STILLING OG TILSTAND


Det er "tre grupperinger" av bekjennende kristne.

1. De som er frelst og VET DET.
2. De som er frelst og men som IKKE ER SIKKER PÅ DET.
3. De som ikke er frelst men TROR DE ER DET.

Hvis en spør noen kristne om de er frelst kan en få følgende svar, "jeg håper det", andre sier "jeg mener det", mens andre mener at det er ydmykende og åndelig å si at vi ikke kan vite dette før vi dør. Grunnen til at så mange kristne ikke har visshet om de er frelst eller ikke er fordi de ikke kan skille mellom deres "stilling", deres "tilstand" og deres "erfaring".

a.  EN KRISTENS STILLING

Det eneste stedet vi har mulighet til å finne ut av dette er å se hva Guds Ord sier. Hva sier nå Bibelen om det? Den sier at en kristens "stilling" er den samme som et BARN har. "Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud" (Joh 1.12-13). Vi blir et "Guds barn" og får barnekår ved å ta imot Kristus som vår personlige Herre og Frelser. Og Bibelen sier også at vi er et Guds barn allerede nå: "Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er" (1.Joh 3.2).

Og dette barnekår gjør at vi også er ARVINGER: Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger. "Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham" (Rom 8.17). Og denne "arverett" garanterer oss sikkerhet, for vi blir holdt oppe ved Guds makt, "til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid" (1.Pet 1.4-5)

Hør nå bare hva Joh 10.27-29 forteller oss: "Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd" for vi har fått den Hellige Ånd som segl til forløsningens dag (Ef 4.30) og vårt "liv" (åndelige liv) er SKJULT MED KRISTUS I GUD (Kol 3.3). "Dersom mitt "liv" er "skjult i Kristus" av Gud er det intet som er mer trygt og sikkert enn dette og derfor kan jeg ikke miste det.

Men noen kan kanskje si: "Hva med ordene falle fra? (Hebr 6.4-6), og dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne?" (Heb 10.26). Er du en kristen JØDE? Da er disse ordene til deg,. Vi ser at disse ord ble talt til kristne jøder som gikk tilbake til sin gamle tro, og er derfor ikke anvendelig på de hedninger som omvendte seg. I det øyeblikk Israels barn strøk blodet av påskelammet på dørstolpene på sine hus, var de som oppholdt seg i huset trygge, og løftet Gud hadde gitt dem sa : "Når JEG (ikke de) ser BLODET, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt" (2.Mos 12.13). Dette var noe de kunne stole på. Slik er det også med "Kristi blod", det er en sikkerhet for oss og vi kan stole på "GUDS ORD" like mye i dag som den gang.

b.  EN KRISTENS TILSTAND

Mens den kristnes "stilling" er avgjort og sikker er hans "tilstand" foranderlig. Dette skyldes det faktum at etter at vi blir "født påny" har vi "TO NATURER" der vi før bare hadde en. Vi mister ikke den "gamle Adam" eller "KJØDETS natur" når vi mottar den "nye Adam" eller "ÅNDELIGE natur", for det "som er født av kjødet, er fremdeles kjød, og det som er født av Ånden, er ånd" (Joh 3:6). Dette forklarer den "åndskamp" som så levende blir fremstilt av apostelen Paulus i Rom 7.14-25. Dette var apostelens egen opplevelse etter hans omvendelse og vi ser her at den troende har en DOBBEL NATUR – vi er uten synd eller syndige alt ettersom hvem av disse to naturer som kontrollerer oss, for det som er "født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud" (1.Joh 3.9). Dvs Kristus i oss kan ikke synde, og der han får være Herre i alle situasjoner så har vi seier over synden, kjødet, djevelen og Verden, og det skjer når vi vandrer i lyset at Jesu Guds Sønns blod renser oss fra all synd.

Så lenge vi lar vår "kjødelige natur" være den mest fremtredende kan vi ikke si at "vi har ingen synd", dersom vi gjør det, "bedrar vi oss selv" og "sannheten er ikke i oss" (1.Joh 1.8-10). Her må vi skille mellom "SYND" og "SYNDER". "SYND" er tilbøyeligheten til å gjøre det som er uriktig som vi arvet fra Adam som kalles "den opprinnelige synd" eller "naturlig fordervelse". "SYNDER" er de syndige handlinger vi gjør på grunn av påvirkningen av synden i oss, og ved å akseptere Ham som vår Frelser får vi en NY NATUR som de ikke er noen påvirkning av synd i. Det er derfor denne natur som ikke kan synde. Men så spør du om apostelen Paulus ikke sier noe om at vi er "døde fra synden", og derfor ikke burde leve i den? (Rom 6.1-2). Jo, men det han mener er at vi er JURIDISK DØDE. Det vil si, vi er i vår "nye natur" døde for "SYNDENS LOV", at "loven" ikke mer har makt over oss, og derfor, tillegger apostelen, skulle vi "REGNE OSS SOM DØDE" (Rom 6.11), som igjen betyr at vi skal betrakte oss selv som døde for synden og leve og handle som et menneske som har lagt bort (dødd fra) sitt gamle liv. Hvordan skal vi gjøre dette? "Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst" (Gal 5.16). Vi fortelles at vi ikke skal la synden "HERSKE" i vårt dødelige legeme, og løftet er – "La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. Still heller ikke deres lemmer til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men framstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. For synden skal IKKE FÅ HERSKE over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden" (Rom 6:12-14).

Vi lærer av dette at mens en "troendes stilling" er "fastsatt", "sikker" og fullkommen, er hans tilstand FORANDERLIG og vil være syndig eller uten synd alt etter hvilken natur som hersker i oss. Den troende skal alltid strekke seg ut etter det han allerede er i Kristus, det vil si å få erfare Guds Kraft ved den Hellige Ånds hjelp i de mange situasjoner en møter i livet, og da kan vi leve et seirene liv til Guds ære.

c.  EN KRISTENS ERFARINGER

Når det gjelder våre "erfaringer" som kristne så finnes der tre områder som vi kan befinne oss på.

1.) Vi kan være i EGYPT, som er et "bilde på VERDEN".
2.) Vi kan være i ØRKENEN, et bilde på KJØDET; eller
3.) vi kan stride for å innta KANAAN, et "bilde på DJEVELEN".

"Israels barn" var trygge i Egypt i det øyeblikk "blodet" fra "påskelammet" var strøket på utsiden av dørstolpene der de bodde. Slik er også den troende frelst i det øyeblikk de opplever "JESU BLODS KRAFT" ved troen i sitt liv, selv om han kanskje erfarer at han ennå lever i verden som Egypt er et bilde på, men allikevel skal de troende ikke forbli der. Noen troende har latt Egypten bak seg, men med hensyn til erfaringer vandrer de ennå i ørkenen, noen ganger på den Egyptiske siden av ørkenen og lengter etter kjøtt, meloner, løk og fisk, noe de hadde i sin gamle egyptiske måte å leve på, og ved andre tider lengter de etter landets grøde, usyret brød, og ristet korn, vin og fiken og granatepler i løfteslandet, men mesteparten av tiden vandrer de i sentrum av ørkenen, i en tilstand med knurring, misnøye og ufruktbarhet.

Men det finnes noen som har besøkt Kades Barnea og tatt en tur inn i Kanaan og smakt på "drueklasene i Eskol-dalen" men de har blitt skremt bort av "kjempene" og "de høye murer" og de nektet å gå inn og "ta landet i eie", de har blitt tvunget til å vandre i ørkenen i mange år til stor skade for dem selv og deres kjære, på grunn av deres manglende tro (4.Mos 13.1-33).

Andre troende har forlatt ørkenvandringen og inntatt Kanaans land og er nå under ledelse av sin Josva (Kristus) og legger vinn på å drive ut kananittene, hetitter, amoritter, girgasitter, ferisitter, hevitter og jebusitter, slik at de kan innta løfteslandet, fordi de har løftet at de skal få "i eie" ved å "drive ut", og kontrollere hver del av landområdene som de setter foten på (Jos 1.1-3). Det naturlige menneske ser alltid på det synlige, "der så vi" (4.Mos 13.28) - slik taler alltid vantroen, - der så vi - vi makter ikke - de er sterkere en vi, men troen sier altid det motsatte, og handler motsatt. De vandrer i tro handler i tro. Vi vil dra opp og ta landet i eie; vi skal nok få det i vår makt.

Mens Kanaan er et bilde på "troens hvile" eller på "seierslivet i Kristus", og ikke på himmelen (fordi det ikke er noen kamp eller konflikter i himmelen), er det også et "bilde på djevelen", for djevelen er fornøyd med å holde den troende tilbake i Egypt (verden), eller i ørkenen, for de er da beseiret eller styrt av "kjødet", men når den troende går inn i Kanaan vil djevelen sette inn alt han kan for å hindre et menneske i å erfare det rike livet som finnes i Kristus, og forhindre dersom de var mulig et "liv i seier".

Av det som er sagt kan vi se at vårt "fellesskap" med Gud kan bli brutt, men vårt SLEKTSKAP kan aldri det. Den fortapte sønn løsrev seg fra sitt "fellesskap" med sin far ved å dra til "et land langt borte" men han mistet ikke sitt "SØNNEFORHOLD" for som SØNN ble han ønsket velkommen tilbake (Luk 15.24). "Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre" (Rom 8.35-39).

Ånden som gir seier over verden, kjødet og alt hva djevelen måtte stille opp med, er det gitt løfte om at vi skal beseire, det vil si vi at vi skal beholde det området som vi inntar i tro, og innta nye områder på vår trosvandring i den Åndelige verden. Dertil har Gud gitt oss en rustning og våpen som vi i tro må ta i bruk for å erfare dette rike overflodslivet, slik at vi kan være til hjelp for andre, og til ære for Guds navn, og Guds sak i denne verden. Amen!


Mannakorn

Til hovedsiden