STILLING OG PRAKSIS


Det finnes ingen nøkkel som hjelper oss mer til å åpne opp for forståelsen av det Nye Testamentet enn en rett forståelse av forskjellen mellom en troendes stilling og hans praksis. Dersom du ikke forstår denne forskjellen så vil du oppleve at noen avsnitt vil virke forvirrende og enda tilsynelatende motstridende.

Stilling og praksis blir av og til omtalt som stilling og tilstand; betydningen er den samme. Kort fortalt er en kristens stilling hans stilling i Kristus – den han er i Kristus. Hans praksis er det han er i seg selv – eller for kanskje å si det på en bedre måte; det han skal være. Den første har med læren å gjøre, og den andre har med tjenesten å gjøre.

Det er forskjell på hva en troende er i Kristus og det han er i seg selv. Nåden har gjort at det menneske som er i Kristus, er i en fullkommen og ulastelig stilling for Gud. Han blir godtatt i den Elskede (Ef 1.6) og fullkommen i Kristus (Kol 2.19). Hans synder er blitt tilgitt og han er ikledd all rettferdighet for Gud (2.Kor 5.21). Å være der Kristus er (Ef 2.6), å eie det Kristus eier (Rom 8.17), å være det Kristus er (1.Kor 1.30). Han kan med frimodighet si:

Nærmere deg, min Gud, Nærmere deg,
Om det et kors enn er Som løfter meg!
Synes meg veien trang, Er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud, Nærmere deg!

Vandrer jeg viden om – Solen går ned,
Mørkt blir det, kun en sten Å hvile ved;
I mine drømmer jeg Finner til deg dog vei,
Nærmere deg, min Gud, Nærmere deg!

Stigen jeg skuer reist Mot himlen opp
Englene ferdes der Til høyest topp
Nåde er all din vei, Oppad den fører meg,
Nærmere deg, min Gud, Nærmere deg!

Derfor med våkent sinn, Fullt av din pris,
Bygger et Betel jeg På Jakobs vis.
Alter blir stenen meg, Pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud, Nærmere deg!

Høyt over stjerners hær Stiger min sjel,
Herre du evig er Min lodd og del.
Tung eller lett min gang, Alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud, Nærmere deg!
                                                                        (Landstads rev. 863)

Den troendes praksis er noe annet igjen. Dessverre er den langt fra fullkommen. I de fleste tilfeller varierer den fra dag til dag. Noen ganger er den troende på åndelighetens høyeste fjelltopp, og ved andre tilfeller kan han være i nederlagets dal.

Nå er Guds vilje at vår praksis skal øke i samsvar med vår stilling. Av kjærlighet til Ham som døde for oss, skulle vårt liv øke og vokse i vår likhet med Kristus. Selvsagt vil vi aldri nå en fullkommen tilstand i dette livet; dette vil ikke skje før vi dør eller før Frelseren kommer. Men prosessen må være vedvarende; vi burde bli i praksis mer og mer lik det som vi er i vår stilling.

Når Frelseren åpenbarer seg for oss så vil vi bli automatisk lik Ham (1.Joh 3.2). Denne forvandlingen vil finne sted ved en guddommelig kraft, uten vår innblanding eller samarbeid. Men det gir mer herlighet til Gud dersom Hans folk vokser eller tiltar i likhet til Herren Jesus i dette livet.

Hvordan kan vi vite om et spesielt avsnitt taler om vår stilling eller vår praksis? Ja, se da etter slike uttalelser som "i Kristus", "i den Elskede", eller "i Ham"; når du finner slike uttrykk, kan du vanligvis være sikker på at den som skriver dette taler om vår stilling (se Ef 1.3-14). Den beste måten å bestemme vår praksis er, er å legge merke til når vi finner et vers som forteller oss hva vi skal være eller hva vi skal gjøre.

Den uforanderlige orden i det Nye Testamentet er å finne stillingen først, og deretter praksis. Flere av brevene er oppsatt i denne orden eller gruppering. I Efeserbrevet beskriver f.eks de første tre kapitlene hva vi er i Kristus; de siste tre beskriver hva vi skal være i vårt daglige liv. I de første tre kapitlene ser vi oss selv i himmelen i Kristus; i de siste tre har vi å gjøre med praktiske detaljer og problemer som gjelder i hjem og arbeid.

La oss nå se hvor nyttig det er å være klar over disse forskjellene, i vår granskning av det Nye Testamentet. Her er syv enkle eksempler på forskjellen mellom stilling og praksis.

STILLING

PRAKSIS

For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget (Heb 10.14). Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5.48).

 

Det første verset sier at alle troende er fullkomne; det andre verset sier at alle troende skulle være fullkomne. Dette vil høres ut som en tvetydig uttalelse dersom vi ikke forsto at det første verset talte om vår stilling og det andre vers om vår tilstand.

STILLING

PRAKSIS

Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? (Rom 6.2). Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus (Rom 6.11).

Du er død for synden – dette er stillingen som nåden har satt deg i. Dette uttrykket "regne dere" som døde for synden dag for dag – dette er den praksis du skulle leve i.

STILLING

PRAKSIS

Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1.12). Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn (Ef 5.1)

Så snart et menneske er født påny blir det et Guds barn. Fra da av skal det følge Gud som et elsket barn. Alle som er Guds barn forventes å være lik familien, dvs å være gudelig.

STILLING

PRAKSIS

Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre (1.Kor 1.9). Jeg formaner dere altså… at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med (Ef 4.1).

Vi har blitt kalt til et vidunderlig fellesskap. Denne særrett medfører ansvar. Vi skulle vandre i verdighet på grunn av kallet.

STILLING

PRAKSIS

Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Rom… (Rom 1.7). Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige… (Rom 16.2).

Paulus skriver til de kristne i Rom og omtaler dem som hellige; de var "satt tilside". Dersom de var frelst, var de hellige. Men de hellige skulle vise hellighet; dette er den praktiske delen av dette, slik som det sies i Rom 16.2. I Åpenbaringsboken 22.11b står det: "La den hellige fortsatt bli helliggjort."

STILLING

PRAKSIS

For av nåde er dere frelst, ved tro… (Ef 2.8). …arbeid på deres frelse med frykt og beven… (Fil 2.12).

Vår stilling er en gave fra Gud. Vår tilstand er måten vi skal uttrykke vår takknemlighet på. Legg merke til at stillingen alltid kommer først, deretter tilstanden. Vi blir ikke kristne ved å leve et kristent liv. Nei, vi lever som kristne fordi vi har blitt kristne.

Som et siste eksempel, skal vi se på Kol 3.1-5 og vise hvordan Paulus veksler mellom stilling og praksis:

STILLING

PRAKSIS

Er dere da oppreist med Kristus… (Kol 3.1a).

 

 

 

Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud (Kol 3.3).

… så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd (Kol 3.1b).

La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden (Kol 3.2).

 

Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse (Kol 3.5).

Det Paulus vil si er: "Du er død; vær så død." "Du er oppreist; lev derfor et oppreist liv."

Det som ellers ville være vanskelig å forstå blir tydelig når vi skjønner at apostelen taler om det vi er i Kristus på den ene siden og hva vi skulle være i oss selv på den andre siden.

Vi skal avslutningsvis se på et vers som kan være til hjelp for å forstå forskjellen mellom stilling og praksis. Ofte blir 2.Kor 5.17 sitert:

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Du har kanskje hørt mennesker fortelle om denne underfulle forvandlingen som har skjedd i deres liv – hvordan alt det gamle ble borte og alle ting hadde blitt nye. Kanskje tenker du: "Jeg ønsker at jeg kunne si at alt det gamle var borte i mitt liv og alt er blitt nytt." Men slik var det ikke. Kanskje du fortsatt hadde noen av dine gamle vaner, noen onde tanker, et sinne som du ikke kunne hanskes med, og mange andre ting du bar på fra tiden før du ble frelst. Ja, til tider kunne noen og enhver kanskje bli i tvil om sin frelse.

Men, legg nå merke til utrykket "i Kristus", så kan ditt hjerte glede seg. Dette taler om din stilling – ikke din praksis (vandring). Og "i Kristus" blir alt sannhet. I Ham var alt det gamle forbi – forbannelsen, Satans herredømme, frykt for døden osv. I ham er alt blitt nytt – tilgivelsen, godkjennelsen, rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen, og et stort antall andre velsignelser. Det gamle som er forganget er hva vi var i Adam som følge av hans fall, og det nye som er blitt nytt er det som vi har i Kristus, som en følge av Hans seier på korset. Kunnskapen og tilegnelsen om hva vi er i Kristus skal og vil utruste oss til å ville leve for Ham som Herre i vårt liv.

Til slutt et spørsmål: Både stilling og praksis omtales i 1.Kor 5.7:

Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.

Og 1.Pet 2.9:

Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,

Kan du se forskjellen?

Håper dette har gitt deg klarhet i den viktige skilnaden mellom stilling og praksis. For dersom dette blir klart vil mange unødige konflikter unngåes.


Mannakorn

Til hovedsiden