mark 10.13-16). Han tok Maria av Betania i forsvar, både like over for Marta og en annen gang like over for Judas Iskariot. Kvinnen som er omtalt i Joh 8.3-11 skulle stenes, men Jesus avverget det. Han er en mester som forsvarer. Nå er han vår forsvarer hos Faderen. Vi trenger så sårt til slik en dyktig forsvarer som Jesus er, for vi har en som anklager oss, Djevelen (Åp 12.10). Men priset være Herrens navn, anklageren skal en gang kastes ut. Hans anklagertid har heldigvis en ende. Jesus har et så godt grunnlag å forsvare oss på, da han er vår stedfortreder. Paulus skriver til Filemon om den omvendte slave Onesimus. "Er han deg noe skyldig, da skriv det på min regning. Jeg Paulus, skal betale." (Filem 18-19). Det er sant at de har syndet, men jeg, Jesus har betalt.


9. VEIEN

"Jeg er veien" (Joh 14.6).

Jesus talte så trøstefullt til sine disipler om sin Fars hus. Men sett nå at det ikke hadde vært en vei dit? Men takk og lov! Farshuset eksisterer og veien likeså. Den var bestemt før verdens grunnvoll ble lagt. Og i fire tusen år var den ventet på av mennesker. Esaias spådde så herlig om den, og han sier: "Der skal være bane og vei." Men forfatteren av Hebreerbrevet sier: "Vi har en ny og levende vei" (Heb 10.14-24). I mellomtiden hadde Jesus vært her på jorden og banet veien til himmelen for oss. Så tungt var dette veiarbeidet at hans svette falt som blodsdråper på jorden (Luk 22.44). Takk den himmelske Far ved Jesus Kristus, at vi da har en sikker, banet, hellig, levende og innvidd vei til det himmelske Sion, hvor der er evig glede over alles hoder! Takk at den er slik at ikke dårer behøver å fare vill! Tre ting gjør så mange Guds barn vondt: 1.) At så mange i dag ennå er hedninger og ikke vet om veien. 2.) At så mange vet om veien men ikke vil gå den, og 3.) at vi som bekjenner oss for slike som går veien, ikke gjør mer for at andre kan komme på den. Takk Jesus for hver himmelvandrer du lot meg møte.


10. SANNHETEN

"Jeg er sannheten" (Joh 14.6).

Som vi ser av Joh 8.44 er løgnen et produkt av Djevelen, en vare som har fått en rivende omsetning på hele verden. Rom 3.4 forteller nemlig at hvert menneske er i besittelse av den. Djevelen er far til løgnen og denne far har mange barn. Men tenk for et evangelium det er at Jesus er kommet for å gjøre ende på Djevelens gjerninger, også på løgnen. Jeg fryder meg over Jesu misjon, ja, for han seirer alltid! Selv Jesu motstandere måtte gi Jesus denne attest: "Du er sanndru" (Mark 12.14). Og i Åpenbaringen betegnes Jesus gang på gang som den sanndru. Han er sannhetens konge og utbreder sitt rike ved sannhet. Evangeliet som mange misjonærer forkynner blant hedningene, er nettopp sannhetsordet. Jesus smigrer aldri, selv om han godt vet at det smerter. Så sier Han sannheten om oss selv til oss selv. Så sann er Jesus. Men så vet Han også så inderlig godt at de som har det vondt gjerne søker lege, i dette tilfellet sjelelegen. Han er sann også når han sier: "Den som kommer til meg, vil jeg ingenlunde støte ut" (Joh 6.37). Og når han sier: "Den som tror har evig liv." Ja, Jesus, du er sannhet. Vi kan trygt stole på deg.


11. LIVET

"Jeg er livet" (Joh 14.6).

Takk, Herre Jesus at du kom inn i syndens og dødens verden som livet, og at livet seirer (1.Kor 15.25-26 og 1.Kor 1.15;55-57). Faderen sier ved Jesaias: "Se, jeg gjør noe nytt, når skal det spire fram? Skal dere ikke erfare det?" (Jes 43.19). Jovisst, vil vi erfare det, for det er Livet, det høyeste liv. Det som skal spire fram, det er jo kvisten av Isai stubb, og det er Kristus. Han er vårt liv. "Når Kristus vårt liv åpenbares, da skal og vi åpenbares med ham i herlighet" (Kol 2.4). Alle Guds barn eier dette livet. Vi fikk det da vi tok i mot Jesus (Joh 1.12). Jesus som er selve Livet, er samtidig det brød som dette liv til stadighet må ha (Joh 6.35). Dette nye Kristus-liv er like vakkert enten vi møter det hos barn eller unge eller folk i manndomsår ellers hos dem som heller mot sin livskveld. Dette nye Kristus-liv skal bli ikledt et nytt legeme. "Vår bolig fra himmelen" (2.Kor 5.1-2 og Fil 3.21). Åpenbaringen 21 forteller oss at alle ting skal bli nye. (Åp 21 og 2.Pet 3.13). Litt kan vi forstå Paulus i hans lengsel når han skriver: "Jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus, for dette er meget, meget bedre" (Fil 1.23). Måtte vi være kanaler for dette livets kildevell.


12. GRUNNVOLLEN

"Grunnvollen er Kristus" (1.Kor 3.11).

Ingen har tall på de hus som har styrtet ned med tap av menneskeliv fordi grunnen sviktet. På sett og vis er et hvert menneske sin egen husbygger. Men ikke alle er en vis byggmester. Hvem er da forstandig eller vis? Jesus svarer: "Den som bygger sitt hus på en klippe" (Matt 7.24). Har vi denne klippegrunn? Paulus svarer: "Grunnvollen er Kristus." Og grunnvollen er lagt av Gud. "Guds faste grunnvoll står" (2.Tim 2.19). Har du hørt om noen som denne grunnen har sviktet for? Jeg har ikke. Men hva er det så å bygge? Jesus svarer: "Den som hører mine ord og gjør etter dem." Her er noen av Jesu ord: "Strid for å komme inn gjennom den trange dør" (Luk 13.24). "Lukk din dør og be" (Matt 6.6). "Tro på Gud og tro på meg" (Joh 14.1). "Dette byr jeg dere, at I skal elske hverandre" (Joh 15.17). "Samle dere skatter i himmelen" (Matt 6.20). "Gjør alle folkeslag til mine disipler" (Matt 28.19). Hjelp oss Jesus slik at vi gjør etter dine ord.


13. GAVEN

"Gud være takk for sin usigelige gave!" (2.Kor 9.15).

Gud er altså den store giver. Det samme sier Jesus i Joh 3.16. Og hvor denne gave hadde gjort Paulus rik. Han drister seg til å skrive til romerne: "Jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse" (Rom 15.29). Denne rike Paulus var den takknemlige Paulus, og som fikk stor lykke til å gjøre så mange andre rike i Gud. "Som fattige, der dog gjør mange rike" (2.Kor 6.10). Alle Guds barn er rike i og med dette at de er Guds barn. Men det er stor forskjell på at ikke alle har tatt imot like meget av hans nåde og gaver. Det er en sann opplevelse å møte slike rike kristne. De har så meget å gi fordi de har tatt imot mere av Gud enn oss andre. Den samme gave som Gud ga oss, den gave har Gud fått igjen fra oss. "Kristus elsket dere og ga seg selv for oss, som en gave og et offer, Gud til velbehagelig duft" (Ef 5.2). Kristus besørget dette, å få gaven til Gud, den gave som for Gud var en velbehagelig duft. Himmelen er fylt av denne duft den dag i dag. Det er etter Guds klare ord to som eier denne gave - Kristus - og det er Faderen og oss. Også for oss må Jesus være en velbehagelig duft.


14. OFFERLAMMET

"Se der Guds lam som bærer verdens synd" (Joh 1.29).

Påskelammet i den gamle pakt måtte være uten lyte. Jesus, vårt påskelam, hellig, uskyldig, ren og uten synd. Når engelen så blodet på dørstolpen gikk han den dør forbi med sitt dødssverd. Israel opplevde at blodet holdt. Vårt påskelams blod er kommet helt inn i himmelens allerhelligste. Gud ser det og går oss forbi med sin dom, så mange som setter sin lit til at Jesu hans sønns blod renser oss fra all synd (1.Joh 1.7). "Lammet, ja, Lammet, dets vunder og sår æren og prisen i evighet får. Amen, halleluja, amen." Med erkjendte og bekjendte synder vil vi i tro hvile i hans fullbrakte verk i det vi takker Faderen som utså seg dette offerlam til frelse. Bitre urter i passende mengde tjener til å gi maten bedre smak. Angerens bitre urt i sykdom og andre prøvelser har så mang en gang tjent til å få bedre smak på Kristus. Ja, takk da Jesus at du er sjelens herlige kost! Hjelp oss ved din Ånd til å ha ombundne lender og stå reiseklar for å nå løfteslandet.


15. VÅRT HÅP

"Kristus blant eder, håpet om herlighet" (Kol 1.27).

Det er et utbredt ønske hos oss mennesker, å gå mot lysere tider. Er et sådant ønske synd? Nei, Herren selv møter oss i denne trang med det veldige løfte: "Jeg vil gi dere framtid og håp" (Jer 29.11). Og Gud har i sannhet holdt sitt ord. Han ga oss denne lyse fremtid, da han ga oss Jesus. Med Jesus går vi i sannhet mot lysere tider. "For den som tror på Sønnen har evig liv" (Joh 3.36). Og hvem av de troende vil ikke gjerne være litt av en sjelevinner? Hva er betingelsen? Jesus svarer med to ord: "Følg meg." Det er nok den trange port det, for det er selv-livets død. Paulus slutter sitt herlige og mektige oppstandelseskapittel slik: "Vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning da dere vet at deres arbeid ikke er unyttig i Herren" (1.Kor 15.58). Hva skal vi altså være faste og urokkelige i? At Gud gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus. "Jeg har vunnet, Jesus vant." Så har han jo innbudt oss til Lammets bryllupsnattverd (Åp 19.9). Det er så stort at det er vanskelig å tro. Hjelp oss, Jesus, hele veien fram til dette bryllup, og gi oss mulighet til å få andre med.


16. RETTFERDIGHETENS SOL

"Rettferdighetens sol med legedom" (Mal 4.2).

Jeg vet det Jesus, at i ditt sollys er alle syndens heslige vesen dødsdømt. - Derfor i ditt lys min redning. Jeg er på langt nær ikke fri fra syndens vesen i meg, derfor vil jeg fremdeles få behandling i ditt nådelys. Jeg vil så gjerne bli så frisk i min sjel, at jeg kan leve det evige liv! Takk Jesus at du er morgenstjernen som bebuder dag, og at du er solen som skaper evighetsdagen, skjønn og herlig, en morgen uten skyer. Vi lover ditt store navn fordi du er et lys til åpenbarelse for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel! Tilgi oss Jesus for at vi ikke har gjort mer for de store skarer som ennå sitter i mørke og dødsskygge og ikke har sett den minste stråle av ditt nådelys. Å, måtte den gamle paktes folk, Israel, nå endelig komme ut av vantroens mørke og inn i ditt herlige nådelys. Vi priser deg, Jesus, for alle dem som tilhører deg, både de som bor i vår nærhet, og de andre i vårt land og ute blant hedningene. La det bli mange flere for der er ennå rom.


17. VÅRT GLEDESEMNE

"Da ble disiplene glade, da de så Herren" (Joh 20.20).

Disiplene var ikke de første som gledet seg over at Jesus var kommet. Hyrdene på Betlehemsmarkene, de vise fra Østerland, Simon, enken Anna, og mange flere. Jesus har en eiendommelig evne til å skape glede ved det han sier, ved det han gjør og ikke minst ved det han er. Både i tid og evighet er Jesus vårt gledesemne, for millioner av mennesker. Mer enn noen annen passer det på, at han vinner ved omgang. Det kjennskap vi har til Jesus er bare en brøkdel av det som er igjen, men det har gjort at vi elsker ham. Tenk da i evighetslivet da kjennskapet til ham er så uendelig meget større. Ja, det må bli bare glede og fryd. Og Gud sier det jo så klart i sitt ord: "Evig glede er der over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly" (Es 35.10). David har sunget vidunderlig om gleden i Herren. Og i vår sang og salmeskatt er det samme tilfelle. Her er et vers av Brorson: "Å, hvor er jeg vel tilmote siden jeg min Jesus fant! Da jeg kom og falt til fote, all min sorg med ett forsvant. Å, hvor er mitt hjerte gla, som jeg snart i himlen satt. Det kan kalles vel å havne når man kan sin Jesus favne."

Slik skal det være.


18. LIVETS BRØD

"Jeg er livets brød" (Joh 6.35).

Brød er mat vi til alle tider må ha. Paulus sa, da de holdt på å forlise: "Ta føde til deri dette hører med til deres redning" (Apg 27.34). Og til Elias sa engelen: "Stå opp og et, for veien blir deg ellers for lang" (1.Kong 19.7). Næring til kroppen har vi som regel vett til ta til oss. Vi er neppe så påpasselige med sjelen. Men også her kan det med full rett sies, ja, ropes ut: "Ta føde til dere, dette hører med til deres redning." Vi vil da redde vår sjel, ikke sant? Kan da sjelen hungre? Ja, og sjelens brød er Jesus, gitt oss av Gud fra himmelen. Å ete dette brød er å tro på Jesus, for troen er et organ gitt til oss av Gud hvormed vi tar imot Jesus, himmelbrødet (Joh 1.12). Kornet må knuses før man kan lage brød av det. Jesus måtte igjennom den samme prosess. "Han er knust for våre misgjerninger" (Jes. 53.5). Den som til stadighet lever av dette brød skal ikke hungre. "Av hans fylde har vi alle fått og det er nåde over nåde" (Joh 1.16). Og så langt skal engang de troende komme at Kristus er alt og i alle. Bedre kar det ikke være. Vi er rike vi som har livets brød iblant oss. Men hedningene har dårlig kost å tilby sine sjeler.


19. KRAFTKILDE

"Herren er min styrke" (Sal 118.14).
"Dere skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over dere" (Apg 1.8).

Dette var tydelig forutsagt hos Joel, Jesaias og andre profeter. Og dette var med i døperen Johannes' budskap (Matt 3.11). "Jeg har hjertelig lengtet etter å ete dette påskelam med dere før jeg lider" (Luk 22.15). Jesus lengtet etter påske. Og Jesus lengtet etter pinse, det vil si, lengtet etter å gi sine disipler det største, sin Ånd. Og det er ikke vanskelig å forstå. Se den store forandring med disiplene. Ved Jesu lidelse og død så feige, redde og skrøpelige. Enn dog trettet med hverandre om hvem som var den største. Men se de samme igjen noen få uker etter, nemlig på pinsedag og senere. Det er vanskelig å kjenne dem igjen. "Jeg vil sende over dere det som min Far har lovt." Og Jesus holdt ord. Kraften som de mottok så rikelig av, den ytret seg på mange vis: Nytt lys over Ordet, trang til å vitne, frimodighet, en glødende trang etter å vinne sjeler for Gud, glede over å være aktet verdige til å lide for Jesus navn skyld, kraft til å helbrede syke, til å be for dem som tok deres liv, som Stefanus. I Gal 5.22 har vi en herlig skildring av Åndens frukt. Hvem kan få denne kraft? De som tørster, sier Herren ved Jesaias. Dem som lyder Jesus, sier Peter (Apg 5.32). Vi vil også be om denne kraft.


20. KLEDNINGEN

"Ikle dere den Herre Jesus Kristus" (Rom 13.14).

Det går nok dere som det har gått meg, at det er noe som jubler i meg når jeg stanser for hva Jesus er for oss. Evig takk, Jesus, at du også er vår nye kledning! Hør: "Ta de skitne klær av ham!" "Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og ifører deg høytidsklær" (Sak 3.4). Og hør jubeltonen: "Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud; for han har iført meg frelsens kledebånd; i rettferdighetens kappe har han svøpt meg" (Jes 61.10). Den første gave den bortkomne sønn fikk av sin far, etter at han kom tilbake, var en ny kledning. Å for et skifte! Jesus har lært oss at det ikke går an å feire kongesønnens bryllup i våre egne klær, selv om vi synes de er bra nok. Gud ser ganske annerledes på dem. Og hvorfor skal det friste oss, når vi kan få den herlige bryllupskledning for intet? I Åp 7 leser vi om den bryllupskledte skare. De er i sannhet bryllupskledt. Jeg har møtt adskillige egenrettferdige i mitt liv. Noen sier at de er så godt belærte. Andre sier at de ikke har vært borte i noe særlig stygt. En tredje gruppe holder på det gode de har gjort. Stakkars dem som forakter bryllupskledningen! Takk Himmelske Far for himmeldrakten!


21. VÅR FRED

"Han er vår fred" (Ef 2.14).

Da patriarken Jakob før sin død velsignet sin fjerde sønn, Juda, da forutsier han at fredsfyrsten vil komme i hans slekt (1.Mos 49.10). Også dette Guds løfte er gått herlig i oppfyllelse. Så sikker var himmelen på at fredsstifteren var kommet da Jesus var født, at englene sang over krybben om "Fred på jorden". I Ef 2.14-17 forteller Paulus den veldige sannhet om Jesus: Han er vår fred, han gjorde fred, han forkynte fred. I Joh 14.27 forteller Jesus at de troende skal få en arv: "Fred etterlater jeg dere." Og han ville selv overrekke dem arven. En dyrekjøpt arv: "Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred" (Jes 53.5). Så godt at vi får lov å melde oss som arvinger. Jesus har ikke alene kommet med fred til det urolige menneskehjertet, men han har stiftet fred i tall-løse hjem, slik som Landstad synger: "Når Jesus kommer inn i huset, og hans den søte hilsen fred har alle hjerter gjennomsuset og senket seg i sjelen ned. Da blir det stille, lyst og mildt, da enes atter hva er skilt." Og, "Da riket er med solekår til syne og tilstede, i evighetens gyllenår med rett og fred og glede". Da er det som Herren sier hos profeten: "Freden uten ende" (Jes 9.7).


22. VÅR VENN

"En venn elsker alltid" (Ords 17.17).

"Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner." Jesus gjorde det og har dermed vist ektheten av sitt vennskap til oss, og det til fullkommenhet (Joh 15.13). Og denne vår venn elsker alltid. Det er så svimlende stort at det kan være vanskelig å tro at det kan være tilfelle. Og dog er det sant. Jesus kalte sine disipler for venner. Vennskapet må jo være gjensidig. Hva er så betingelsen for å stå i vennskap til Jesus? - Jesus svarer: "Dere er mine venner dersom dere gjør hva jeg byder eder" (Joh 15.14). Da er det høyst nødvendig å lyde Jesus. Vi kommer saktens adskillig i hu av det han har bedt oss at vi skal gjøre. En seks år gammel gutt spurte: "Du bestefar som reiser så meget, hva er det fineste du har sett?" "Jo, det skal jeg riktig si deg, det fineste jeg har sett er snille, lydige barn." Ser Gud noe finere her på jord enn lydighet av oss mot hans sønn Jesus? For lydighet er kjærlighetens gradestokk. "Dersom dere elsker meg da holder dere mine bud" (Joh 14.15). Og så lett er det å gjøre det han sier, dersom vi elsker han, at apostelen Johannes sier: "Hans bud er ikke tunge" (1.Joh 5.3).


23. DEN YPPERSTE

"At han i alle deler skulle være den ypperste" (Kol 1.18).

Han er den ypperste for sin Far både som Guds Sønn og som menneskesønn. I Ords 38 taler visdommen: "Jeg var hans lyst dag for dag." Og dette før jorden var. Og to ganger fikk Jesus det veldige vitnesbyrd av sin Far: "Dette er min Sønn den elskede, i ham har jeg velbehag" (Matt 3.17 og 17.5). Og har vi hjertets opplyste øyne, så ser også vi ham som den ypperste. Det gjorde Paulus og de andre apostler i høy grad. Det er forbausende så overvettes stor herlighet de så i Jesus, og vi må trakte etter å ligne dem også i dette. Bruden i høysangen ser ham slik: "Min elskede er hvit og rød, utmerket fram for titusener" (Høys 5.10). Hør, kjære venner hva Kol 1.32 forteller oss hva den ypperste har gjort: "Dere har han nå forlikt i sitt kjøds legeme ved døden, for å framstille dere hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn."

Guds ord lærer det altså klart at vi er fullkomne i Kristus, for han var og er vår stedfortreder. Og det så fullkomment at Kristi liv er vårt liv. Heb 10.14 sier: "For ved et offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget."


24. VINTREET

"Jeg er vintreet, dere er grenene" (Joh 15.5).

Det er vi fullt overbevist om, at dette er universets herligste tre, og det måtte vi vente når Faderen er vingårdsmannen. Men så vet vi også at Faderens gartnerkniv, som er Guds Ord, er i stadig virksomhet her på jorden. Den fjerner tørre grener. Med rystende alvor har vi lest om Judas Iskariot og om Annanias og Safira som ble slike tørre grener og tatt bort. Med den samme gartnerkniv fjerner Faderen utallige villskudd og tørre og kreftskadde kvister bort fra de fruktbærende grener. Jesu første disipler opplevde også denne beskjæring. Mang en gang falt Jesu ord refsende, bebreidende og tuktende over dem. Men det gikk aldeles som Jesus hadde sagt, de bar mer frukt, ja, de bar i sannhet meget frukt. Likedan i dag de som har gjort den største innsats i Guds rike er som regel slike som har gjennomgått meget, men dette har medvirket til at de ble i Kristus og bar meget frukt. Det ble bønn, tro, kjærlighet og glede, og dette er frukt. Hemmeligheten var at de stadig tok imot av Jesus. En gang skal dette tre være overflyttet til det nye Jerusalem, bugnende av rettferdighets frukt, virket av Kristus Jesus, Gud til ære og lov.


25. TJENER

"Jeg er som en tjener blant dere" (Luk 22.27).

Engelen Gabriel sa om Jesus: "Han skal være stor" (Luk 1.32). Og det er han i sannhet også som tjener både i sitt jordeliv og nå. Han tjente de blinde, døve, lamme, verkbrudne, spedalske, besatte og andre ved å helbrede dem. Han tjente tusener i ørkenen ved å mette dem. Han tjente sørgende, tvilende og skyldbetyngede mennesker. Men den tjeneste som kostet mest, det var da han ga sitt liv til løsepenge for oss (Matt 20.28). Han tjener oss fremdeles ved å kalle oss til frelse, ved å gi oss tilgivelse for synd, ved å bevare oss i sitt samfunn, i det han styrker oss i ord og gjerning. Han tjener oss ved å følge oss gjennom døden, og på oppstandelsesmorgen ved å gi oss et herlighets legeme, og etter hans eget utsagn vil han tjene oss ved de himmelske bord. Kan vi forstå dette at Guds egen Sønn vil tjene oss? Nei, vi kan ikke forstå det. Og ved å tjene oss, tjener Han sin himmelske Far som vil dette, da det er Faderens uttrykkelige vilje (Heb 10.7). Der dør flerfoldige hedninger hvert døgn, uten å ha hørt om Jesus og hans veldige frelse. Skulle de trenge vår tjeneste? Opplat våre øyne kjære frelser, for tjenestens herlighet. "Får en av Herrens små et beger kaldt vann skal det belønnes" (Matt 10.42).


26. MESTEREN

"Mesteren er her og kaller på deg" (Joh 11.28).

Hvor vidunderlig sant at Jesus er Mesteren ikke bare mennesker kalte han så, men også han selv. Han var en mester i bønn. Disippelen bad: "Herre lær oss å be" (Luk 11.1). Han var en mester i å tale: "Aldri har noe menneske talt som denne mann" (Joh 7.46 og 6.63). Jesus var en mester i å trøste. Vi husker Ham i Betania, ved Nain, i Jairus' hus og hos sine bedrøvede disipler (Joh 14.1 flg). Også nå er Jesus uforlignelig i å be og trøste, for han er i går og i dag den samme (Heb 13.8). Jesus var en mester i å lide tålmodig for andres skyld. Han var og er en mester i å elske. Hans kjærlighet er så ufattelig dyp og høy og så vedvarende (Joh 13.1). Vi vil heller ikke glemme at han er en mester i å seire, han er løven av Juda (Åp 5.5). Så kan også vi med Johan Nordahl Brun juble: "Jeg har vunnet, Jesus vant, døden oppslukt er til seier." Og med Anna Jonassen: "Seirende og for å seire, livets fyrste drager ut, bryter hedenskapets leire for å hente hjem sin brud." Og skaren av alle ætter, folk og stammer er hans store mesterverk. Når Jesus skal vise seg herlig i de hellige og underfull i alle de troende" (2.Tess 1.10 og Kol 1.22). Allerede her på jord er vi vitne til hva syndere kan bli til i denne mesters hånd.


27. HERRENS ARM

"Han gjorde veldig verk med sin arm" (Luk 1.51).

Ja, så jubler Maria i den Hellige Ånd. Og Jesaias forkynner dette glade budskap: "Herren blotter sin hellige arm for alle folkenes øyne, og alle jordens ender ser vår Guds frelse" (Jes 52.10). Herrens arm det er Jesus. Og det veldige verk Jesus skulle gjøre var å frelse. Alle folkene skulle nyte godt av denne frelse, også det norske folk, men like meget de andre folk. "Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret?" Skal de tro budskapet om Jesus, så må de høre det, og skal de høre det, må det være noen som forkynner budskapet. Og skal de forkynne, må de være utsendte (Rom. 10.13-15). Ja, så nødvendig er misjonen. Tre ting gjorde Herrens veldige arm med Asaf: Grep ham, ledet ham, og tok ham opp i herlighet (Sal 73.23-24). Det samme gjorde den med Paulus, ja, med alle frelste. Det kunne skrives bøker om disse tre ting. Hvordan ble du grepet av Jesus? Han bruker forskjellige midler. Og hans råd som han leder oss etter, er underlig. Det aller underligste er vel det siste, å bli opptatt i herlighet. Hvor vi kunne ønske at dette var alle menneskers lodd. Ved denne arm gjorde han verden. Ved denne arm vil han skape en ny. "Han som satt på tronen sa, se, jeg gjør alle ting nye" (Åp 21.5).


28. NÅDESTOLEN

"Jeg vil komme sammen med deg der og tale med deg ovenfra nådestolen" (2.Mos 25.22).

Arken og nådestolen hørte sammen, og hadde sin plass i det aller helligste i Israels helligdom. Et herlig forbilde på Kristus. Den var likesom Guds nådetrone i Israel. Også dette folket trengte til nåde. I arken lå loven med sine hellige krav. Men lovet være Gud! Den blodbestenkte nådestol skjulte den. Blodet var det som gjorde denne hellige gjenstand til nådestol. Offeret måtte gi sitt liv og blod for at ypperstepresten kunne gå inn i det allerhelligste på forsoningsdagen. Like etter at Paulus hadde slått fast at alle har syndet og fattes Guds ære, så skriver han disse mektige ord: "Hvem Gud stillet til skue i hans blod, som en nådestol ved troen" (Rom 3.25). Og i Heb 4.14 leser vi: "La oss derfor trede fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid." For en lykke for oss at Jesus er vår nådestol og at vi får komme dit med frimodighet. Et sted hvor vi skal få møte en forsonet Gud som vil tale med oss der. Fra nådestolen lyder det til oss syndere: "Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som ull" (Jes 1.18). "Vær frimodig, dine synder er deg forlatte" (Matt 9.2).


29. BEGER

"Herren er min tilfalne del og mitt beger" (Sal 16.5).

Etter Bibelens ord og vår erfaring kan også vår sjel tørste. Jesus priser de salig som hungrer og tørster etter rettferdighet (Matt 5.6). Det begeret Davids sjel drakk av var Herren selv. Og hans eget hjerte ble så fullt at han bekjenner jublende: "Mitt beger flyter over" (Sal 23.5). Han oppfordret også andre til det samme: "Smak og se at Herren er god" (Sal 34.9). I Sal 116.13 kalles det for frelsens beger, det vil si, den som drikker av det, drikker seg frelst. Intet under at Jesus roper på de tørstige og lover bestemt å tilfredsstille dem. "Om noen tørster han komme til meg og drikke." Og dette gjentar han helt til i Bibelens siste kapitel. Åp 22.17. Etter Jesu eget ord, så drikker vi av frelsens beger, når vi tror på ham. I Apg 1.15 er omtalt en flokk troende på 120. De hadde alle drukket av frelsens kilder, men de ba om mer, Fikk de mer? Ja, på pinsedag fikk de en fylde av det de ba om, og gang på gang siden. Det gikk dem nøyaktig som Jesus hadde sagt: "Den som tror på meg, av hans liv skal der, som skriften har sagt, renne strømme av levende vann" (Joh 7.38). Takk Jesus at du tømte Guds vredes beger! Så gi enhver av oss en sterk trang etter frelsens beger som står der fullt.


30. DØREN

"Jeg er døren til fårene" (Joh 10.7).

Jesu får er altså innenfor den vidunderlige dør, Jesus. Det var ikke likegyldig for Noha og hans familie, enten de var innenfor eller utenfor arkens dør da vannflommen kom. Heller ikke for de førstefødte i Israel, enten de var innenfor eller utenfor den blodmerkede dør. Hvor forferdende å tenke på å være utenfor Kristus, enten de er hedninger eller jøder i sin vantro, eller navnkristne. Jesus er fullkommen og den blir frelst som er innenfor døren. Og føde skal de få, både når de går inn i Ordet og når de går ut og gjør Guds vilje ellers hvor Herren har satt dem. Hvor herlig å ha Jesus mellom sin synd og den hellige og rettferdige Gud, da kan vi juble med bruden i høysangen: "Sort er jeg, men yndig." Stefanus var gått inn i Guds vidunderlige rike gjennom døren som var Jesus. Og Jesus åpnet denne døren til vingården for ham. Og da han var ferdig med sitt korte jordliv, da utbryter han med fryd: "Se, jeg ser himmelen åpen og menneskesønnen stående ved Guds høyre hånd." Og i Åp 7.9 -17 leser vi om en skare som ingen kunne telle som sto for tronen og Lammet. De er kledt for høytid. Kampen var hard, men så er seieren strålende. Hjelp oss himmelske far, at vi som er dine barn i dag, også må seire og komme med i den jublende skare for Jesu skyld!

* * *

Innholds oversikt

Til startsiden

 

GospelBanner
GospelBanner