DET PROFETISKE ORD


Bibelen er annerledes enn alle andre religiøse bøker ved at den bygger sin "ekthet", "autoritet" og "inspirasjon" på PROFETI. Alle andre religiøse bøker inneholder ingen forutsigelser angående framtiden. Hvis deres forfattere forsøkte å forutsi framtidige hendelser, vil mangelen på oppfyllelse for lenge siden ha gjort til skamme deres forfatterskap. Profeti er HISTORIE SKREVET PÅ FORHÅND, og beviser Guds forutvitenhet. Dette forklarer profeten Daniel til den hedenske konge Nebukadnesar i sin tydning av kongens "drøm".

Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Sann er drømmen, og troverdig er tydningen av den." Dan 2.45.

Profeti er tofoldig, "beskrivende" og "forutsigende". Profetene var både "forutvitere" og "forutsigere", de hadde både "innsikt" og "framsyn". Deres profetiske utydninger var ikke fornuftsmessige slutninger, men ble inngitt dem av den Hellige Ånd .

"For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd". 2.Pet 1.21.

Verdien av å studere de profetiske skrifter forståes når vi minnes at to tredjedeler av Bibelen er profetisk, enten som forbilder, symboler eller direkte utsagn, og at mer enn halvdelen fremdeles er uoppfylt. Det som har blitt oppfylt ble bokstavelig oppfylt, så som løftene i forbindelse med Kristi "første komme" - slik at de som ennå ikke er oppfylt, vil bli likeledes bokstavelig oppfylt. Hvis vi ønsker å kjenne "Guds SINN" angående framtiden, må vi studere de "profetiske skrifter", - eller forbli i den gruppen som apostelen Peter taler om som -"OVERSER DE MED VILJE", for å bruke sin "uvitenher som en unnskyldning for sin oppførsel". (2.Pet 3:3-8) Vi lever i en "formørket verden" og vi behøver det "FASTE PROFETISKE ORD" for å LYSE oss gjennom den stormfulle "tidens hav" (2.Pet 1.19). Når menneskene ser at Gud har en "plan og hensikt i tiden" vil de fatte mot og ikke bli mismodige over de hendelser som finner sted på jorden i disse dager.

Men vi må ikke glemme at – "intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning" 2.Pet 1.20, dvs ingen profeti må tolkes ved seg selv, men i harmoni med hele samlingen av forutsigelser angående et spesielt emne. Den må ikke tolkes for å passe inn i en eller annen "sekts" teorier. Hoppe - metoden av fortolkning må unngås. Det finnes ikke den form for ond lære eller praksis som ikke vil kunne hevde tilsynelatende sanksjon og støtte fra isolerte avsnitt tatt ut av sin sammenheng, men ingen feilaktig lære kan noen gang finne støtte i Guds ord når hele Skriftens samlede vitnesbyrd blir veid opp i mot den.

Profetiene skal ikke fremstilles "allegorisk" eller "åndeligjøres" Gud forklarer profetiene ved bokstavelig å oppfylle den i hver detalj. Som eksempel, da Gud sa til Abraham -

"Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods." 1.Mos 15.13-14 (se 2.Mos.12.35-36).

Mente han da at Abrahams avkom skulle gå inn i en eller annen åndelig prøvelse, som ville forårsake stor uro og hjertets granskning, ut av hvilket de ville komme rikelig i erfaring og åndelighet, eller mente Han nøyaktig det som ordene bokstavelig lar oss forstå? La oss se på historien om deres opplevelser i Egypt, som beskrevet i de første 12 kapitler i 2. Mose bok, slaveriet. Det var ikke noe allegorisk (billedlig) ved piskene til de Egyptiske arbeidsgiverne, eller noe åndelig i den dobble rekke med mursteiner. Den Guddommelige lov for profetisk tolkning er; at profetiene vil bli bokstavelig oppfylt i nøyaktige detaljer.

Kravene for en ekte forutsigelse er fem i antall.

  1. Den må ha blitt gjort kjent TIDLIGERE enn oppfyllelsen av den.
  2. Den må være hinsides all MENNESKELIG FRAMSYN.
  3. Den må gi DETALJER.
  4. EN TILSTREKKELIG TID MÅ GÅ FRA DENS KUNNGJØRING OG TIL OPPFYLLELSEN FOR Å KUNNE UTELUKKE AT PROFETEN, ELLER ANDRE INTERESSEGRUPPER I FRA Å OPPFYLLE DEN.
  5. Det må være en klar OG DETALJERT OPPFYLLELSE AV PROFETIEN I HVER ENKELT DETALJ.

Som illustrasjon: Der er 16 detalj-profetier som henviste til Kristi første komme og som ble bokstavelig oppfylt i løpet av den siste uken av Hans liv, de er som følger -

  1. Solgt for 30 sølv stykker. Sak. 11: 12.
  2. Forrådt av en venn. Salme.41:1 0.
  3. Forlatt av sine disipler. Sak. 13:7.
  4. Anklaget av falske vitner. Sal.35:1 1.
  5. Stum foran sine anklagere. Jes.53:7.
  6. Slått og spytet på. Jes.53:4.
  7. Hender og føtter gjennomboret. Sam.22:17.
  8. Kastet lodd om hans kjortel. Sal.22:19.
  9. Spottet av sine fiender. Sal.22:7-9.
  10. Gitt galle og eddik. Sal.69:22.
  11. Ba for overtredere. Jes. 53:12.
  12. Ikke et ben ble sønderbrutt. Sal.34:21.
  13. Ble regnet blant overtredere. Jes.53:12.
  14. Hans angstfylte rop. Sal.22:2.
  15. Gjennomstunget i siden. Sak. 12:10.
  16. Begravet hos en rik mann. Jes.53:9.

I følge loven om sannsynligheten (en sjanse på 65.536) var sjansen 1: 65.536 for at alle disse profetiene ville inntreffe, og bli oppfylt på den samme person. Når vi tar i betraktning at disse profetier ble gitt av forskjellige profeter over en periode på 600 år, og halvparten av dem ca. 1000 år før Jesus ble født, noterer oss hvordan de passer sammen med slik overveldende nøyaktighet i beskrivelsen av forræderiet, rettssalen og korsfestelsen av Jesus, kan vi ikke annet enn å innrømme at de menn som forutså disse hendelser, må ha hatt Guds Ånd iboende.

Den som studerer profetier må lære å utdele sannhetens ord på en rett måte. Selv om "Hele Skriften er ... nyttig til lærdom, til overbevisning, til retteledning, til opptuktelse i rettferdighet" (2.Tim 2.16-17), og var skrevet til lærdom for oss, henvender ikke hele Skriften seg til oss. Deler av den henvender seg til "JØDER", og andre deler til "HEDNINGER" og igjen andre deler til "MENIGHETEN". Menneskene er inndelt i disse tre klassene (1.Kor 10.32). "JØDER" og "HEDNINGER" er tydelig adskilt fra hverandre, mens "MENIGHETEN" består av begge deler, men da som et "NYTT LEGEME" (Ef 1.22-23; Kol 1.18; Gal 3.27-28; Kol 3.10-11 ). Menigheten er ikke gjenstand for profeti, men for åpenbaring. Hovedinnholdet i profetiene er Jødene, Israels land, Jerusalem og Messias. Derfor er det meget viktig når vi studerer Skriften ikke å tillegge "menigheten" det som hører til "Jødene" og "hedningene", og motsatt. "Menigheten" sees ikke i det gamle Testamentet. Det Gamle Testamente handler kun om "Jødene" og "hedningene". Hvis vi ønsker å få greie på "menigheten" må vi begrense oss til det Nye Testamentet, og der til Apostlenes gjerninger og brevene. Hele historien til Guds utvalgte folk "Israel" finnes i Bibelen. De er et jordisk folk. Fra deres kallelse ved Abram til i dag er historie. Deres samling igjen, og tilbakeførelse til deres eget land, og framtidige jordisk herlighet er et emne for profeti. Den profetiske historie for "hedningene-nasjonene" er skissert opp i Daniels bok. Den "nåværende onde tid" og hvordan den skal ende er også emne for profeti.

Det er nødvendig for oss hvis vi skal kjenne framtidige hendelser som vil skje på jorden at vi gransker det profetiske ord. Menn og kvinner vender seg til spåkoner, synske og medier for å få informasjon om framtiden, når vi har det "sikre profetiske ord". Dette er på grunn av at studiene av det profetiske ord er blitt forsømt. Dermed har Skriften kommet i miskreditt, og skepsis og vantro, og skapt ubibelsk optimisme angående en verdensomfattende vekkelse, som man hører fra alle kanter.

Forsømmelse av det Profetiske ord gjør menneskene uvitende om "Guds plan og hensikt i tiden", og gjør de til et lett bytte for all den løgnaktige oppfinnsomhet innen de forskjellige "sekter" i tiden. Den god medisin for tidens villfarelser er å studere profetiene.

* * *


Profetordet

Til hovedsiden