RETTFERDIGGJØRELSE     

Å rettferdiggjøre betyr det samme som å bli "erklært rettferdig" (gjort ferdig på den rette måten, og således tilpasset for himmelen). Du er RETT – FERDIG - GJORT. Rettferdiggjørelse er helt holdent Guds verk som gjør den som tar sin tilflukt til Jesus Kristus fullkommen og rettferdig for Gud. Dette er et juridisk begrep, slik som når en dommer gir en kjennelse. Gud er den store Dommeren og det er Hans lov vi har brutt. Før jeg blir frelst, sier Gud at jeg er en fortapt synder - men etter jeg har kommet til Kristus, kunngjør Gud at jeg er rettferdig på grunn av det Kristus gjorde for meg på Golgata. Rettferdiggjørelse er å bli brakt inn i en ny åndelig posisjon for Gud (Rom 5.1-2). Den troende er ikke lenger en del av Adams falne slekt, men har gått over i Kristi rike.

Hvordan blir en person rettferdiggjort?

1. Rettferdiggjørelsen er uforskyldt (Rom 3.24).
Vi blir ikke rettferdiggjort for Gud gjennom gode gjerninger, religiøse ritualer, moralske forhold, ved å holde loven. Det er en fri gave.

2. Rettferdiggjørelsen kom på grunn av Kristi forsoningsverk (Rom 3.24).
Rettferdiggjørelsen er en gave på grunn av at Jesus Kristus betalte prisen med sitt eget blod og sin egen død.

3. Rettferdiggjørelsen kommer ved troen på Kristus (Rom 3.25-28; 4.3-6; 5.1).
Menneskets handling og ansvar er å omvende seg fra sine synder og å ha tillit til (tro på) Jesus Kristus og Hans fullbrakte frelsesverk, og underet skjer: Man blir en ny skapning og står således rettferdig for Gud.

Andre viktige sannheter om rettferdiggjørelsen:

1. Rettferdiggjørelse er ved tilregnelse, ikke tilegnelse av eget strev (gjerninger). Rettferdiggjørelsen er ikke det at Gud gjør en synder rettferdig, men at Gud kunngjør ham rettferdig. Det er sant at Gud gir den troende del i guddommelig natur, som forblir i ham og får ham til å elske og tjene Gud, men dette er ikke rettferdiggjørelse; dette er gjenfødelse (2.Kor 5.17). Rettferdiggjørelse er at Gud tilregner den som tror på Jesus Kristus den samme rettferdighet som Jesus Kristus har (Gud frelser oss i en annen person). (2.Kor 5.21; Rom 4.4-6). Alt dette Jesus Kristus har gjort blir tilregnet den som tror på Ham.

2. Rettferdiggjørelse er i Jesus Kristus. Å ha Kristus er å ha rettferdiggjørelse (1. Kor 1.30; 2.Kor 5.21).

3. Rettferdiggjørelse er en nåværende besittelse, ikke en vedvarende prosess men et avsluttet faktum (Rom 5.9). Man ER rettferdiggjort. Rettferdiggjørelsen må ikke forveksles med helliggjørelsen som pågår HELE livet mens rettferdiggjørelsen er noe en går inn i i gjenfødelsen. Rettferdiggjørelse er ikke en ting som en person gradvis vokser i. Den troende er like fullt og helt like mye rettferdiggjort den dagen han omvendte seg som han er etter førti år med åndelig vekst. De troende vokser i lydighet, men dette er ikke rettferdiggjørelse; det er helliggjørelse (1.Pet 2.1-2).

4. Rettferdiggjørelse gir løfte om evig sikkerhet fra vreden. (Rom 5.9-11). Siden den troende er rettferdiggjort gjennom Kristi blod, trenger han ikke å frykte for fortapelsen ettersom det er Gud som kunngjør den troende for rettferdig; dette resulterer i at muligheten for å komme under vreden og fordømmelse alltid er forbi for de som er rettferdiggjort ved Kristi blod.

Stilling og tilstand. Stilling er det vi er, og tilstanden er det vi skal tilegne oss under vandringen (helliggjørelsen). Bibelen skiller klart og tydelig mellom disse to begreper. Den troendes stilling i Kristus er uforanderlig, sikker, og evig i det øyeblikk han blir født påny inn i Guds familie. Den troendes vandring er knyttet til hans lydighet innfor Gud og har således med helliggjørelsen og gjøre og varer hele livet. Rettferdiggjørelsen har å gjøre med den troendes tilstand framfor Gud i kraft av Jesu forsoningsverk og har således ingenting å gjøre med den troendes lydighet. Som barn eier vi liv, som tjenere skal vi bære frukt.

EFESERBREVET.

Efeserbrevet taler om denne forskjell på en tydelig måte. Kapittel en til tre fremlegger den troendes stilling og posisjon innfor Gud; kapittel fire til seks taler om hans vandring og praktiske tilegnelse. I Ef 1-3 sies det om den troende gjentatte ganger at han er "i Kristus" (1.1,3,4,6,7,10,11,12,13; 2.6,10,13,22; 3.6,12). Dette er temaet på dette avsnittet av brevet. Nøkkelordet i Ef 1-3 er "nåde" (1.2,6; 2.5,7,8; 3.2,7). I Ef 4-6 forandrer temaet seg til å gjelde den troendes vandring i denne verden. Nøkkelordet i Ef 4-6 er "vandring" (4.1,17; 5.2,8,15), "ferd" (4.22), "ikle" (4.24; 6.11), og "lydighet" (6.1). Det sentrale verset er Ef 4.1: "Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med". Her sies det at den troende skal foreta sin daglige vandring inn i samsvar med hans evige kall. I Ef finnes der tre begreper: SITTE, VANDRE og STÅ. Og når man ser dette i lys av brevets helhet får det en vidunderlig betydning: I Kraft av Kristi fullkomne verk er den troende satt med Ham i det himmelske. Ut ifra denne hvilestilling (sittestilling) skal man vandre ikke for å bli rettferdiggjort men fordi man ER rettferdiggjort. Derfor han man også mulighet til å bli stående i de prøvelser som kommer. Da blir det ikke noe man arbeider seg opp til, men hviler i. Det er en meget stor forskjell her. Å tjene Gud fordi du har blitt frelst er evangeliet; å tjene Gud i et forsøk på å oppnå frelse eller å fullkommengjøre sin frelse er en forvrengning av evangeliet. Ef 5.8 sier: "Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!" Den troendes stilling i Kristus er at han er "lys i Herren". Dette er en nåværende, evig virkelighet. Han blir formanet å leve opp til den stilling i sitt daglige liv.

JOHANNES FØRSTE BREV.

Forskjellen mellom stilling og tilstand sees også i 1.Joh. Her gjør Herren en tydelig forskjell på stilling og tilstand. Temaet til 1.Joh er "det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus." Temaet er vår tilstand, vårt samfunn med ham og ikke vår stilling . Det er skrevet til dem som allerede har samfunn med Gud i kraft av Jesu fullbragte frelsesverk. Skriften lærer at en person blir plassert inn i Guds familie i det øyeblikk han tror på Herren Jesus Kristus. Gud tilregner en gang for alle, Kristi rettferdighet for den synder som tror, og er for alltid fornøyd med den stilling den gjenfødte synder er blitt plassert i på grunn av Kristi blod og offerdød. Dette har å gjøre med vår forståelse av syndespørsmålet for den som er kommet til troen. En rett erkjennelse av Jesu død for syndens skyld fører den troende inn i et lydighetsforhold hvor han lever i samfunn med Gud og således er bekjennelsen av Kristi fullkomne frelsesverk viktig for å kunne leve et rikt og meningsfullt liv i samfunn med Gud. Dersom vi synder forblir Han fortsatt vår Far og Kristus forblir vår talsmann (1.Joh 2.1). Hvordan kan dette være mulig? Det er fordi han betalte hele prisen som ble krevd av Guds lov for synden (1.Joh 2.2), og evig liv er en fri gave, totalt ufortjent av mennesket, mottatt ved enkel tro på Kristus alene, og den er evig sikker!

JOHANNES-EVANGELIET.

Johannes-evangeliet viser oss også denne forskjell helt tydelig. I Johannes 1-12 ligger hovedvekten på de ufrelste, og budskapet er "tro på Herren Jesus Kristus" (Joh 1.7,12; 3.15-16,18; 4.39; 5.24; 6.35,47; 7.38; 8.24; 9.35; 10.38; 11.26). Når de ufrelste spurte om å gjøre Guds gjerninger, svarte Kristus "Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt" (Joh 6.29). Dette er den eneste gjerning Gud vil akseptere fra den ufrelste. I kapittel 13, vender Kristus sin oppmerksomhet til sin egen lille flokk og temaet forandres fra tro til lydighet. "Om noen elsker meg, da holder han mitt ord" (Joh 14.23). Denne forandringen av tema i Johannes-evangeliet illustrerer forskjellen mellom stilling og tilstand. Tro er forutsetningen for stillingen (for å bli tilregnet Kristi frelsesverk) og lydigheten er nødvendig for å leve i tilstanden som går på vårt samfunn i vandringen sammen med Herren. Tro er veien til å bli et Guds barn; lydighet er veien for å vandre i samfunn med Faderen.

En konklusjon på dette er følgende: Som troende mennesker skal vi alle åpenbares for Kristi domstol, og dit kommer vi alle likt kledd: I en rettferdighetsdrakt som Kristus har vevd for oss på Golgata. Men etter Kristi domstol vil hver enkelt troende være forskjellig kledd med en kledning som den troende vever på nå i sin lydighetsvandring sammen med Herren.


Innholds oversikt

Til startsiden

 

GospelBanner
GospelBanner