FRELSE OG TJENESTE     


I vår granskning av Guds Ord kan vi spare oss for mange feiltolkninger og mye forvirring dersom vi klarer å skille mellom avsnitt som omtaler frelsen, og de som omtaler det kristne liv og tjenesten.

Stort sett er ikke de avsnitt som taler om frelsen vanskelige å oppdage og forstå. De gir oss et fast vitnesbyrd om de følgende fakta.

Når det gjelder Gud og Hans rolle i dette, så er frelsen av nåde.
Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus (Rom 3.24).

Når det gjelder Kristus’ og Hans rolle i dette, så er den tilveiebrakt ved Hans stedfortredergjerning på Golgatas kors.
Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud (2Kor 5.21).

Når det gjelder mennesket, så kommer frelsen av tro, fullstendig avskåret fra gjerninger som bygger på Loven.
Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger (Gal 2.16).

Når det gjelder frelsesvissheten, kan en troende vite at han er frelst på basis av Guds Ord.

Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn (1.Joh 5.13).

Når det gjelder frelsens sikkerhet, så vil et Guds barn aldri i evighet gå fortapt, eller komme under dommen for sine synder.

Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd (Joh 10.27-29).

Vanskeligheten oppstår når vi ikke klarer å skille avsnitt som har å gjøre med en kristens liv og tjeneste, og blander disse sammen med frelsen. Se på f.eks Joh 15.1-11:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.

Temaet her er å bære frukt, dvs, et uttrykk eller utslag av at en troende frembringer Åndens frukter i sitt liv (Gal 5.22,23). Dette ble ikke skrevet til syndere som trengte en Frelser, men til hellige som trengte å bli mer lik Kristus. Dersom du ikke ser dette, så kan du ende opp med den konklusjon at kristne allikevel kan bli kastet i ildsjøen, helvete (Joh 15.6). Hva dette avsnittet i virkeligheten lærer er at verden tar navnet og vitnesbyrdet til en frafallen kristen og kaster dette på ilden. Ufrelste mennesker har ikke annet enn forakt for en gren som ikke blir i vintreet.

Et annet avsnitt som ofte blir misforstått er 1.Kor 3.10-15.

Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.

Temaet i vers 11 er frelsen; det lærer at Herren Jesus Kristus er den eneste grunnvoll. Men resten av avsnittet omtaler dette å bygge på denne grunnvollen – med andre ord, tales det om tjenesten som kommer av frelsen. Det ligger ingen undertone her at de troende vil bli prøvd av ilden. Det er den troendes gjerninger som vil bli prøvd. Mennesket selv vil ikke brennes opp, men dette kan hans gjerninger. Trykket ligger her ikke på troen som leder til frelse, men på gjerningene som leder til belønning eller tap av belønning.

Eller la oss ta et annet eksempel fra Paulus’ ord i 1.Kor 9.24-27:

Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

I det siste verset taler Paulus om muligheten for å bli funnet uverdig, dvs diskvalifisert, ved slutten av løpet. Men sammenhengen omtaler ikke frelsen, men selv-disiplin i det kristne liv. Det var ikke mulig at Paulus’ skulle bli forkastet når det gjelder frelsen, fordi han var godkjent i Kristus. Men dersom han ikke klarte å disiplinere seg, kunne dette resultere i at han ble undererkjent når det gjaldt tjenesten og belønningen skulle deles ut.

Forskjellen mellom frelse og tjeneste er nøkkelen til å forstå en av de mest tilsynelatende motsigelser i det Nye Testamentet. I Matt 12.30 sier Herren:

Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.

Men i Mark 9.40 sier Han:

For den som ikke er imot oss, er for oss.

Ved første øyekast ser disse versene ut til å være en likefrem motsigelse av hverandre. Men problemet blir borte når vi innser at den første omtaler frelsen, og den andre har å gjøre med tjenesten. I det første tilfellet talte Herren Jesus til fariseerne, som forkastet Ham som Guds Sønn og anklaget Ham for å utføre mirakler med djevelens makt. Når det gjelder Kristi person, er de som ikke er for Ham imot Ham.

Det andre tilfellet omtaler en mann som tjente i Kristi navn, men som ikke var med i disippelflokken. Når de forbød ham dette, sier Jesus: "Forby ham det ikke…For den som ikke er imot oss, er for oss." Når det gjelder dette å tjene Kristus, er den som ikke er imot oss, for oss.

Disse illustrasjonene burde vise hvor nyttig det er å skille mellom avsnitt som omtaler frelsen og dem som omtaler en troendes liv og tjeneste. Derfor, i din granskning av Skriften, spør deg selv om avsnittet du betrakter har å gjøre med

Guds gjerning for oss – frelse
Guds gjerning i oss – helliggjørelse
Guds gjerning gjennom oss – tjeneste.

 


Mannakorn

Til hovedsiden