KRISTI TO KOMME

For å forstå og glede oss over Skriften, er det nødvendig at vi skiller mellom Kristi første og annet komme. Han første komme viser, selvfølgelig, til Hans fødsel som et barn i Betlehems krybbe. Det andre komme peker frem mot den tid når Han kommer igjen med sine hellige. Det første komme omfatter Kristi lidelse, og den andre taler om den herlighet som vil være resultatet (1.Pet 1.11).

I dette studiet skal vi legge frem Kristi andre komme på en generell måte, og peke på dette enkle faktum at Frelseren kommer igjen.

Det Gamle Testamentets profeter forutså Messias’ komme, men de kunne ikke forstå alt dette de så. Guds Ånd åpenbarte for dem at denne Kristus ville komme i ydmykhet og herlighet. Han ville lide, gi sitt blod, og dø, men Han ville også seire over alle sine fiender. De kunne ikke forene dette. Det de ikke forsto var at de hadde å gjøre med to forskjellige komme av Messias - mer enn 1900 år skilte disse to begivenhetene.

Ofte blir disse to komme blandet sammen i Bibelen uten noen indikasjon på en mellomliggende tidsperiode. Dersom vi kan lære oss å oppdage disse raske overgangene, vil dette gi oss stor glede og fordeler. Her er noen eksempler.

De første 22 vers i Salme 22, henspeiler tydelig på det første komme; de skildrer Frelserens lidelser på korset. Men det er en uttrykkelig pause mellom versene 22 og 23. De siste ni versene i Salmen peker mot seieren og herligheten i det andre komme.

Vi ser også de to komme i Jes 9.6,7:

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

Hans komme til Betlehem er beskrevet ved ordene "For et barn er oss født, en sønn er oss gitt…" Og resten av versene peker frem mot den tid da Han vil komme igjen for å herske i kraft og stor herlighet.

De to komme finnes også i Jes 49.7:

Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet av hver sjel, til ham som er avskydd av folkene, ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal se det og kaste seg ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte deg.

Det første komme er tydelig i ordene "til ham som er foraktet av hver sjel, til ham som er avskydd av folkene, ham som er herskeres tjener", men resten av verset peker umiskjennelig mot Hans andre komme.

Legg nå merke til Jes 52.14,15:

Likesom mange var forundret over deg – så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn – slik skal han bestenke mange folkeslag. Konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de forstått.

Vers 14 beskriver åpenbart Frelseren på korset; de som skuet korsfestelsen var forbauset over dybden av Hans lidelse. Han var så skamfert at Han ikke lenger kunne gjenkjennes som et menneske. Men det er en veldig kontrast i vers 15. Når Frelseren kommer tilbake, vil mennesker være overrasket av glansen av Hans herlighet. Folkeslag vil være overrasket over å se den ydmyke fremmede fra Gallilea kommer igjen som kongers Konge og herrers Herre.

En av de mest velkjente eksempler på et avsnitt hvor de to komme blir blandet sammen er Jes 61.1,2:

Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende,

Når Jesus var i synagogen i Nasaret, så siterte Han fra disse vers (Luk 4.18,19). Men legg merke til at Han stanset med ordene "for å forkynne et nådens år fra Herren." Han fortsatte ikke videre med å sitere Jesaias "og en hevnens dag fra vår Gud". Hvorfor? Fordi Hans første komme innvarslet et nådens år fra Herren. Hans andre komme vil begynne med "en hevnens dag fra vår Gud".

Vi har et lignende bilde av de to komme i Sal 34.16,17:

Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden.

Når Peter siterer disse vers i 1.Pet 3.12 så stanser han brått før ordene "for å utrydde minnet om dem fra jorden". Resten av sitatet passer på den tid som vi nå lever i, men disse siste ord i Sal 34.17 ser frem mot Kristi andre komme.

Profeten Mika forutsa at Betlehem ville være fødestedet til Messias (Mika 5.1):

Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.

Men så hopper han raskt over til Kristi andre komme, når han skal være stor like til jordens ender (Mika 5.3):

Han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet. De skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender.

I Sak 9.9 har vi en åpenbar forutsigelse av Kristi seiersrike inngang til Jerusalem:

Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.

Men det neste vers bringer oss frem til det annet komme, da Kristus vil herske fra hav til hav:

Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem. Alle krigsbuer skal skaffes bort, og han skal tale fred til hedningene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.

Vi finner også disse to komme blandet sammen i det Nye Testamentet så vel som i det Gamle Testamentet. Vi kan se på f.eks Luk 1.31-33:

Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

Dette første verset (v.31) ble tydelig åpenbart når Jesus ble født (se Matt 1.25). Men versene 32 og 33 hopper over denne nåværende menighetstid til den tid da Kristus vil komme igjen for å sitte på Davids trone og herske over jorden.

Det finnes en tilsløret henvisning til de to komme i Luk 20.18:

Hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men hver den som steinen faller på, ham skal den smuldre til støv.

I versets første del er steinen (Kristus) på jorden. Under Hans legemliggjørelse falt mennesker på Ham og ble knust. I versets andre halvdel kommer steinen ned fra oven. Når Kristus kommer tilbake vil Han spre de ulydige som støv.

Et siste, og mer åpenbart tilfelle av denne kombinasjonen med de to komme, kan vi se i Heb 9.26,28:

I så fall måtte han ha lidt mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer…

så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.

Han sto engang frem for å bortta synden ved sitt offer; dette var Hans første komme. Og Han vil åpenbare seg den andre gang ikke for syndens skyld, men for å frelse; dette skjer når Han kommer igjen den andre gang.


Profetordet

Til hovedsiden