FORORD

UTDRAG FRA BOKEN "THE PRETRIBULATION RAPTURE" A CONVINCING NEW LOOK. (ET OVERBEVISENDE NYTT SYN.)

Etter å ha lest denne boken fikke jeg en trang til å få deler av den på norsk. Jeg begynte med arbeidet for flere år siden. En broder fra Ørsta, og en som jeg er onkel til, disse to har hjulpet meg med oversettelsen, og jeg er dem en stor takk skyldig de har lagt ned mye arbeid i oversettelsen av denne meget interessante måten å nærme seg dette emne på.

BORTRYKKELSEN OG ÅPENBARELSEN

Forvirringen og misforståelsen angående profetiene har sin årsak i at man ikke gjør forskjell på Jesu komme for de Hellige og Jesu komme med de Hellige. Hans komme for de hellige gjelder de dødes oppstandelse, og at de som levende da blir på samme tid forvandlet, og sammen blir de rykket i skyer opp i luften for å møte Herren. Dette nevnes første gang ved en åpenbarelse fra Herren til Paulus nedskrevet i 1 Tess 4:13-18 i ca. år 54 e.Kr, og i 1 Kor 15:51-52 i ca år 59 e.Kr, og i Rom 8:22-23 skrevet i ca. år 60 e.Kr, og i Fil 3:20-21 skrevet i ca. år 64 e.Kr, og i Joh 14:1-3 skrevet i ca. år 90 e.Kr. Denne begivenhet kaller vi med ett ord "BORTRYKKELSEN". Som vil skje usynlig for verden.

Så har vi Jesu komme med de Hellige, og det kalles for "ÅPENBARELSEN" av hans komme dvs. Hans synlige komme til jorden, 2 Tess 2:7-9. Mellom disse to hendelsene er der minst syv år. Hvorfor sier jeg minst syv år? Jo, fordi vi vet ikke om trengselen, som begynner etter menighetens bortrykkelse, denne trengsel varer syv år. Om denne perioden som kalles den store trengselen begynner umiddelbart, etter bortrykkelsen eller om det er en ukjent tid etter menighetens opprykkelse, og den tiden da Antikrist inngår en pakt med Israel, som er begynnelsen til trengselen, se det sier ikke bibelen noe om, derfor sier jeg "minst syv år før" I trengsels perioden er menigheten som er Kristi legeme, for Kristi domstol. Det er altså nødvendig og se at Kristi legeme - menigheten ingen del har i den antikristelige trengselstid på jorden, som er en trengsels tid for Israel for å bringe dem til erkjennelse på at Jesus er deres Messias.

La oss nevne noen steder som taler om Kristi komme med de Hellige. "Åpenbarelsen av hans komme. - "Sak 14:5; Kol 3:4; 1 Tess 3:13; Jud v.14". Men det er klart at de ikke kan komme MED HAM hvis de åpenbarelsen av hans komme, og må ikke forveksles ei heller blandes sammen med menighetens ikke først har opplevd at Jesus har rykket dem til seg. Disse stedene som nevnes hær gjelder kun opprykkelse. Vi skal nå nevne et forbilder i Skriften som kan anvendes på menigheten, og som viser at menigheten skal opprykkes før trengselen. Forbildet er tatt fra Josefs liv. Josef er et fint forbilde på Kristus, og Josef giftet seg med Asnat (1 Mos 41:45) en hedensk brud. Det skjedde i den tiden som han ble "forkastet av sine brødre", og før hungersnøden som kan anvendes som et bilde på den store trengselen. Vi vet at hungersnøden i Egypt var en dom på grunn av hans brødre som hadde forkastet ham. I overført betydning kan det brukes på den tid som vi nå lever i, det er den tiden hvor jødene som en nasjon har forkastet Kristus. For at bildet skal bli fullkomment må han få sin brud - menigheten - "før" den store trengselen. Etter trengselen vil Jesus, den himmelske Josef, åpenbare seg for sine brødre - jødene.

Vil de troende vite dagen? spørsmålet kan virke litt utfordrende, men spørsmålet er stilt for å vekke en, for det faktum at det er flere grupper som bibelen behandler under benevnelsen de troende. Det er klart at i det gamletestamente så leser vi ikke om menighetens troende, fordi de enda ikke var en realitet, de fikk sin begynnelse etter pinsedagen da ble Kristi "åndelige legeme" dannet bestående av både Jøder og Hedninger. Etter bortrykkelsen av dette legeme - som er den nytestamentlig menighet, så vil det også være dem som kommer til troen. Disse er trengselens troene, og ikke menighetens troene. Tanken med denne bibelbetrakning er nettopp og klarlegge denne forskjellen.

Må Gud ved sin Ånd herliggjøre Jesus for dem som leser denne bibelbetraknin. Gud vil bruke oss som tror, til å vinne mennesker for Hans Sønn Jesus Kristus, derfor har Han gitt oss av sin Ånd for og utruste, og i stanste oss nettopp til den oppgaven. Jeg vil understreke at dette må ikke "bar" bli en granskning for å tilfredsstille vår nysgjerrighet, men måtte det heller bli en anspore til fornyelse, og skape en lengsel at andre også måtte få del i denne kunnskap som gjelder vårt salige håp. Amen.

Mandal 13.4-95.

Ivar Helmersen.  Forlaget Perlen Box 189, 4501 MANDAL


VIL DE TROENDE VITE DAGEN?

"Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i TUSEN TO HUNDRE og SEKSTI DAGER." Åp 12:6 "Våk derfor! For dere kjenner ikke DAGEN eller TIMEN."

Matt 25:13.

Har du noen gang satt sammen et puslespill, og nesten fullført det, og da funnet ut at noen deler ikke var der? Husker du hvordan du følte med det tomme hullet der i midten av bildet? Om du bare kunne finne de delene som var borte, (kan hende de fremdeles er i esken under bordet, og hva verre er, blandet inn i et annet puslespill) da vil du til slutt ha et fullstendig bilde.

Jeg ville gjerne gi deg en slik mistet del. Ikke en del til ditt puslespill, min venn, men dette hefte vil gi deg en bedre forståelse på synet angående menighetens opprykkelse FØR den store trengselen. Du forstår, i min hukommelse har det alltid vært et spørsmål som har plaget meg. Er det riktig at menigheten ikke skal bortrykkes før ETTER trengselen, og jeg har dette spørsmål til dem som mener det: Jeg har aldri funnet et tilfredsstillende svar for dette synet at menigheten ikke skal rykkes bort før ETTER trengselen. Så lenge dette spørsmål forblir ubesvart, så forblir det et gapende hull i midten av bildet. Mitt spørsmål er dette: Kan troende som lever under den store trengselen vite dagen når Kristus vil komme tilbake? Tenk på dette. Hvis den store trengsel varer i SJU år, og dersom Kristus vil komme tilbake ved slutten av trengselen, hva hindrer da de troende fra å vite når Kristus kommer tilbake?

Noen av leserne vil ha et ferdig svar til meg. De vil øyeblikkelig si: "Våk derfor! For dere kjenner ikke DAGEN eller TIMEN." Matt 25:13. Dersom DAGEN og TIMEN ikke kan bli kjent, vil ikke det tale imot ideen at troende i den store trengselsperiode kan vite dagen? Vel, kan hende, kan hende ikke. La oss undersøke alle muligheter før vi tar noen avgjørelse. Ville det overraske deg hvis jeg fortalte deg at andre skriftsteder fremholder at trengselens hellige kan vite dagen? Hvor er de mistede delene til puslespillet? Hvordan kommer de inn i bildet?

La oss finne det ut.

MISTEDE DELER AV PUSLESPILLET:

Jeg bøyer meg under bordet, og den første delen jeg oppdager er Daniel 9:27

"Han skal stadfeste en pakt med mange for EN UKE. MIDT I UKEN skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen."

MIDT I UKEN

Noen utrykk i dette verset trenger en nærmere forklaring. "UKE" er av mange bibellærere akseptert for å være "uker av år", en uke av dager. Hvordan vet de dette? Det hebraiske ord oversatt UKE betyr ganske enkelt SJU. Det kunne referere til sju dager, sju år, eller syv hva som helst. Ordet er ganske enkelt SJU. 1.Mos 29:27

"Fullfør nå Leas bryllupsuke, så vil vi også gi deg den andre for den tjeneste du vil gjøre hos meg i sju år til."

Dette er et sted hvor ordet sikkert refererer til SJU ÅR fordi Jakob tjente en "UKE" eller "SJU ÅR" for Rakel. Likeledes i Dan 9:27 så passer det i den sammenhengen hvor det står på SJU ÅR. Jeg vil ikke her ta tid til og peke på årsaken til det, det finnes mange som har gjort det. Mange som tror på "ETTER" trengselen er enig i at dette betyr sju år, så jeg tror vi kan fortsette med og definere vårt neste punkt. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, hva er dette? Jesus beskriver dette mere fullstendig:

"Når dere da ser ØDELEGGELSENS STYGGEDOM, stå på det hellige sted - forstå det, enhver som leser." Matt 24:15.

Paulus gir også en meget klar rapport om nettopp denne begivenhet. 2.Tess 2:3-4.

"La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske bli åpenbart, fortapelsens sønn. Han som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud."

I følge disse skriftsteder innebærer ØDELEGGELSENS STYGGEDOM en vanhelligelse av templet, av dette syndens menneske fortapelsens sønn. I skrivende stund så har ikke Jødene noe tempel, men de vil bygge et i Jerusalem en dag. Inn i dette tempel vil så denne syndens menneske komme, og oppføre seg som om han eide stedet, han vil prøve på å gi seg ut for å være Gud, og proklamere det for hele verden. Denne vanhelligelse er klimaks for alle vannhelligelser.

Kan hende at ØDELEGGELSENS STYGGEDOM også innebærer at en statue blir satt opp i templet, for Daniel sier: "De avskaffer det stadige offer og SETTER OPP den ødeleggende styggedommen." Dan 11:31. Og Jesus sier: "Stå på det hellige sted" Matt 24:15. Sannelig det vil være en vanhelligelse omtrent like stor som om syndens menneske gikk inn personlig. Vi behøver ikke vite hver liten detalj om hva som vil skje angående ødeleggelsens styggedom. Alt vi trenger å vite er hva Bibelens Ord sier oss. I alle fall vet vi dette, at det er en framtredene og viktig hendelse. I det øyeblikk det skjer kan enhver troende som da lever oppdage det for det som det er. "I MIDTEN AV UKEN". Da vi nu har klarlagt disse punktene, så la oss igjen lese Daniel 9:27

"Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke. Midt i uken skal han bringe matofferet og slaktoffere til å opphøre. PÅ styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen."

Jeg ønsker at du skal legge merke til en ting, "Ødeleggerens styggedom" deler uken i to, altså de sju år. Med andre ord så finner det sted tre og et halt år før Jesus Kristus kommer tilbake til jorden igjen.


Tenk på det nå. Vil ikke dette si oss tiden? Hvis den du elsker reiste langt bort, og var ventet tilbake om tre og et halvt år, ville du ikke da ha merket deg den datoen med rødt på kalenderen din? På same måte, hvis jeg var på jorden under den store trengselen, og hvis jeg så styggedommen, ville jeg øyeblikkelig telle 3.1/2 år, og jeg ville vite tiden når Jesus Kristus kommer tilbake. Er det ikke enkelt? Hva er det som hindrer meg fra å gjøre det? Førtito måneder, vel kanskje, 3.1/2 år er bare en antakelse sier du. Det gir deg ikke den helt nøyaktige dagen. Er det kun antakelse? Eller er det slik at Gud mener helt nøyaktig tre og et halvt år? Før vi skyver alt tilbake under bordet igjen, tror jeg at jeg kan se et annet mistet punkt som peker ut mot meg. Hei, se på denne: Åp 13:5.

"Det ble gitt det en munn som talte store og bespottelige ord. Og det ble gitt det makt til å holde på i førtito måneder."

Førtito måneder, hvor lenge er det? Nøyaktig tre og et halvt år. "Tolvhundreogseksti dager". Vel, men førtito måneder sier oss ikke så mye sier du. Noen måneder har tretti dager, og noen har trettien dager, og en har tjueåtte dager, så den nøyaktige dagen er usikker. Ikke gi opp ennå. Se! Jeg ser ennå en mistet del. Åp 12:6

"Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i tusen to hundre og seksti dager."

TUSEN TO HUNDRE og SEKSTI DAGER

Å, denne skjønnhet og harmoni i Guds Ord! Hvor lenge er 1260 dager? Det er nøyaktig 42 måneder, 3. 1/2 år. Også Åp 9:5 nevner et tal "fem måneder" som er 150 dager. Når GUD sa tre og et halvt år, så mente han det helt ned til dagen. Hvilken vidunderlig harmoni! Er det ikke skjønt å se hvordan Guds Ord harmonere i minste detalj? Gud beskriver den samme periode av tid på tre forskjellige måter: 3.1/2 år. 42 måneder, og 1260 dager.


Når Gud gjentar det samme igjen og igjen, er vel kan hende hensikten denne at han vil vi ikke skal være i tvil når det gjelder Når Gud gjentar det samme igjen og igjen, er vel kan hende denne tidsperiode kalt "den store trengselen". Han ønsker at vi skal vite nøyaktig hvor lenge denne tidsperioden er, men kan hende jeg holder frem for mye. Det kan hende at alle disse versene ikke refererer til den samme tidsperiode. Kan henne jeg ønsker harmoni når det kanskje ikke er det. La oss finne det ut: De siste tre og et halvt år. Når vi undersøker disse tidsperioder, vil vi oppdage at de alle refererer til de siste tre og et halvt år før Kristus kommer tilbake. La oss gå tilbake til vårt første vers, Dan 9:27

"Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke. Midt i uken skal han bringe matofferet og slaktoffere til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen."

Husk at syv år er delt i to, og gir oss 3.1/2 år for den siste halvdel av den store trengselen. For å gjøre det helt klart, la oss sammenligne dette med et annet vers fra Daniel. Dan 12:7. Sier "...En tid og tider og en halv tid..." Hvor mye er en tid og tider og en halv tid? Var det opp til oss mennesker å vurdere det, så vil vi nok få mange forskjellige svar på dette. Men Bibelen selv gir oss det riktige svaret. De mystiske uttrykkene blir klare for oss når vi ser dem i lys av Åp 12:6,14, v.6... tusen to hundre og seksti dager...v.14...en tid og tider og en halv tid... Uti fra disse versene forstår vi bedre uttrykkene en tid og tider og en halv tid, det er det samme som 1260 dager. Tid betyr et år, Tider betyr to år, og En Halv Tid betyr et halvt år. Med andre ord så er det bare en annen måte å si tre og et halvt år på. I Daniel er det kanskje litt uklart, men i Åp. ser vi det ganske klart. Hvorfor? Jo Daniel var en forseglet bok, Dan 12:4 mens Åpenbaringen ikke var det. Åp 22:10.

Vi vil nå peke på det viktigste punktet. Disse tre og et halvt år i Daniel 12:9 har å gjøre med endens tid "Inntil endens tid" og dette ordet "Inntil" viser oss at vi har å gjøre med den siste delen de siste tre og et halvt år av den store trengselen å gjøre. De siste førtito måneder. Vi nevnte tidligere om Syndens menneske som vil vanhellige tempelet med ødeleggelsens styggedom. Denne onde person er kalt med flere navn i skriften. Han er kalt "Dyret" i Åp 13, og "Antikrist" i 1. Joh 2:18. Det betyr ingen ting for meg hva du kaller ham, men la meg stille deg et spørsmål: Når vil han bli ødelagt? Når? Jeg vet det er noen som hevder at Antikrist har levd tidligere i historien, vel, men Bibelen sier at han først vil bli ødelagt når Jesus Kristus kommer. (Åp 19:11-21. 2.Tess 2:8). La oss bruke noen enkle tanker. Hvis dyret har makt i førtito måneder, og hvis dyret blir ødelagt når Kristus kommer, da må de førtito måneders periode nødvendigvis bli den siste periode før Kristi komme. Åp 13 nevner to dyr, men begge deler blir nevnt i 2.Tess 2:3-4, og 8-10. De siste 1260 dager. Hør hvorfor får kvinnen som er omtalt i Åp 12 kun sin føde av Gud i 1260 dager? Hvorfor ikke lenger? Tror du at Gud vil forsørge henne kun for 1260 dager, og så tillate henne å gå hungrig deretter? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at Kristus kommer tilbake ved slutten av de 1260 dager, og det forklarer hvorfor underhold ikke er nødvendig lenger. Derfor tror jeg det her er tale om de 1260 siste dager før Kristus Jesus kommer tilbake til denne jord igjen.

NÅR VIL NEDTELLINGEN BEGYNNE?

Så langt har vi sett, at de 3.1/2 år, de 42 måneder, de 1260 dager alle refererer til den samme tidsperiode, nemlig den siste periode før Kristus Jesus kommer tilbake til jorden. Med denne opplysningen kan troende under trengselens grusomme tid kalkulere seg fram til den nøyaktige dag når Jesus Kristus kommer. Men vent et øyeblikk. Hvordan vil disse troende vite når de skal begynne nedtellingen? Hvordan vil de vite den første av de 1260 dager? Hvordan begynne nedtellingen til de 3.1/2 år? La oss igjen lese Daniel 9:27

"Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke. Midt i uken skal han bringe matofferet og slaktoffre til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen."

Dette verset viser oss ikke utgangspunktet for nedtellingen av de førtito måneder. Vel, men det forteller oss hvilken makt dyret vil ha. To av disse maktene vil jeg at du spesielt skal notere deg. Først så er det gitt ham makt til å tale store ting imot Gud. Dette er "talens makt". For det andre så er han gitt makt til å føre krig imot de hellige. Vi kan kalle dette "forfølgelsens makt". Du tenker kan hende allerede på hans talende makt, og hans forfølgelses makt, da vet du allerede hva jeg sikter til. Om du ikke riktig forstår hva det er jeg sikter til, da vil 2.Tess 2:3-4 gjøre det klart for deg!

"La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske bli åpenbart, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt Gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud."

Når vil dyrets talende makt begynne? Dette skriftstedet knytter det til Ødeleggelsens styggedom. Hva vi ikke kunne finne i et skriftsted alene, det oppdaget vi ved å sammenligne to skriftsteder. Åp 13:5 gir oss tiden, og 2.Tess 2:3-4 gir oss begynnelsespunktet. La oss undersøke 2.Tess 2 mer nøyaktig for å se sammenhengen som stadfester vår forståelse av det. Den Hellige Ånd gjennom Paulus har en spesiell sak på hjertet som han ønsker å vise at Herrens dag ikke er for hånden ennå. Og for å prøve sitt poeng, så appellerer han til et klart tegn. Tenk deg en trapp med bare to trinn. På trinn nr. 1 er spørsmålet: Hvordan kan vi vite når Herrens dag er for hånden? Og svaret er: "Det er åpenbart." Det er bra, men hvordan vet vi når syndens menneske åpenbares? Dersom Paulus stod foran meg ville jeg si til ham: Paulus det er fremdeles uklart. Når kan noen si at syndens menneske er åpenbart? Noen mener at han har allerede vært åpenbart i tidligere tider av historien. Andre tenker at han nå kan være på chenen. Atter andre mener at hans åpenbarelse hører framtiden til. Derfor er jeg glad at du ikke stoppet ved trinn nr.1. På trinn nr.2 møter vi det neste spørsmål. "Hvordan kan vi vite når syndens menneske er åpenbart? Svaret er: Vi vet at han er åpenbart når han sitter i tempelet og erklærer seg selv for å være Gud." Med andre ord denne viktige hendelsen er en merkepost. Paulus mange takk skal du ha for opplysningen.

Uten denne merkepost ville det ikke være noen vei hvorved vi kunne vite om syndens menneske var åpenbar eller ikke, og vi ville aldri vite når vi kunne si: "Herrens dag er for hånden". Paulus forklaring i 2 Tess 2:


Hvordan kan vi vite når Herrens dag er for hånden? Paulus sier du har en merkepost. Du kan lett oppdage den. Det er tydelig at denne viktige dagen (hendelsen) ikke har kommet ennå, og så vet vi at syndens menneske ennå ikke er åpenbart, og derfor er det for tidlig å si: Herrens dag er for hånden. Dere kan alle lett observere det. Det er klart at denne viktige hendelsen ikke er inntruffet ennå, og da vet vi at syndens menneske ikke er åpenbart, og derfor er det fortidlig å si: Herrens dag er for hånden. Selv i dag prøver noen folk å si at trengselen er over, og derfor kan Herrens dag inntreffe hvilket øyeblikk som helst. Jeg tror 2.Tess ble skrevet for å ordne dette punkt. Etter å gjennomgå hele logikken i dette skriftsted, ønsker jeg at du skal legge merke til en ting. Legg merke til at Ødeleggelsens styggedom, den viktige hendelsen når syndens menneske sitter i tempelet og proklamerer seg selv å være Gud, avmerker den store åpningen når syndens menneske kommer inn på scenen. På hvilken måte kan vi kjenne ham? Jo, det er på den måten han åpenbarer seg selv. For første gang avsløres, og åpenbarer han den han virkelig er. Kan hende at han har vært en fremtredende politisk figur en tid, men aldri før har han talt slike blasfemiske ord imot Gud som han gjør ved ødeleggelsens styggedom. Gud tillater han denne talermakt kun i førtito måneder, og ødeleggelsens styggedom er vår merkepost i begynnelsen av disse førtito måneders nedtelling.

NEDTELLINGEN AV DE TOLV HUNDRE OG SEKSTI DAGER.

Det fascinerer meg å se skriftens skjønne harmoni. For en tid, selv etter å være overbevist om at trengselens troende kan vite dagen når Kristus kommer igjen, så hadde jeg ikke oppdaget de neste par versene som jeg ønsker å vise deg, men de var der hele tiden. Nå er det klareste og mest overbevisende punkt, i det minste for meg, at trengsels troende kan kalkulere den nøyaktige dagen. Du husker ut ifra Åp 13:5-7 at vi stanset for to makter som ble gitt til dyret. Den ene var talens makt, hvilket vi nettopp har behandlet og pekt på. La oss nå se på det andre, forfølgelsens makt. De neste skriftsteder dveler ved hans forførelsesmakt, og det kommer klart fram at den varer i førtito måneder.

Så langt har vi sett at det er Ødeleggelsens styggedom som begynner de tre og et halvt årene, og det er Ødeleggelsens styggedom som begynner de førtito måneder. Men hva med de tolvhundreogseksti dage? Vil Ødeleggelsens styggedom begynne også det? Åp 12:6 åpenbarer ikke noe om å fly i sikkerhet for tolvhundre og seksti dager. Men om du tenker fremover, vet du allerede hva jeg sikter til. Om ikke så vil Matt 24:15-16 vise deg det.

"Når dere da ser Ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - forstå det, enhver som leser! - da må de som er i Judea, fly opp i fjellene."

Forunderlig, er det ikke? Jesus utpeker øyeblikket om å fly i sikkerhet, nemlig Ødeleggelsens styggedom. Åp 12 og Matt 24 utgjør et stort tema. Matt 24 nevner øyeblikket (Ødeleggelsens styggedom) og Åp 12 daterer hendelsen (1260 dager). Ja, hvis jeg ville gjennomleve trengselen, og oppdaget Ødeleggelsens styggedom, kan du være sikker på at jeg vil kalkulere de tolvhundre og seksti dagene forsiktig på min kalender, eller på veggen av min hule. La oss summere opp vårt funn med et diagram.

Det er ikke nødvendig at du skulle være en stor teolog for å finne det ut, eller kan hende en stor matematiker. Alt du har å gjøre er å lese skriftstedene, og akseptere dem for hva de sier. Ingen spesielle merkelige oversettelser er nødvendig. Nei, det hele er veldig enkelt.

TRENGSELS TROENDE KAN VITE DAGEN


HVORDAN KOMMER BITENE SAMMEN?

De mistede bitene som vi fant under bordet passer svært godt sammen, gjør de ikke? Skriften er vidunderlig harmonisk. Men hvordan passer de minste biter med den større sammenheng? Hvordan vil jeg bruke dette for å vise tiden med bortrykkelsen? Det tok en lang tid og komme så langt, men vi har endelig kommet til det store punktet av dette hefte. I den ene hånd har vi alle de skriftsteder som åpenbarer den nøyaktige dag. Og i den andre hånd har vi skriftsteder som:

"Våk derfor, for dere vet ikke verken dagen eller timen når Menneske sønnen kommer." Matt 25:13.

Kort sagt, skriften presenterer en kjent og en ukjent dag.

UKJENT DAG ----------- kontra ------------ KJENT DAG

   Matt 24:36,42,44.                                        Dan 9:27; 12:7.

         Matt 25:13.                                               Åp 12:6,14.13:5.

Er dette en uoverstemmelse? Nei, Bibelen kommer aldri i uoverstemmelse med seg selv, aldri. Mitt punkt er dette: To forskjellige dager må være nevnt her. Jesus kommer ikke en gang men to ganger. Dette er den eneste veien jeg vet om for å få bitene av "puslespillet" til å harmonere uten noen uoverstemmelser. Med to forskjellige dager får vi et billede som ser
ut noe i likhet av dette:

UKJENT DAG                                                                   KJENT DAG

!------------------------TRENGSELEN------------------------!

Den ukjente dagen refererer til Jesu komme FØR den store trengselen, mens den kjente dagen refererer til Kristi komme ETTER den store trengselen. Dette er to forskjellige dager. Her ligger vår forståelse imot en etter trengselens opprykkelse.

SVARET PÅ DE FORSKJELLIGE SYNSMÅTER:

De som tror på en bortrykkelse av menigheten etter trengselen prøver å harmonisere den kjente dagen og den ukjente dagen, de får den til å være den ene og samme dagen. Men disse to dagene er totalt uforenelige. De er like uforenelig som Kristi lidelse og herligheten der etter. Vi har sett den positive side av dette spørsmålet. Vi har gått direkte til skriften og sett på spørsmålet om den kjente og den ukjente dag, og det kommer klart fram at Kristi komme peker på to forskjellige dager. Videre skal vi nå se på forskjellige synsmåter. Vi vil forsøke på å klargjøre spørsmål og synspunkter som muligens kan bli brakt inn.

Synspunkt nr.1:

Sammenhengen i Matt 24. Noen vil nok komme med forskjellig synspunkt, p.g.a. sammenhengen i Matt 24. Jeg synes å høre noen si: Det er umulig for troende under trengselen å vite dagen, fordi Matt 24 sier klart: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelenes engler, men bare min Far." V.36. Og dette er sagt om hans komme etter trengselen, men ikke om noe komme før trengselen. Sier ikke Matt 24:29 klart "etter de dagers trengsel"? Derfor, å ta den ukjente dag, og bruke den til en etter trengselens komme, det er å rive den ut av sammenhengen. Jeg er glad for denne synsmåten, fordi jeg kjempet med sammenhengen av Matt 24 en tid selv. Jeg følte at styrken i sammenhengen si til meg: Den ukjente dagen har å gjøre med etter trengselen. På den annen side følte jeg at styrken av det andre skriftsted si: At slutten av trengselen kan bli kjent. Jeg var i et dilemma.

Hva skulle jeg gjøre? Hvem som helst kan komme å ta skriftstedet på en side, og trå det andre under teppet. Men min samvittighet ville ikke la meg gjøre det. Jeg kunne jo ikke bare ta den del jeg likte, og ignorere resten. Jeg skal stå til regnskap av hele sammenhengen, av hele sannheten.

Når som helst når jeg setter sammen et puslespill, så liker jeg ikke å ha liggende mistede deler under teppet. Jeg ønsker å ha hele bildet, vil ikke du også? Vel, hva er så sammenhengen av Matt.24? Etter at jeg oppdaget svaret, var det så enkelt at jeg lo for jeg selv for at jeg ikke visste det hele tiden. Ville du tro det selv om jeg fortalte deg, at hemmeligheten for den kjente dag ligger i Matt.24.? Ja, det er sant. Jeg vil ikke nå forklare alle detaljer, men jeg vil gi deg et eneste ord om Matt.24. og det er "Dobbeltreferanse". Isteden for å bli en torn i min side, er Matt.24 blitt kremen på kaken for hele mitt argument.

Synspunkt nr.2:

Dagen er ukjent bare for ikke troende. Noen vil innvende: En kjent dag, og en ukjent dag vil ikke nødvendigvis bety at det er to forskjellige dager. Det kan like gjerne bety to forskjellige folkegrupper, nemlig troende og ikke troende. Troende vil vite, og ikke troende vil ikke vite ved slutten av trengselen. Men det er mer enn dette. Det er fremdeles en ukjent dag for de troende. Les det for deg selv: "Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." Matt 24:42. 25.13; Jesus forklarer disiplene og sa: Dere troende...vet ikke dagen. Avgjørelsen er uunngåelig. Siden skriften forteller om en kjent dag og en ukjent dag for troende, da må det være to forskjellige dager.

Synspunkt nr.3:

Men hva angående de 1290 dager? Noen vil protestere fordi Daniel 12:11 sier:

"Fra den tid det stadige offer blir avskaffet og den ødeleggende styggedommen blir stilt opp, skal det gå, TOHUNDREOGNITTI DAGER."

Vi har sett på 1260 dager, hvorfor sier nå Dan 12:11. 1290 dager? Her er det jo 30 dager forskjell, hvorfor? Hvorfor kommer de 30 ekstra dagene inn? Her er det to mulige løsninger.


En løsning har de ekstra 30 dager før Kristi komme. Det er ikke riktig som vi vil se senere. Den korrekte løsning setter de ekstra 30 dager til etter Kristi komme til jorden. Og det er også et interessant faktum som vi må ta med, og det er at Dan 12 ikke bare gir en eller to datoer, men det er gitt oss hele tre datoer her.

Den viktige ting å huske angående disse tre datoer er at de alle er regnet ut fra den Ødeleggende Styggedom. Daniel 12:11. Setter den Ødeleggende Styggedom til begynnelsen av de 1290 dager. Det innebærer at de to andre datoer har det samme begynnelsespunkt. De begynner på samme punkt, men de ender på forskjellige punkt. På dag 1260 kommer Kristus. På dag 1290 skjer det noe annet. På dag 1335 skjer det enda noe annet. Hva skjer? Vi kan ikke si at skriften sier det direkte, men vi kan antyde noe. Det som jeg akkurat nå ønsker å vise deg ut ifra skriften, er at det ikke kan bli 1290 dager fra den Ødeleggende Styggedom blir stilt opp til Kristus kommer. La oss bare for et øyeblikk tenke oss at det ikke er 1260 dager, men 1290 dager fra den Ødeleggende Styggedom, til Kristi komme.

Husk at ved den Ødeleggende Styggedom, syndens menneske spotter med en blasfemisk munn i mot Gud, 2.Tess 2:4; og de troende flyr for sitt liv. Matt 24.15-21. Har du fått tak i bildet? Nå, hvordan passer det med tidsrommet? Åp 13:5 sier at dyret har fått "Forfølgelsesmakt" for kun førtito måneder! Hvorfor er de hellige på flukt tretti dager for tidlig? De kan ikke vente fem minutter for å gå tilbake til sine busser, men forfølgelsen begynner ikke før tretti dager senere? Det stemmer ikke. Åpenbaringen setter dyrets "munnmakt" tretti dager for tidlig. Tidsspennet fra Ødeleggende Styggedom til Kristi komme, kan ikke bli en dag lenger enn 1260 dager.

Synspunkt nr. 4.

Tiden er "avrundet". Noen kan overse den nøyaktige dag ved å tenke at det er en avrundet tid. Mon tro om det kan være slik? Dersom det kun var tre og et halvt år vi hadde å gå på, kunne man kanskje tenke seg at tiden av avrundet. Det samme var det dersom alt vi hadde å gå på var førtito måneder, så kunne man tro det. Men når Bibelen gir den nøyaktige dagen, kan jeg ikke tro det. Tallet 1260 er ikke et avrundet tall. Et avrundet tall kunne være 1000 eller 2000. Selv 1250 ville være bedre dersom man ønsket at avrundet tall. Men tallet 1260 viser oss at nøyaktigheten var ønskelig. Dette passer også inn med Daniels 1290 og 1335, som heller ikke kan sies å være avrundet tall.

Hør hva Sir Robert Andersen skriver i "den kommende Prins", han har regnet ut den nøyaktige dagen av Daniels profeti om de 69 åruker, og han kom til nøyaktig 173,880 dager. Se Dan 9:24-27, og Lukk 19:41-44. Fra 14 Mars 445 f.Kr begynte Nehemias å gjenreise Jerusalem til, og når man regner seg fram til 6 April År 32 e.Kr blir det nøyaktig 483 år, det regnes 360 dager i et profetisk år. Dersom denne nøyaktighet stemmer med de 69 åruker, så vil vi tro at også den 70 år - uke vil bli like så presis, ikke sant?

Synspunkt nr. 5:

Dagene er forkortet. Kan hende at noen stiller spørsmål med Matt 24:22.

"Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet."

Betyr det at Daniels tre og et halvt år ikke kommer til få normal lengde? Betyr det at Jesus forkorter Daniels profeti og gjør det slik at den blir kortere enn tre og et halvt år? Forklarer det hvorfor dagen er ukjent? Hva nå enn Jesus mener, så tror jeg fullt og fast at han ikke mente å forandre Daniels profeti. Selv Gud vil ikke forandre på sitt eget ord. Jesus sa: Matt 5:17-18.

"Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen."

Et øyeblikk. Å forkorte de 1260 dager blir det samme som også å forkorte de 1290 dager og de 1335 dager. Det vil si det samme som å fjerne flere avsnitt fra vår Bibel. Hvordan kan vi så være sikre på at Jesus ikke reduserer dagenes tall? Jo, blant annet fordi at Johannes og Daniel stadfester hverandre.

Omkring seksti år etter at Jesus talte om dager som ble forkortet, skrev Johannes om den samme periode av tid. I følge Johannes er 1260 dager, eller tre og et halvt år, eller førtito måneder fremdeles det samme, de har ikke forandret seg, fra Daniels tid inntil Johannes tid. Åp 12:6 og 13.5. En hvilken som helst oversettelse av Matt 24:22 som ignorerer disse versene i Åp. er lik den som prøver å sette sammen et puslespill med bare en brikke mens han overser resten av brikkene i esken.

Om Jesus ikke mente å forkorte antallet av dager i Matt 24:22, hva var det da Jesus mente? Bibelen sier ikke så mye om dette, men den gir oss mulige forklaringer. Amos 8.9 sier:

"Og det skal skje på den dagen, sier Herren, Israels Gud, at jeg vil la solen gå ned om middagen, og gjøre det mørkt på jorden ved høylys dag."

Hvis solen går ned om middagen, hva har du? Du har en veldig kort dag, har du ikke? Det er mer Åp 8:12 sier:

"Og den fjerde engen blåste, og tredjedelen av solen ble slått, og tredjedelen av månen, og tredjedelen av stjernene, for at tredjedelen av dem skulle formørkes, og tredjedelen av dagen miste sitt lys, og natten likeså."

Fra dette avsnitt oppdager vi en forbausende ting. Dersom dagen skulle bli kortere, ville vi forvente at natten også skulle bli kortere. Dagen er kortere, og natten er kortere også! Med andre ord, istedenfor fire og tyve timers dag, har vi en seksten timers dag. Kan dette være hva Jesus mente når Han sa: "Og ble ikke de dagene forkortet...." Kan ordet "forkortet" virkelig ta denne forklaringen? Ja visst. Vi kan prøve dette ved å samordne det med et forskjellig tidsmål. Hvis f.eks. jeg var en mektig konge, og bestemte at kalenderen skulle forandres. Tenk deg at jeg sa: "Jeg har forkortet månedene." Mest naturlig ville det bety at jeg har forminsket tallet på dagene i hver mnd., istedenfor å forandre kalenderen fra tolv til elleve måneder. Tenk deg at jeg holder en bunke med lys i min hånd, og sier til deg: "Jeg har forkortet disse lysene." Du ville nok forstå at jeg hadde kuttet av lysene, for å få hvert enkelt av dem kortere, og ikke redusert antallet av lys ved å kaste bort noen. Selv om jeg kuttet av lysene på en gang med en skarp kniv, hele bunten igjennom, resultatet er allikevel at hvert enkelt lys er blitt forkortet individuelt. Ordet "forkortet" uttrykker derfor kortere dager. "Forkortet" på originalspråket har betegnelsen "amputert". Amputerte dager uttrykker ideen perfekt.

I en annen gresk litteratur er ordet brukt for "mutilert sten". Betyr dette færre Stener? Nei. Et beslektet ord er brukt for "Korthornede" dyr. Betyr dette færre horn? Nei. Disse eksempler viser at jeg ikke ser dette med noen annen forståelse enn hva et vanlig språk vil vise. Man vil være uenig i at dagene er forkortet. Tiden er forkortet, men ikke dagene. Som svar på dette, la oss se på 1. Kor 7.20. "Tiden er blitt forkortet." Et annet ord for "forkortet" er brukt her, men meningen er det samme som noen mener om Matt.24. Nå kunne Den Hellige Ånd lett ha skrevet ordet tid i Matt 24:22., akkurat som han gjorde i 1. Kor 7:29. Dersom Han mente "tiden", hvorfor sa han ikke så? Han sa ikke at tiden er forkortet, eller årene, eller månedene, men Han sa at "dagene" ble forkortet. All forståelse av normalt språk leder meg til å tro at objektet av forkortet er dagene. La oss repetere. Forståelsen er mangfoldig at troende i trengselen kan vite dagen når Kristus kommer tilbake. Imot dette er problemet med Matt 24:22 veldig lite. I lys av forståelsen at dagen er kjent, kan jeg bare demonstrere forståelsen av de kortere dager, har ikke bare demonstrert muligheten, men dens overbevisning. Den trenger den ikke, men den forkortede dagers forståelse viser sannelig overbevisningen om riktigheten. Byrden av overbevisning hviler på motparten for å motbevise muligheten. Med mindre et sådant bevis reises, kan ingen slå seg til ro på en liten frase for å skyve til side en mengde av andre skriftsteder som klart viser den kjente dag.

En forklaring er mulig fordi den harmonerer med skriften. Den andre forklaringen er umulig, fordi den motsier skriften. Hva om "de forkortede dagers" mulighet er gal? Om du ønsker, tenk på en annen mulighet. Som en annen uttrykker det. Dagene er kortere enn de normalt ville bli i lys av viljen og makten av undertrykkeren. Med andre ord, hvis Satan og Antikrist hadde deres vei, ville de ha makten helt. Men Gud korter av deres plan, og redder menneskeheten fra å ødelegge seg selv. Denne forklaring reduserer Satans dager, men ikke Guds dager. Dersom de "kortere dagers" mulighet er riktig, da ser vi nåden og dommen blandet sammen. Nåde, fordi hver dag er en tredjedel kortere, da har mennesket en tredjedel bedre anledning til å overleve hver fryktelige dag. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst. Ikke bare nåde, men dom. Hvis de har en vitenskapelig hjerne, har de kanskje oppdaget et problem. Hvis hver dag er forkortet, da må jorden rotere hurtigere. Hvis jorden roterer hurtigere, da vil den ha flere rotasjoner hver gang den kommer rundt solen.

Resultatet ville bli flere dager i ett år. Hvordan kan dette bli slik, når Gud har sagt at 1260 dager fremdeles ender opp med 3 1/2 år? Vel, hvis Gud kan forandre roteringen av jorden, da kan han sannelig forandre jordens omløp også for å få antall dager i hvert år til å forbli det samme. Et kortere omløp ville gjøre opp for en kortere dag. Et avsnitt i Åp. fremholder en slik forandring i forholdet mellom jorden og solen. Dette er hvor dommen kommer inn. (Åp 16:8-9). Sammenligner vi dette avsnitt med den tidligere nevnt Åp 8:12, viser det i begge anledninger at en fjerde engel tar del. Dette former videre overbevisning at det er en likhet mellom dagenes lengde og dagens varme. Dom og nåde blandet. Øyeblikket vil komme når Gud ikke lenger vil la nåde og dom bli blandet.

"For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har gjort barmhjertighet." "Da skal også han drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne."

Om du ikke er frelst, da tro på den Herre Jesus Kristus og Hans utgytte blod i dag, mens der ennå er nåde.

Synsmåte nr. 6:

Er ødeleggelsens vederstyggelighet en hendelse med en kjent dato? Noen kan argumentere: Kan hende ødeleggelsens vederstyggelighet ikke er en slik hendelse som du gjør den til å være. Hvordan vet du at den er så iøynefallende at alle vil være klar over det? Hva med folk på den andre siden av verden? Hvordan vil de høre om det? Kan hende ødeleggelsens vederstyggelighet ikke er en endags hendelse heller. Kan hende det er en episode spredt over flere dager eller mer. Alle disse ting ville mørklegge billedet, og gjøre det vanskelig å datere Kristi komme.

Jeg svarer: Ødeleggelsens vederstyggelighet er en skarpt definert en dags krise som alle lettvint kan oppdage. Det er et naturlig merkepunkt fra hvilket vi kan datere Kristi komme. Hvordan vet jeg dette? Jeg vet det fra lesingen av Matt 25:15-18. Et øyeblikk, noen mener at Kristus kommer i midten av trengselen. Vel, troende flyr mot fjellene på dette punkt (og er bevart der for 1260 dager) istedenfor å møte Kristus i luften. Nå, hvis du var ute på marken, som dette avsnitt sier, hvor lang tid ville det ta deg å springe inn i ditt hus og ta din kappe? To eller tre minutter? Om du var på taket av ditt hus, hvor lang tid ville det ta å skynde seg in og "snappe" ei skive brød? Seksti sekunder? Ødeleggelsens vederstyggelighet er en meget sterk definert krise, vil jeg si. Om jeg ikke visste det fra Matt 24:15-18, ville jeg vite det fra 2 Tess 2:3-4. I dette avsnitt beskriver Paulus ødeleggelsens vederstyggelighet fordi det er en merkepel som peker ut syndens menneskes entre på verdens arena. Dersom Paulus’ mening er å gi en åpenbar merkepel, ville han da gi noe tåket? Nei, en merkepel ville gjøre hele Paulus’ argument meningsløst, i 2 Tess 2. Husk, dette er ikke det eneste tegn han gir, ved hvilket vi kan si om Herrens dag er for hånden eller ikke. La oss nå lese Paulus’ merkepel i 2 Tess 2:3-4. Hvor lenge vil det ta mannen å sitte ned i Tempelet? Hvis han setter seg sakte ned, kan det ta omkring fem sekunder. Ja, jeg vil si at vederstyggeligheten er svært skarpt definert. Matt 24:15 taler opp at vederstyggeligheten står istedenfor å sitte. Her er det tre mulige forklaringer for dette. Når syndens menneske går inn i templet, vil han først måtte stå før han sitter. Dette å stå kan være hva Jesus refererer til. Eller det å stå, kan refereres til å sitte i seg selv. Det greske "står" vil ikke nødvendigvis bety "å stå oppreist". Det kunne også bety "å bli satt på plass". Den tredje muligheten er en statue som står i det aller helligste. Om jeg ikke visste det i fra Matt.24, eller i fra 2 Tess 2, ville jeg allikevel vite det i fra Dan 12:11. I dette vers utpeker Gud klart vederstyggeligheten som begynnelsen av nedtellingen.

"Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt opp, skal det gå totusentohundreognitti dager."

Hvis troende kan benytte vederstyggeligheten for å telle 1290 dager, da kan de også like enkelt bruke den for å telle 1260 dager.

Datoen for ødeleggelsens vederstyggelighet er ikke så vanskelig etter alt. Det er Guds satte merkepost, så at enhver kan se tiden. Så hva om vederstyggeligheten varer flere dager, eller har et visst resultat. Selv om dette var sant, ville det ikke ødelegge Guds merkepost den første dagen av episoden. Utvidet aksjon avskriver ikke en presis begynnelse. Så hva om noen folk ikke hører om det med en gang? Før eller senere vil alle vite om det, og når de hører om det vil de også forstå hvilken dag det skjedde. Jeg kan forstå at selv en presidents program slipper forbi

oppmerksomheten for noen mennesker. Men når de endelig griper nyheten om det, så er jeg sikker på at dagen det skjedde er inkludert i nyhetene. Mitt poeng er dette: Vederstyggelighetens ødeleggelse er en død dato å gi ut. I det øyeblikk du kjenner dens dato, da vet du også datoen for Jesu gjenkomst.

Synsmåte nr. 7:

Ødeleggelsen er fortid.

Noen kan tenke: Vederstyggeligheten er ikke en fremtidig hendelse. Den har allerede skjedd i en tidligere historie. Derfor kan vi ikke bruke den for å datere dagen for Kristi gjenkomst. Det er sant at det har skjedd oppfyllelser allerede, men når Jesus plasserer vederstyggeligheten i forbindelse med trengselen like før Hans komme, (Matt.24), da forstår vi at det fremdeles er en framtid for den endelige oppfyllelse. Men for argumenteringens sag, la oss kaste vederstyggeligheten ut av vinduet. Kan vi kaste vederstyggeligheten ut av vinduet, og fremdeles datere Kristi komme? Som vi nevnte, syndens menneske åpenbarer seg selv ved å sette seg i Tempelet, og erklærer seg selv å være Gud. (2 Tess 2:3-4) Kall denne hendelse hva du vil. Istedenfor vederstyggelighet, kall det en "kroning". Faktum vedblir, hvis du lenker 2 Tess 2:3-4 med Åp 13:5, så kan du telle 42 måneder. Det er 42 måneder fra øyeblikket syndens menneske sitter i Tempelet, inntil øyeblikket da han kastes i ildsjøen.

Synsmåte nr. 8:

Et gap før trengselen.

Noen vil teorisere det på denne måten: Datoen er ukjent, fordi det er et gap før trengselen. Med andre ord, Kristus kommer før trengselen en eller annen gang, men den syvårs trengselen begynner ikke med en gang. Det er et gap av ukjent lengde mellom Kristi komme og begynnelsen av trengselen. Så hvis du ikke vet hvor langt det gapet er, da vil du ikke vite når den syv års trengsel begynner, og da vil du ikke bli i stand til å kalkulere datoen for Kristi komme ved slutten av trengselen.

Hvis du har lest dette hefte, vil du forstå at denne synsmåte helt ut mister mitt poeng. Mitt poeng er ikke en syvårs nedtelling, men en treogethalvtårs nedtelling. En person kan være helt uvitende med hensyn til begynnelsen av de syv år, men han kan enda finne Guds merkepost ved begynnelsen av de tre og et halvt år. Vel, jeg kan tenke meg du kan kalkulere Kristi komme syv år i forveien, men siden Bibelen ikke sier så mye om dette vil ikke jeg fremholde det. Personlig så tror jeg ikke på gapteorien, siden den ikke ville tjene noe formål, og siden Skriften ikke gir noe beskjed om det.

Synsmåte nr. 9:

Et gap etter trengselen.

Andre kan prøve å forbigå muligheten av å kjenne dagen ved et gap i den andre siden av trengselen ved å si: Etter trengselen kommer ikke Kristus tilbake med en gang. Et gap av ukjent lengde følger slutten av trengselen før Kristus kommer. Dette ukjente gap gjør det umulig å forutsi Kristi komme. Jeg finner denne teori ubrukelig fordi Matt 24:29-30 setter Hans komme til straks etter trengselen. Altså, hvis Kristus ikke kommer i tide for å klargjøre de førtito måneders makt av dyret, hvem er det da som kaster dyret i ildsjøen i Åp 19? Dersom en folkegruppe er underholdt for kun 1260 dager i følge Åp 12:6 og 14, vil de da gå hungrige etterpå for en ukjent periode og forvente Kristi komme? Nei, denne venteperiodeteori holder ikke. Kristus må komme på rett tid for at Skriften må bli oppfylt.

Synsmåte nr. 10:

De kan, men vil ikke.

Noen vil stille dette spørsmål: Det er en ting å vise at trengsels troende kan kjenne dagen, men det er en annen ting å bevise at de kan vite det. Hvordan vil du vite at de vil telle dagene? I de urolige trengselsdagene, og i virvaret når de flyr for sine liv, hvem vil da ha rolighet til å avmerke kalenderen? Det ser ut m.h.t. denne synsmåten at Gud åpenbarer dagen, og så snur rundt og sier at du ikke kan vite det. Når Han gir med en hånd, tar Han bort med den andre. Vel, du kan holde fast på en ting, hvis jeg skulle gjennomgå trengselen, her er en som vil telle dagene, sammen med min hustru, og mine barn. Nå den Bibelske hendelse, ikke bare at du kan men at du sannelig vil vite dagen for Kristi komme. Engelen sa til Daniel: "De forstandige skal forstå det." (Dan 12:10) Forstå hva? Hva var tingen Daniel spurte engelen om? Tiden. Det er i sammenhengen. Les det for deg selv. (Dan 12:6-10). Ja visst, de forstandige vil forstå andre ting også, men tiden er fremtredende i denne sammenheng. Ja, troende ikke bare kan, men vil forstå tiden. I tillegg til Daniel kan vi gå til ordene av Jesus. Jesus sa: Matt 24:15 (Den som leser, la han forstå.). Forstå hva? Forstå hva Daniel sier om trengselen. Hvis de gjør det Jesus fremholder, og hvis de da studerer alt hva Daniel fremholder om trengselen, kan de da unngå å vite tiden? Når Daniel taler om trengselen gir han tiden. Derfor, å lyde Jesu ord resulterer i å kjenne tiden. Utav alle mulige ting, den ene ting Jesus forlangte forståelse for, var den 3. 1/2 års merkepost. Jo, de vil vite. De vil vite ikke bare ved å lese Daniel, men også ved å lese Åpenbaringen. Kan hende Jesus forlangte at de skulle forstå Daniel, men hvordan vet jeg at noen ville lese og forstå Åpenbaringen på den tiden?

Hvis Åpenbaringen er en profeti om den tiden, hvilke kristne ville ikke da lese den? Noen ville lese og forstå Åpenbaringen, fordi Åpenbaringen13:18 er skrevet for de på den tiden." Her er visdom. La ham som har visdom osv. Hver og en som er klok nok til å forstå dyrets nummer, vil også bli vis nok til å forstå rekkevidden av hans makt. Fordi begge faktum er åpenbart i det samme kapittelet av Åpenbaringen. For en vis student, eller i det minste en person som leser hele det 13 kap. av Åp., er det å vite dyrets nummer det samme som å vite når hans nummer er satt opp. "Kun 1260 dager å gå." Nå for et øyeblikk, sett deg selv i en troendes sko i trengselstiden. Som en troende i trengselstiden flyr du for ditt liv i fra det grusomme Dyret, den blasfemiske antikrist. Han har drept mange allerede. Hva tenker du nå? Du ønsker å vite hvor snart dette vil ende, så du fester din oppmerksomhet på de steder i skriften som åpenbarer tiden. Hvis du nøye undersøker Skriftene, finner du ikke bare to, men flere steder. Alle peker til en dag. Du forstår at dagen er vederstyggeligheten, og du begynner nedtellingen derfra. "Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt opp..." (Dan 12:11) "Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel talte om.... (Matt 24:15) Som da den "dag for dag eksistens" fortsetter, finner du hvile og håp i de skriftsteder som åpenbarer tiden på flere måter så at det ikke er misforståelser om det. "I midten av uken" (Dan 9:27) "En tid tider, og en halv" (Dan 12:7) "Ettusentohundreogseksti dager" (Åp 12:6) "Førtito måneder" (Åp 13:5).

Som du ser mange av dine kjære halshugget ved dyrets hånd, begynner du å undre deg, er den åpenbarte dagen virkelig riktig? Vil Kristus virkelig komme på den bestemte dag? Du leser igjen skriftstedene for å være sikker. Jo, Han kan ikke utsette sitt komme forbi de 1260 dager. Heller ikke kan han komme før de 1260 dager er fylte. Etter alt er det allikevel sant, og du har håp. Sett deg selv i deres sko. Om noen i disse dager har prøvd å kalkulere tiden av Kristi etter trengselens komme fra en eller to vers, og men den uklare forståelse, hvor mye mer vil du, en trengsels troende, med en hel hånd full av klare, solide vers bli ivrig etter å kalkulere dagen for befrielse fra forfølgelsen. Dette er ikke ene og alene en kuriositet. Du teller dagene dyrt som om ditt liv avhenger av det. Du dømmer ut fra skriften Gud har satt i din hånd. Jeg kan ikke kritisere deg for at du setter ditt håp på en dag. Etter at Gud gav deg disse skriftsteder og tillot deg å få ditt håp opp, hvor grusomt ville det da være hvis Han skuffet deg, og ikke kom på den dagen. Slik en misforståelse ville bli mer enn en ærlig mistolkning av Skriften. Det ville bli et bent ut bedrag av Gud, og det er umulig. Hva Han har satt på trykk, det mener Han å fullføre i virkeligheten. Sett deg selv i deres sko. Hvordan ville du føle det? Jeg tror at de troendes krigsskrik på den tiden vil bli: "Kun 1260 dager å gå. Hold troen... Kun 1259 dager å gå.. Stå faste i Herren.... Kun 1258 dager å gå. Vær tålmodig.!


Jeg tror at dette kapittelet presenterer et lufttett tilfelle, men hvis noen venter en lekkasje i den ovenstående beskrivelse, tror jeg det er en dekning (paraply) for å dekke selv det. Vi har talt om forskjellen mellom den kjente og den ukjente dagen. Menighetens hellige vil ikke vite dagen, men trengselens hellige vil vite dagen. Flere skriftsteder stiller opp på begge sider og viser forskjellen. Denne forskjellen er klart brakt frem i fokus i vårt dekningsvers, Matt 24:44. "Derfor, vær også dere rede, for Menneskesønnen kommer i den time I ikke venter:"

Vær rede nå. Alle mulige motsigelser og argumenter kommer under denne dekning. For selv den mest mulige motsigelse må tillate en tidsperiode når Kristus kommer igjen, omtrent syv år etter trengselen begynner. Enhver som leser Åp 16 og 19, vet at visse hendelser finner sted ved slutten av trengselen. Verdens hærer, ledet av dyret, samles ved Harmageddon. Når du ser disse ting finner sted, kommer du til et punkt hvor du vet at slutten er nær. Det er så overbevisende. Spør en etter trengsels troende hvor lang tid det er mellom samlingen av hærene, og samlingen av de hellige. Er det nok tid til å skape det uventede av Matt 24:44? Vanskelig nok. Så snart den endelige hendelsens strømmer ned, vil ingen ha tid til å skrive en bok om det. Denne generelle forventning er et fjernt rop fra vårt dekningsvers: "for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker." Styrken av Matt 24:44 er enda sterkere i den greske originalen på grunn av den progressive nåtiden den fremholder. "Når du ikke tenker, eller venter Ham å komme, vil Han." Dette fører saken forbi en bestemt dag, punktet som Jesus prøver å bringe frem, er stedet for total overraskelse for dem som er delaktige. Hele tonen av overraskelse i Matt 24:44 er uforenelig med hva som skjer ved slutten av trengselen når de troende er advart til å: "Og når disse ting begynner å skje, da se opp, og løft eders hoder; For eders forløsning stunder til." (Lukk 21:28)

Den ene fremholder å se det klart og uten forbehold, den andre er fast og med forbehold. Den ene trenger øyeblikkets beredskap, mens den andre sier forutsettende beredskap. Det er en forskjell. Glem de 1260 dager om du så ønsker. Vi vil fremdeles ha de to variantene, forventning og total overraskelse. Denne forskjellen er grunnen til at jeg sier at det er to ting m.h.t. Hans komme. For Hans komme etter trengselen, troende vil vite tiden, og for Hans komme før trengselen, troende vil ikke vite tiden. Kristi neste komme vil bli når vi minst av alt venter det. Er du rede? Vil Hans komme bli en velkommen overraskelse eller en uvelkommen overraskelse? Du kan bli rede ved å få din sak i orden med Gud. Gjør det nå, før det er for sent. Du kan ikke gjøre deg rede ved egen anstrengelse. Det er ikke godt nok. Gud vil ikke akseptere dine egne anstrengelser. Han vil kun akseptere Kristi blod utgytt for deg. Erkjenne for Gud at du er syndefull og uverdig, og stol på Kristus som den eneste grunn for frelse. Overgi ditt liv til Gud. Og så, stol på Ham hver dag og time. Kan hende du ikke har noe spesielt spørsmål eller synsmåte lik de ti vi har nevnt, men det kan hende du tenker: Teologene har diskutert dette emnet i årevis, og de har ikke kommet til enighet ennå. Hvis de lærde ikke kan løse problemet, hvordan kan da jeg noen gang vite hva som er rett? Jeg gir selv opp å prøve å forstå. Jeg vil kun vente å se om Kristus kommer igjen før trengselen eller ikke, da vil jeg vite det. Til deg sier jeg: Ikke gi opp, du kan vite, ja du kan. Gud skrev Bibelen for deg, ikke bare for de lærde.

La oss et øyeblikk snakke om dette. Hvordan kan du vite hva som er rett? Når du leser hvordan en teolog sier det, og du leser hvordan en annen sier det, og de sier det forskjellig, hvordan avgjør du da mellom de to. Her er hvordan du gjør det. Du lar Bibelen avgjøre mellom de to. Du kan lese Bibelen like godt som dem kan. Kan hende du ikke kjenner det greske, men hvis du tilhører Kristus, så har du Den Hellige Ånd til å hjelpe deg å forstå det. Du må ikke la noen få alminnelige mennesker få ta Bibelen ut av din hånd. Godta ikke argumenter fra mennesker. Se om de harmonerer med Skriften. Se om de forklarer noen vers, og lar andre stå uoppklarte. Se om de lar deler av gåten forklares, man lar det stå igjen gapende hull. Den som setter sammen de meste delene, er den som får det skjønneste bildet. Det er hvordan du kan si det. Jeg er sikker på at andre tolkere har gjort sitt beste for å harmonere Skriftene for deg, akkurat som jeg også gjør mitt beste. Jeg tror vi kan hjelpe hverandre når vi nå arbeider sammen. Hvis du ser noen gapende hull i mitt bilde, så vær da så snill og pek dem ut for meg. Du vil ikke bli den første som gjør meg den oppmerksomhet. Men hva du enn gjør, gi ikke opp. La oss gå tilbake til holdepunktet i dette hefte. Skriften presenterer en kjent dag, og en ukjent dag. Samme hvordan jeg setter det, deler det osv. så fortsetter jeg å komme opp med bare en forståelse. To forskjellige dager. Dette gir oss klart kun ett komme. Men hvordan kan det være så? Fremdeles hører jeg noen stille spørsmål. Stiller ikke Matt.24 den ukjente dagen etter trengselen? Jeg nevnte tidligere at Matt.24 er kremen på kaken for mitt argument. La oss derfor videre ta for oss Matteus 24.

OLJEBERGLØSNINGEN Matteus 24.

... , slik skal Menneskesønnens komme være. Mat 24:37

En dag som Jesus satte seg ned på Oljeberget kom hans disipler til ham og spurte ham om hans andre komme. Han fortalte dem da om visse tegn; ting som måtte skje forut før hans komme, - blant annet den "Store trengselen", og han fortalte om sitt komme i kraft og meggen herlighet etter trengselen. Jesus av sluttet denne delen av samtalen på en uventet måte. Han sa om sitt komme at "den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." (Matt 24:36) "Våk derfor! for dere kjenner ikke dagen eller timen." (Matt 25:13) (... når Menneskesønnen kommer! K.J.V.) Virker det ikke noe underlig at den STERKESTE UTTALELSEN ANGÅENDE JESU OVERHENGENDE SNARE KOMME som finnes i hele Bibelen er å finne i denne etter - trengsels - sammenhengen? Veldig underlig etter hva vi har påpekt tidligere, om at de troende kan telle 1260 dager fra ødeleggelsens vederstyggelighet og til Kristi gjenkomst. Er dette en motsigelse? Er samtalen på Oljeberget en uforstandig gåte? Eller finnes det en løsning?

OLJEBERG PROBLEMET

Disse uttalelser om at hans komme er overhengene (dvs. at det kan skje "når som helst") har vært et hett emne for de som hevder at bortrykkelsen vil skje før trengselen. De har stått ovenfor den pinlige muligheten av enten å bli beskyldt for å forstyrre gangen i hendelsene ved å si de viser til begynnelsen av trengselen, - eller rett og slett bare å ignorere dem fullstendig og heller bygge sin lære på andre, svakere vers. Det siste er som å løpe fra havet for å stupe ned i en bøtte, og det første er som å prøve å snu et esel rundt som ikke ønsker å bli snudd. For de som tror på Jesu komme etter trengselen har oljeberg-samtalen vært som en festning når de gjerne har sett at det overraskende kan passe inn i etter-trengselen-synet. Men det er bare det at det er en sprek i muren fordi de kan vanskelig forklare den åpenbare motsigelsen i den ukjente dagen og det at Daniel og Åpenbaringen gir oss den eksakte dagen. Begge sider (før - etter trengselens synet) står altså overfor et dilemma.

Jeg selv stod ovenfor dette dilemma en god stund uten noen løsning i sikte. Hvis jeg grep det ene horn ville oksen stange meg med det andre. På den ene side så måtte jeg tro at etter-trengsels-dagen for gjenkomsten kunne bli regnet ut fordi Daniel og Åpenbaringen sier så. Og på samme tid presset etter trengsels forståelsen av Matt 24 seg på meg med økende styrke. Jeg følte som jeg møtte en murvegg! Hvorfor gir Gud oss slike problemer som dette? Han gir oss problemer for å få oss til å søke Ham, til å meditere, til å grave litt dypere. Gjentatte ganger ettersom jeg har gransket dette emnet har jeg stått ansikt til ansikt med murveggen. Det var de situasjonene som førte til de største oppdagelsene. Som jeg støtte på problemetikken ved oljeberg-samtalen, så søkte jeg etter et svar fra Gud. Etter at svaret hadde kommet så virket det så enkelt at jeg undret meg over hva som hadde vært så vanskelig ved det. Jeg lo av meg selv for ikke å vist det for lengesiden.

FORLØPET.

Et lignende problem møtte Jødene på Gammel testamentlige tid. De så på skriftavsnitt hvor to uforenelige profetier var vevet sammen. Ville Messias komme lidende eller regjerende? Hvem kune vel dømme om at han ville komme TO GANGER - en for å lide og en for å regjere! Forestill deg de diskusjonene som kune ha pågått ettersom hver side forsøkte å tolke det på deres måte på bekostning av informasjonene til den andre siden. Så kom da Jesus og åpnet skriften og alt ble klart.

Mye av profetordet har dobble referanser. Dette er en kjent og anerkjent regel for tolkningen av det gamle testamente. Hvis for det gamle, hvorfor ikke også for det Nytestamentet? Når vi kommer til Matt 24-25 kanskje vi ville spare oss selv for mye argumentering hvis vi vil ta denne profetier som annen profeti. Kanskje kan vi takle oksen hvis vi griper den ved BEGGE hornene. Den perfekte løsning på problemet ville være å la "Menneskesønnens komme" vise til både hans før trengsels og etter trengsels komme PÅ SAMME TID. Dobbel referanse (henvisninger/andvendelser) i gamle testamentlige profetier er villig akseptert. Er dobbelreferanser akseptert i Nytestamente profetier og? Ja, et avsnitt som det vanligvis er enighet om at har dobbel henvisning er Lukk 21:12-24. (Del av oljeberg samtalen, faktisk). I det avsnittet er Jerusalems ødeleggelse år 70 e.Kr. et parallell bilde på ødeleggelsen av Jerusalem i trengselstiden. Derfor kan vi ikke begrense dobbelreferanse profeti til Gamletestamentet. Det fore kommer i det Nye også! Når det først slo meg at løsningen på Matt.24 kunne være dobbelreferanse, sa jeg til meg selv: "jeg må ile tilbake til Matt.24 og lese det om igjen. Jeg må finne ut om det virkelig er tilfelle eller ei."

LEDERTRÅEN.

Jeg grep Bibelen min og leste på nytt igjen illustrasjonen om Noahs dager veldig nøye (vers 37-42) i denne illustrasjonen sammenligner Jesus overraskelsen ved hans komme med overraskelsen over syndefloden. "Og de viste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle...våk derfor! for dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." Når jeg leste det la jeg merke til en underlig til en underlig urimelighet der. Kan du se det også? Så rart at de troende skulle bli sammenlignet, ikke med Noah, men med de onde og vantro. "DE viste ikke...DERE vet ikke.." Jeg hadde lest det mange ganger før uten å ha blitt slått av denne gåten. Men nå var jeg forundret. Så oppdaget jeg at det var mer enn en gåte, - det var en ledetråd. Det var en ledetråd til en helt ny måte å se på Matt.24. Men nå går jeg for fort fram her. Først vil jeg bakke opp og snakke om "fikentreet" og "denne slekt" som vi støter på tidligere i Matt.24. MIDLERTIDIG AVVIK. FIKEN TREET. Se på disse versene: "Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær: Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at Han er nær og står for døren." (Matt 24:32-33) Hva representerer fikentreet? Representerer det nasjonen Israel? Hva betyr det at bladene springer ut? Viser det til dannelsen av nasjonen Israel i 1948? Det at fikentreet skyter knopper, betyr det at vi kan anslå tiden for bortrykkelsen? Hvordan kan vi vite hva som er den korrekte forståelsen?

Jesus selv gir oss den rette tolkningen, og det skulle utslette all tvil angående betydningen. Jesus sier at det at bladene springer ut representerer det at "alt dette" finner sted. Hva er så "alt dette"? Jo nettopp de tingene han akkurat har snakket om; de hendelsene som finner sted i løpet av trengselstiden. Les Matt 24 og se om Jesus snakket om det at Israel blir en nasjon. Jeg kan ikke finne det noe sted. Men Jesus snakker om "begynnelsen på fødselsveene" og en "trengsel så stor." Disse to tidsperioder, vil jeg tro, utgjør de to halvdelene av den syvårige trengselstiden. Om du er enig eller ei i dette, står i hvertfal en ting klart: Jesus snakket aldri om Israels Nasjonale dannelse. Så det finnes ingen Skriftsmessig grunn Utafra sammenhengen her til å lese Israels nasjonaldanelse inn i fikebladene. En trygg tolkning kommer kun ved å holde oss til Jesu egen tolkning.

Man kan innvende at hvis Israels nasjonaldannelse ikke finnes i denne sammenhengen, da finnes det allikevel grunn for det gjennom andre skriftsteder, for fikentreet representerer vanligvis Israel i skriften! Vel, alt man behøver å gjøre for å bevise det er å telle litt. Husk, en Bibelordbok er en bibelstudents beste venn. Hvis du rådfører deg med den beste venn og teller henvisningene, så vill du finne at fikentreet bare representerer Israel EN TIENDEDEL av de gangene det blir brukt i skriften. Og, videre, selv de få versene hvor fikentreet virkelig står for nasjonen Israel, så er det ingen av dem som støtter ideen om at bladene representerer Israels NASJONALDANELSE.

Ta med i betraktningen parallellavsnittet i Lukk 21:29 også. Derifra lærer vi at Jesus ikke isolerer fikentreet fra andre trær, for han henviser faktisk til " alle trær". Dette skulle splitte en hver ide om at et spesielt symbol for Israel var i Jesu tanke. Ifølge Lukk 21:3: så signaliserer fikentreet Guds Kongerike (tusenårs riket), ikke før trengsels opprykelsen. Hva representerer da bladene på fikentreet? De representerer utfoldelsen av "alt dette" som Jesus har talt om tidligere i Matt 24. Legg merke til ordet "ALT". Det står ikke "Når dere ser dette BEGYNNE å skje." Nei, ikke begynnelsen, ikke NOEN av tingene, men når dere ser ALT dette, Da har fikentreet begynt å springe ut, DA vet dere at enden er nær. Har du sett ødeleggelsens vederstyggelighet? Hvis ikke, da har du heller ikke sett fikentreet springe ut.

Hvis bortrykkelsen var hundre år i framtiden, da ville den fremtidig genrasjonen enda se "alt dette" som Jesus ramser opp i Matt. 24. Fra det lille ordet "ALT" til den store sammenhengen i Matt. 24, så refererer fikentreets knoping til trengsels hendelser som Jesus har fortalt om og ikke til en hendelse som fant sted i 1948 Kan vi anslå tiden for bortrykkelsen ved å gi akt på fikentreet? Nei, for fikentreet vil springe ut først etter at vi har reist herifra. Jeg ønsker ikke å være her og oppleve "ALT DETTE" som Jesus snakket om. Jeg håper jeg vil bli bortrykket før den tiden.

DENNE SLEKT. Se på disse versene Mat 24:34-35;

"Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå."

Hva med "denne slekt"? Betyr det den generasjonen som lever og som ser disse tegn? Eller menes det Israels ætt, (eller rase)? Førstnevnte tolkning definerer en generasjon til å være på 30, 40 eller 70 år. Sistnevnte tolking tillater Israels slekt (eller rase) å strekke seg over århundrene. Hvilken er korrekt? Begge betydningene er teoretisk mulige utafra det greske ordet for "Slekt/Generasjon". Hvis Jesus mente en generasjon på 30/40 år fra og med tiden for tegnene (som jo er trengselstegn, husk det), da sier altså Jesus at: "Tretti eller førti år skal ikke gå før syv års trengsel har gått. "Dette er ikke rimelig eller fornuftig! Det er dermed meget fornuftig å si at Israels slekt ikke skal forgå ifra jorden før alt dette som har blitt lovt dem har blitt oppfylt. De vil ikke bli utslettet av sine finner; de vil overleve helt til Gud samler dem fra jordens fire hjørner og til sitt eget land i fred og velstand. Ikke er sistnevnte betydning mere logisk for OSS, men det vil være den mest logiske for disiplene som hørte på. Heller enn å være opptatt med en fjern fremtidig generasjon som skulle se endetidshendelser, var de opptatt med de nasjonale løftene som var gitt til Israel. De blev bekymret da Jesus fortalte at templet skulle bli ødelagt og at ikke stein skulle levnes på stein. Hvis templet skulle forgå, hva vil det da bli til med Guds løfter til Israel? Dette fikk dem til å spørre om hans komme (som de visste ville involvere gjenreisningen av templet og av nasjonen). Disiplenes spørsmål reiste seg ut ifra en bekymring for deres rase, og derfor forsto de når Jesus svarte: "Denne slekt (rase) skal visselig ikke forgå før alt dette skjer."

Denne tolkning ikke bare passer bedre i forhold til sammenhengen, den er også mere grammatisk riktig. "DENNE" slekt viser til noe nært, nemlig den eksisterende nasjon. Hvis det dreide seg om en fjern fremtidig generasjon ville "Den" slekt være det ordet som ville blitt brukt. For ytterligere bekreftelse kan vi gå til det neste verset (v.35) som illustrerer og kaster lys over betydningen. "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå." En slik mektig uttalelse tjener best til å garantere for en rases sikkerhet. Rasen er mere sikker enn "himmel og jord". "Mine ord skal aldri noen sinne forgå" viser til de sikre løftene gitt til den rasen.

Det greske språket har et annet ord som betyr "Nasjon". Dette fikk meg til å lure på hvorfor Jesus ikke sa "nasjon" isteden for "slekt" (generasjon på engelsk.) hvis det var det han virkelig mente. Kanskje "nasjon" ikke ville passe siden nasjon politisk sett jo virkelig opphørte å eksistere - det var flere århundrer som ikke israelerne hadde noe nasjon - men rase, folket, fortsatte å eksistere like mye. Hvorfor snakker vi så mye om dette med "fikentreet" og "denne slekt"? Jo, fordi vi ønsker å vise at bortrykkelsen KAN IKKE TIDFESTES. Viss nidkjære og velmente kristne prøver å forutsi tiden for bortrykkelsen ved å bruke fikentreets knoping til utgangspunkt for å regne ut en generasjon av år. Ulike beregninger bruker ulikt startpunkt og ulik lengde for en generasjon, og det viser at hele denne spekulasjonen er på sviktende grunn. Tolker vi ut i fra sammenhengen, så vil fikentreet springe ut ETTER bortrykkelsen og "denne slekt" refererer til Israels rase snarere en til en tidsperiode på 30,40 eller 70 år. Dette betyr at VI KAN IKKE BEREGNE OSS FREM TIL TIDSPUNKTET FOR BORTRYKKELSEN. Den vil komme som en overraskelse. (Kanskje i en sekund er betydningen så kunne "denne slekt" (denne generasjon på engelsk) vise til de førti år som gikk fra Jesu tid og til ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr. I så tilfelle ville det besvare disiplenes spørsmål om når templet ville bli ødelagt. Men på grunn av forbindelsen - eller den manglende forbindelse mellom versene så kan jeg ikke si om det er tilfelle.)

Hva så med "tidens tegn"? Hvis ikke fikentreet har begynt springe ut enda, hvilken betydning har da 1948 da Israel ble en nasjon? Jo, den hendelsen gjør scenen klar for trengselens drama. Siden vi vet at Israel vil være en nasjon i sitt eget land under trengselstiden, kan det bli hevdet at Israel derfor må bli en nasjon FØR trengselen. På den andre siden, kunne det hevdes at pakten mellom Antikrist og Israel i begynnelsen av trengselen (Dan 9:27) er det som i seg selv signaliserer dannelsen av nasjonen. Så langet sistnevnte forslag var mulig, så var det ingen grunn til å si at Israel MÅTTE bli en nasjon før trengselen. Nåvel, Gud lot det allikevel inntreffe før den tid.

Noen hevder at gjenerobringen av Jerusalem i 1967 var oppfyllelsen av Lukk 21:24. Men Jerusalem vil allikevel bli tatt av Hedningene igjen under trengselen (Åp 11:2). Dette betyr at Lukk 21:24 ikke enda er oppfylt, og at vi ikke kan se hen til Lukk 21:24 for å finne et "før trengsels tegn". Hva med de andre "tidens tegn" som jordskjelv og hungersnød? Er de ikke tiltagende i dag? En viss pastor fortalte meg hvordan han fant ut dette. Visse bøker han hadde lest sa at ingen tegn i det hele tatt kommer før bortrykkelsen. Andre bøker sa at vi har "tidens tegn" som forteller oss at bortrykkelsen nærmer seg. Hvem hadde rett. Tegn eller ikke tegn? Vel, denne pastoren sa han satte seg tilbake i stolen, viftet med tærne, og tenkte, "Teknisk sett, så hører "tegnene" trengselstiden til, men noen tegn "skulper over" til menighetens tid. Det noen kaller "tidens tegn" er egentlig bare trengselstegn som "flyter over". Jeg tror han har rett. Gud gir oss en forsmak på det som kommer. Ingen tegn er NØDVENDIG før bortrykkelsen, men Gud lar i sin nåde sine hellige se noen tegn for at de skal bli mere ivrig etter møte i luften. Kanskje enda et tegn som "som skulper over" til vår tid er tungemålsgaven. Da disiplene talte i tunger i Apg 2, hvilken BIBEL STØTTE ga Peter for tungetalen? Jo, Joel 3:1-5. Vel, men Joel 3:1-5, strengt tatt, vil ikke bli oppfylt før tusenårsriket, for det er da Ånden skal bli utgytt over "ALT kjød" Historisk sett, så har tungene opphørt i henhold til 1 Kor 13:8. Men hvis tusenårsrikes tegn av tungetale kunne "flyte over" til Peters tid, så kan det også være at Tusenårsrikets profetier "skulper over" når tungetalen virkelig dukker opp i dag, og viser oss INGEN TIDSINDIKASJON I FORM AV ÅR; de sier oss kun at tiden nærmer seg. Personlig, tror jeg at hen vil komme snart! Men jeg ønsker ikke at du skal bli fortvilet hvis han kommer senere enn vi hadde ventet. Det kan skje snarere enn vi forventer. Vi kan ikke gjette oss til tiden for bortrykkelsen. Den kommer som en overraskelse. Husk dette, for det er en nøkkel som åpner for forståelsen av det hemmelighetsfulle Oljeberg problemet.

GÅTEN OM NOAH

Vi er nå klar til å gå tilbake til gåten om Noah. Studere dette skriftavsnittet grundig, og så skal vi betrakte noen spørsmål.

"Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og DE VISSTE IKKE av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer... Våk derfor! For DERE VET IKKE hva dag deres Herre kommer." Matt 24:37-39,42.

La meg stille deg noen lette spørsmål først, før jeg gir deg den harde nøtten.

SPØRSMÅL NR. EN:

FLOMOFFRENE.

Hvem representerer flomoffrene? Jesus bruker dette som en illustrasjon og relaterer det til endetiden; Så flommens offer må representerer noen i endens tid. Hvem? Husk sammenhengen! Jesus hadde snakket om trengselen, og om sin gjenkomst etter trengselen. I denne sammenhengen, - hvem representerer da flomoffrene? Flomoffrene samstemmer med de vantro som vil bli ødelagt ved Kristi gjenkomst. Akkurat som flommen ødela den gamle tids vantro vil Kristi gjenkomst ødelegge endetidens vantro. Akkurat slik flommen kom overraskende over endetidens vantro. Dette er helt tydelig utafra sammenhengen - selv for de som forfekter bortrykkelsen etter trengsels læren - og det harmoniserer også med Lukk 17 hvor, som du sikkert kan huske, floden representerte Kristi komme ETTER trengselen snarere enn selve trengselen.

SPØRSMÅL NR. TO:

NOAH.

Hvis flodens offer representerer de ikke troende i trengselstiden, hvem representerer da Noah? Jo, de troende i trengselstiden! Dette samstemmer med Lukk. 17. hvor Noah representerer de hellige i trengselstiden.

- Flodens offer representerer trengselens vantro
- Noah representerer trengselens hellige

SPØRSMÅL NR. TRE:

DEN HARDE NØTTEN.

Hvorfor sammenligner Jesus disiplene med flodens offer istedenfor med Noah? Det er noe som ikke stemmer her. Er disiplene ikke troende? Vil de bli ødelagt? Hvorfor blir de da sammenlignet med flodens offer? Hvorfor ikke heller sammenligne dem med Noah? Hvis Noah representerer de hellige i trengselstiden, da burde vel disiplene sammenlignes med ham hvis de også representerer de hellige i trengselstiden! Hvor passer så egentlig disiplene inn i bildet? I hvilken kategori hører de hjemme?

I HVILKEN KATEGORI VIL DU PLASSERE DISIPLENE?

1. Flodens offer .......................ikke troende

ELLER

2. Noah ............................trengselstidens hellige

Litt av en nøtt, hva? Ingen av kategoriene ser ut til å passe! Disiplene faller ikke inn under kategorien for ikke troende, og Jesus avstår ifra å putte dem inn under kategorien for Noah. Løsningen er egentlig nokså enkel. Disiplene utgjør nemlig en tredje kategori; menighetens hellige - som vil bli bortrykket før trengselen. Gåten løser seg opp umiddelbart. Så, istedenfor å presse oversettelsen der den ikke passer, så passer den nå like naturlig som et barn i en vugge.

FØLG MED NÅ! OVERRASKET, MEN TRYGGE.

På en måte ligner disiplene på flodens offer; - de blir overrasket. Men på en annen måte er de lik Noah; - de er trygge. Men de ligner ikke på flodens offer i det at flodens offer er ikke troende. Heller ikke ligner de på Noah i det at Noah kjente til dagen når katastrofen ville komme (1 Mos. 7:4). Derfor ser vi at disiplene har både likheter og ulikheter med begge disse gruppene, men de passer perfekt inn i en tredje gruppe, nemlig de hellige som utgjør menigheten, som blir overrasket men er trygge. Dette diagrammet viser hvordan alle tre gruppenes karakteristika lett faller på plass uten å presse et eneste ord i Skriften:

- Menighetens hellige .. (blir overrasket og er trygge)

- Trengselens hellige ... (kjenner tiden og er trygge)

- Ikketroende .............(blir overrasket og ødelagt)

Pilene indikerer endemålet for hver gruppe. Når du ser på diagrammet ser du hvor lett disiplene passer inn i kategorien for de hellige som utgjør menigheten, og at de ikke kan presses inn i noen av de andre to kategoriene selv med et aldri så stort skohorn. Hvorfor sammenlignet da Jesus disiplene med flodens offer isteden for med Noah? Jo, fordi Han ville illustrere dette med OVERRASKELSESMOMENTET, og Noah ble IKKE overrasket. Noah KJENNET dagen, akkurat som trengselstidens hellige vil kjenne dagen. Men vi vil IKKE kjenne dagen, så derfor, tro det eller ei, ER vi på en måte lik de ikke troende; - vi vil begge bli OVERRASKET. Ja, de ikke troende vil bli overrasket fordi de vil bli bedratt av Antikrist og derfor ikke vil telle dagene.

Siden Jesus vil komme overraskende for menigheten, ba Han oss om å "våke" (vers 42). "Våk derfor" står i nutidsform og det betyr at vi skal være "konstant våknende nå". Denne befalingen har stor aktualitet for de som tror at bortrykkelsen vil skje FØR trengslenes, mens de som forfekter bortrykkelse etter trengsels synet mye lettere fristes til å si til seg selv: "Jeg vil ikke våke nå; jeg vil vente til trengselen har begynt, før jeg begynner å våke". Det at vi skulle våke NÅ er direkte underbygd av GRUNNEN til hvorfor vi i det hele tatt skal våke, nemlig; "For dere vet ikke hva dag.." Dette tyder mere på at det KUNNE skje hvilken dag som helst enn på at det IKKE SKULLE KUNNE skje ENDA. Hvorfor sammenlignet ikke Jesus disiplene med Noah? Vi kunne forvente at Han trakk parallellen til Noah, siden Noah var frelst og beskyttet mot vreden, men Jesus kunne ikke sammenligne disiplene med ham fordi Noah kjente tiden syv dager i forvegen, og det Jesus ønsket å illustrere var jo nettopp det faktum at hans komme vil være som en overraskelse for disiplene.

Hvis profetien hadde vært gitt med en ENKEL REFERANSE, eller sagt med andre ord, at den skulle forståes i en ENKEL BETYDNING, ja da ville disiplene ha blitt sammenlignet med Noah, for menighetens hellige og trengselens hellige ville da vært ett og de samme, og parallellen ville ha blitt trukket mellom de to. Men siden det er TO forskjellige frelste grupper (én som kjenner dagen og én som ikke kjenner den) og siden det er TO forskjellige grupper som ikke kjenner dagen (én frelst og én ikke frelst), så gir Jesus profetien i en DOBBEL BETYDNING. Den DOBLE BETYDNINGEN oppklarer sammenligningene og de tilsynelatende motsigelsene for oss, mens den enkle betydningen etterlater oss usammenhengende sammenligninger og uløselige motsigelser. Hvor mange ganger har vi ikke alle sammen lest disse avsnittene, uten å legge merke til inkonsekvensen i den enkle betydningen?

Prøver jeg å få detaljene til å passe alt for nøyaktig? Kanskje ikke illustrasjonen om Noah var ment å skulle passe som hånd i hanske? Dette er jo en historisk illustrasjon og det er ikke så mange historiske illustrasjoner Jesus kunne velge i mellom. Selv om han riktig nok var Mester Læreren, så kanskje han ikke klarte å komme på en mere fullkomment passende illustrasjon og at dette var den beste han kunne finne på å bruke. Ved å skulle bruke en historisk illustrasjon hadde han kanskje et meget begrenset repertoar å velge ifra, men hva da med den neste illustrasjonen? Det er IKKE en historisk illustrasjon, men en som Jesus selv skapte for å illustrere nettopp det han ønsket å få fram. Hvorfor følger den det samme mønster som illustrasjonen med Noah? Jesus gir ikke bare én illustrasjon, heller ikke to, men faktisk tre illustrasjoner, og DE FØLGER ALLE DET SAMME MØNSTERET!

GÅTEN OM HUSBONDEN

"Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." (Matt. 24:43-44)

Klar for en annen gåte? Noen få lette spørsmål først. Jesus sa at HVIS husbonden hadde visst det så ville han ha våket. Og dette antyder at hvis han IKKE visste når så ville han IKKE ha våket. Vi har derfor to hypotetiske husbonder.

HUSBOND NR. 1 ...KJENNER TIDEN OG VÅKER

HUSBOND NR. 2 ....KJENNER TIDEN OG VÅKER IKKE

 

SPØRSMÅL NR. 1.

Hvem representerer husbond nr. 1? Hvilken endetids gruppe kjenner tiden og våker? Jo, trengselstidens hellige!

SPØRSMÅL NR. 2.

Hvem representerer husbond nr.2? Hvem endetids gruppe kjenner ikke tiden og våker ikke? De ikke troende!

SPØRSMÅL NR. 3:

DEN HARDE NØTTEN

Hvilken husbond er du? Slutt å lese et øyeblikk og tenk nøye igjennom saken! Er du husbond nr. 1? Visst våker du med tanke på Herrens gjenkomst, men kjenner du timen? Nei, så du kan ikke være husbond nr. 1. Er du husbond nr. 2? Du kjenner visst nok ikke timen, men du er jo våknende?

Dermed kan du heller ikke være husbond nr. 2. Hva kan så løsningen på gåten være? Jo, - du er INGEN AV DEM! Du utgjør nemlig en TREDJE KATEGORI, nemlig menighetens hellige - de som ikke kjenner timen, men som likevel våker.

De tre gruppene følger det SAMME MØNSTER som illustrasjonen med Noah. Er det bare en tilfeldighet? Eller er det en Mesterplan?

Til vår glede løser dobbelt betydnings tolkningen gåten og problemene angående den kjente kontra den ukjente dagen. Med to grupper frelste mennesker i tankene forsvinner de tilsynelatende motsetningsforholdene mellom den kjente og den ukjente dagen, og urimelighetene i Matt. 24 blir borte. "Vær derfor beredt, dere (menighetens hellige) også (slik som trengselens hellige)!" (vers 44). Hvis trengselens hellige er beredt fordi de kjenner dagen, hvor mye mere skulle ikke vi da være konstant beredte, vi som ikke kjenner dagen!

Folk prøver stadig vekk å få meg bort ifra å tolke Matt. 24 i lys av at profetien har en dobbel betydning. De tror visst at det bare er en utspekulert tolkning som ikke har noen støtte ifra Skriften. Vel, bare ta en titt på teksten å se hva den sier.

I følge vers 43; hvorfor våker husbonden? Jo, fordi han VET når det vil skje! Og i følge vers 44; hvorfor våker disiplene? Jo, fordi de IKKE vet når det vil skje! Teksten gir oss TO MOTSATTE GRUNNER for å våke! Hvordan kan dette ha seg? Selv om den ukjente dagen ikke var i noen konflikt men Daniel og Åpenbaringen, så ville vi fortsatt ha denne uoverensstemmelsen innen selve illustrasjonen som Jesus gav. Dette ville vært helt meningsløst hadde det ikke vært for at det var to forskjellige grupper frelste mennesker som våker av to motsatte grunner. Det eneste jeg gjør er å merke meg hva som faktisk står der i teksten, og alt jeg ber mine brødre og søstre i Herren om å gjøre er nettopp det samme; bare legg merke til hva som står der!

GÅTEN OM JOMFRUENE

Utrolig nok, så følger lignelsen om Jomfruene (Matt. 25:1-13) et helt IDENTISK MØNSTER som illustrasjonene med Noah og med husbonden! Dobbelt referanse tolkningen passer helt perfekt, ikke bare på en måte, eller to måter, men på hele tre måter! "Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. Men midt på natten lød det ett rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner! Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!

"Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen (i hvilken Menneskesønnen kommer! - Engelsk oversettelse)".

La meg stille deg et par enkle spørsmål først.

SPØRSMÅL NR. 1.

De fem kloke og de fem uforstandige jomfruene venter alle på å skulle delta i bryllupet. Hvem representerer de fem kloke jomfruene? Jo, de representerer trengselstidens hellige. (Husk, vi befinner oss innenfor en tekstramme som plasserer disse illustrasjonene i tiden for trengselen.)

SPØRSMÅL NR. 2.

Hvem representerer de fem uforstandige jomfruene? Brudgommen sier til dem: "Jeg kjenner dere ikke!" Ergo så må de uforstandige jomfruene være ikke troende.

SPØRSMÅL NR. 3:

DEN HARDE NØTTEN

I hvilken kategori passer så disiplene inn? Ikke blant de uforstandige jomfruene, det er ihværtfall helt klart. Men hva da med de kloke jomfruene? Venter ikke disiplene på å skulle delta i bryllupet slik de kloke jomfruene gjør? Vel, både ja og nei! Disiplene vil riktig nok være med i bryllupet, det er sant, men ikke som "deltagere". Det er nemlig de som er BRUDEN! Du og jeg er IKKE jomfruer som bare deltar i bryllupet, vi er selveste BRUDEN i bryllupet. Hvis denne lignelsen dreide seg om brudens bortrykkelse, måtte vi kalle den: "Saken om Den Savnede Brud". Vi ser derfor at INGEN av disse to kategoriene passer perfekt på disiplene, men dobbelt referanse tolkningen gjør det fordi den anerkjenner to ulike grupper frelste mennesker.

Illustrasjonen med jomfruene har en litt ny vri i og med at den ikke dveler så mye ved det å vite eller å ikke vite, isteden fremhever den klarhet eller beredtehet. Kanskje det og er grunnen til at den står adskilt ifra Noah og husbonden istedenfor å følge umiddelbart etter dem.

Noen har hevdet at jomfruene representerer menigheten siden menigheten blir kalt en "jomfru" i 2 Kor 11:2. Andre igjen har hevdet at de representerer Israel siden Israel blir kalt en "jomfru" i Jeremias 18:13. Men i disse versene står "jomfru" i entall, og ikke i flertallsform. Er menigheten ti jomfruer? Eller finns det ti stk. Israel? Nei, istedenfor å representere Israel eller menigheten, illustrerer lignelsen om jomfruene MENNESKER GENERELT som lever under trengselstiden, frelste og ufrelste, Jøder eller Hedninger. Med denne tolkningen unngår vi den merksnodigheten at menigheten skulle bestå av mange jomfruer, og den tillater de uforstandige jomfruene å være ufrelste ("Jeg kjenner dere ikke"), og den samstemmer med illustrasjonene med Noah og husbonden som handler om de frelste og de ufrelste i trengselstiden.

Å anse bruden og hennes deltagere i bryllupet for å være to forskjellige grupper harmoniserer både med sunn fornuft og med resten av Skriften. Slik vi så at en tidsperiode som følger etter bortrykkelsen tjener til å kalle ut et rettferdig folk som skal befolke tusenårsriket, slik har Gud også en tidsperiode som etterfølger opptagelsen av bruden hvor han vil kalle ut brudens bryllupsdeltagere. Dette er "Jomfruer, hennes venninner, (som) FØLGER henne,.." Salme 45:15. "Brudgommens venn(er).." (Joh 3:29) er Det Gamle Testamentets hellige. På denne måten er bryllupet fullstendig - Brudgom, venner, brud, og andre deltagere (jomfruer/brudepiker), ingen mangler, og alle har de sine motsvarigheter i det virkelige liv ettersom profetien går i oppfyllelse.

NOEN GJENSTÅENDE SPØRSMÅL

Vi har sett på dobbelt referanse tolkningen av samtalen på Oljeberget, men fortsatt gjenstår det en del ting som burde bli sagt, og en del spørsmål som fortsatt trenger å bli besvart. La oss derfor ta for oss resten av stoffet i spørsmål og svar form.

SPØRSMÅL: HVORDAN DELER JEG INN DEN DOBLE REFERANSEN?

Virker alt sammen for uklart? For diffust? Har du vanskelig for å skille mellom menighetens hellige og trengselens hellige når du leser igjennom teksten? Da la meg gi deg noen praktiske hint så du blir i stand til å se det med bare et øyekast. Ta en penn og slå ramme omkring Matt 24:37-39 i Bibelen din, og skriv "trengselsillustrasjon" ved siden av rammen. Slå ramme om vers 42, og skriv "myntet på menigheten" ved siden av. (Versene 40-41 skal vi ta for oss senere!) Ramme inn vers 43 også og skriv "trengsels-illustrasjon" utenfor, og vers 44 med "menighetens anvendelse" utenfor. Til slutt skal du ramme inn Versene 25:1-12 som "trengsels-illustrasjon" og vers 13 som "menigheten anvendelse". Ser du, det var det ikke så uklart likevel! Det følger et bestemt mønster. Det er faktisk lettere for oss å gjenkjenne våre dobbeltreferanser enn det var for Det Gamle Testamentets hellige å gjenkjenne sine. Grunnen til det så vi på i kapitlet om andre Tessalonikerbrev.

Når Jesus brukte en "trengsels-illustrasjon" og en praktisk "anvendelse på menigheten" gjorde han ikke noe annet enn det som alle predikanter gjør i sin søndagspreken. Du har helt sikkert hørt predikanten først fortelle en historie ifra Bibelen for så å konkludere med at "og dette er hva det betyr for deg..". Han tar altså den gamle historien og ANVENDER den i det moderne livet. Der du sitter i benkeraden har du ikke noe problem med å skille historien ifra den praktiske anvendelsen. Det var nettopp dette Jesus gjorde. Først fortalte han disiplene historien om Noah, for så å fortelle dem hva som var den praktiske ANVENDELSEN ment for disiplene. Først fortalte han lignelsen om husbonden, for så å trekke ut en praktisk ANVENDELSE for disiplene. Han fortalte først lignelsen om jomfruene, for så å komme med ANVENDELSEN.

Hele vegen igjennom er de to sidene klart holdt fra hverandre. Det er like lett å skille mellom de doble referansene som det er å skille mellom forkynnerens bakgrunnshistorie og dens praktiske anvendelse på menigheten.

SPØRSMÅL: HVORDAN PASSER DET INN I SAMMENHENGEN?

Jeg er, lik mange andre, veldig påpasselig for ikke å skulle ta ting ut av sin sammenheng og for ikke gjøre noe som kunne skade tidsangivelsene i Oljebergtalen. Matt 24:29 sier "etter de dagers trengsel". Og denne tidsangivelsen er det som gjelder for de følgende illustrasjonene. Illustrasjonene med Noah, husbonden, og jomfruene faller alle sammen inn i sammenhengen "etter de dagers trengsel". Når dette så er tilfelle, hvordan kan jeg da få en referanse angående menigheten ut ifra en etter trengsels sammenheng? Leser jeg ikke noe inn i teksten som egentlig ikke står der?

Svaret er enkelt. Jeg ser INGEN REFERANSE TIL MENIGHETEN I DET HELE TATT i illustrasjonene med Noah, husbonden, og jomfruene. Disse illustrasjonene FORBLIR HELT OG HOLDENT INNENFOR ETTER TRENGSELS SAMMENHENG. Referansene til menigheten kommer under anvendelsene som KOMMER ETTER illustrasjonene, og ingenting er mere naturlig enn det at en forkynner gjør slike anvendelser på sine lyttere.

 

 

ANVENDELSEN PÅ MENIGHETEN Denne sekundere referansen SØRGER FOR Å BEVARE DEN UKJENTE DAGEN. På denne måten tilfredsstiller vi fullt ut det som sammenhengen krever. Ingenting er vridd ut av stilling, forvrengt, eller forkludret, men alt sammen faller på plass helt naturlig. La meg gå enda et skritt lenger. Dobbelt referanse tolkningen har en sterkere forståelse av sammenhengen enn det de som tror på bortrykkelse etter trengselen har. Overraskende? Jeg skal vise deg hvorfor. Jesus sier, "vannflommen kom og tok dem alle". Vi tillater denne uttalelsen å få sin FULLE KRAFT. Akkurat som ALLE flodens ofre ble tatt bort, vil også ALLE de ugudelige i endens tid bli tatt bort. Vi lar illustrasjonen KORRESPONDERE FULLSTENDIG med endetiden slik Jesus hadde tenkt.

I motsetning til det, så har de som forfekter bortrykkelse etter trengsels synet INGEN KORRESPONDANSE til endetiden. De kan ikke tillate at ALLE flodens ofre ble ødelagt. Ifølge deres skjema er noen ugudelige nødt til å overleve for å skulle befolke tusenårsriket. På denne måten fusker de med sammenhengen. Flodens ofre tjener ikke til en sann eller fullstendig sammenligning. Isteden for å søle med sammenhengen, er vi glade for å kunne henvise den til tiden etter trengselen og det med sin fulle kraft.

SPØRSMÅL:

HVORFOR GA JESUS TRE ILLUSTRASJONER?

Jo, han kom med tre stykker så vi skulle være sikre på å fatte poenget, nemlig for å være klare for hans gjenkomst. De virker gjensidig forsterkende, jeg er glad for at han gav tre, slik at jeg ville være tre ganger sikrere på dobbeltreferanse tolkningen. Styrken i dobbeltreferanse tolkningen er at den kan håndtere alle tre illustrasjonene på en gang siden de alle føler det samme mønster. Svakheten ved andre tolkninger er at de ikke kan komme med en enhetlig forklaring på de gåtene som hver illustrasjonene presenterer, hvis de i det heletat prøver å besvare gåtene, så kan de klare og sjonglere rundt med et utvalg av forklaringer. Men hvorfor prøve å sjonglere tre baler med en hånd? Vist du ikke er en sjonglering artist da isteden for en utlegger av ordet. De tre illustrasjonene forsterker hver andre, men den ene byger også på den andre i en fremskridene tankereke. Illustrasjonen om Noha og floden lærer oss om overraskings momentet. Illustrasjonen om husholderen lærer oss og være rede i lys av nettopp overraskelse momentet, og lignelsen om jomfruene lærer oss å være rede på forhånd (i tide).

SPØRSMÅL:

Inneholder noen av de andre evangeliene dobbelt referanser? Hvis Matteusevangelie inneholder dobbelt referanser, hva da med de andre evangeliene inneholder de lignende dobbelt referanser? Ja. det jeg lærte i Mattus 24 hjalp meg å forstå Lukkes 12. I lang tid var jeg forundret over en urimelighet i Lukk 12:36 en gåte om du vil. Som du husker så plasserer dette avsnittet Jesu gjenkomst etter bryllup prosesjonen, og det forteller oss å være som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. Min forundring gjaldt dette: Jeg trodde jeg ventet på bryllupet, på bortrykkelsen hvordan kunne jeg da gå å vente på hans gjenkomst etter bryllupet? Dobbeltreferansen løser gåten, jeg er ikke en av de som venter på hans gjenkomst etter bryllupet, jeg bare ligner på disse idet jeg i likhet med dem er rede og ventende. I gjeng ser vi at anvendelsen ikke passer illustrasjonen uten at vi erkjenner at det er to adskilte grupper som behandles. Menighetens hellige venter på bryllupet, trengselens hellige venter på hans gjenkomst etter bryllupet. Denne tolkningen tåler den presise ordbruken som fins i teksten såvel som å løse gåten. For å hjelpe deg til å huske dette, så sette klammer rundt versene 35-39 i bibelen din (dette gjelder også illustrasjonen om den gode husholderen), å sett som overskrift trengsels illustrasjonen. Der etter setter du klamme på vers 40 å setter anvendt på menigheten.

Det merkverdige er at den tredje gruppen i vært eneste tilfelle er atskilt fra både den første og den andre gruppen, enten så var Jesus svak til å få konklusjonene sine til å passe med illustrasjonen, ellers så hadde Han noe annet å si oss en det vi er vant til å legge merke til. Et annet tilfelle av dobbeltreferanse har vi i Markus 13 siden Mark 13 adresserer menigheten etter å ha talt om trengselen.

"Det er likesom med en mann (kjv. For menneskesønnen er som en mann) som drog utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til sine tjenere og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen - for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!" Mark 13: 34-37;

Denne illustrasjonen følger et annet mønster; slik at en som strå for bortrykkelse etter trengselensteori så er det ikke noe bevis her. Men for oss som allerede tror på bortrykkelse før trengselen vi må se dette som en anvendelse på menigheten siden tiden som det dreier seg om begynner fra det tidspunkt menneskesønnen drar av sted. Dette plasserer denne illustrasjonen innenfor menighets tidsalder.

SPØRSMÅL:

Kan Kristus komme igjen "hvilket øyeblikk som helst"? for å avkrefte tanken om at Kristus kan komme igjen nor som helst så har de som tror på bortrykkelse etter trengselen brukt å argumentere med at han ikke kunne ha kommet tilbake i løpet av de første få årene av menighetens eksistens, for den tiden måtte nødvendig vis gå hvis Peter skulle rekke å bli gammel å dø (Joh 21:18-19), å tiden var også nødvendig for å fullføre den store misjons befalingen (Matt 28:18-20), og lignende argumenter. Hvordan svarer jeg på disse argumentene? Jeg behøver egentlig ikke å svare på dem fordi jeg støtter meg ikke til læren om at han kan komme "når som helst". Bibelen sier ikke at Kristus vil komme tilbake når som helst, alt den sier er at Han vil komme tilbake i en time som dere ikke tenker. Vist den nå er sant at Han ikke kunne ha kommet i de første år av menighetens tid, ja, hvilken forskjell spiller det nå? Uansett når Han kommer så vil Han komme i en time som dere ikke tenker. Kanskje Han ikke kunne ha kommet når som helst i løpet av den første genrasjonene, men det forhindrer Han ikke fra og overaske oss i denne genrasjonen.

SPØRSMÅL:

Kan Noha anvendes på menighetens hellige? Vi har forklart at Noha representerer de hellige i trengselen, men kan Noha også representere menighetens hellige som bortrykkes før trengselen? Kanskje. Det er sant at vi i likhet med Noha er i trygghet men Matt 24 drar ikke den ikke den sammenligningen. Som vi har sett, så fremstår Noha i Matt 24 i en streng trengselsmesig sammenheng. Slik at han representerer først å fremst trengselens hellige, men vist Noha representerer menighetens hellige som en sekunder anvendelse er vi nøt til å gå til andre skriftsteder uten om Matt 24 for å finne det.

I vårt kapitel som tok for seg Lukkas 17 så, så vi at den dagen Noah gikk inn i arken ikke bare refererer til trengselens ende, men også dekker hele perioden (Lukk 17: 26-31). For Gud så er det alt sammen som en dag og regne, den dagen som det tok å stige ombor i arken. Visst syv år er en dag fra bortrykkelsen til åpenbaringen, og viss den dagen da Noha gikk inn i arken inkluderer bortrykkelsen da kan Noha selv anvendes på de hellige som blir bortrykket. Dette er en slutning som er basert på anvendelsen dag i Lukk 17:31 (vist denne slutning er korrekt beviser det at trengselen begynner samme dag som bortrykkelsen). 1 mos 7 forteller historien om Noha. I 1 Mos 7:1 sier Gud til Noha, "Kom." dette får oss til å tenke på det kom som vi finner i Åp 4:1 som ser ut til å være en tilhyllet hentydning på bortrykkelsen, og til det "kom" som vi møter i Åp 11:12 som en bortrykkelseaktig hendelse. Deretter sier Gud at hans hensikt er å bevare en sæd (art) i livet på hele jorden (1Mos 7:3 "for å holde deres slekter i live på hele jorden.") I kapitlene 3 så vi at bortrykkelsen før trengselen etterfulgt av utkallelsen av hellige i løpet av trengselen er nettopp med den hensikten å bevare en rettferdig sæd i live på jorden for å befolke tusenårs riket. Å så sa Gud, "For sju dager heretter vil jeg la det regne... Så gikk Noah... inn i arken... Så skjedde det, etter at de sju dager var til ende, at vannflommen kom over jorden. (utdrag fra 1 Mos 7:4-10). På en lignende måte så vil menighetens hellige reagere på det "kom" som vil lyde syv år før ødeleggelsen. Så langt så synes 1 Mos avsnittet å visse syv dager før floden, og vi vil aldri kommet til å tro noe annet hvis avsnittet hadde sluttet her.

Men en annen hendelse følger etter på (1 Mos 7:11-16) en hendelse som viser at Noha faktisk entret arken på den selsomme dagen som floden begynte ( noe som hentyder at han lastet om bor i arken i syv dager). Slik ser vi at Gud inspirerte Moses til å skrive en dobbel retningen som passer som en tosidig anvendelse av Noha. Den første beretningen tegner et bilde av bortrykkelsen hellige å den andre trengselens hellige. Enten så er den dobble beretningen i førstemosebok en tilfeldighet, ellers så har Gud planlagt det.

SPØRSMÅL:

Er det noen som vet når tyven kommer, som vi nevnte i vårt kapitel om 1 Tessalonikerbrev, så er Jesu komme som en tyv mere et bilde for etter trengselen enn før trengselen. Derfor finner vi at bildet om husholderen og tyven her i Matt 24 forekommer etter trengselen. Spørsmålet melder seg, hentyder ikke bildet på tyven til overraskelse- momentet, og viser ikke dette at trengselens hellige ikke vil vite dagen for Jesu gjenkomst? Tyven kommer som en overraskelse, men ikke alle blir overrasket av tyven noen vet når tyven vil komme. "Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus." (Matt 24:43). Vet trengselens hellige bare i hvilken vakt, men ikke hvilken time (spesifikke tiden)? Nei? For Luk 12:39 sier "Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i sitt hus. "De som våker ser når tyven kommer.

SPØRSMÅL:

Hvem er Tjeneren? I Oljebergsamtalen har vi to lignelse om tjenere, hvordan passer de inni vår tolkning? I Matt 24:45-51 har vi en trofast tjener, og en ond tjener. Den dårlige tjeneren møter Jesu komme etter trengselen. Og dette er klart for han blir kastet i helvete, og det er ingen som blir kastet i helvete ved Hans komme før trengselen. "Og han skal hogge ham i sønder og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner." Ordet "der" er et adverb som peker på stedet hvor straffen finnested, nemlig helvete. "Der" ser ut til å være et del av et verb på engelsk, men på gresk er det klart at det viser til stedet "der" altså stedet hvor straffen finnested.

Når jeg bevist synder, ofte er jeg skyldig i den same innstillingen som den onde tjener han som sa min herre drøyer. Jeg er fristet til å resonnere på denne måten (Herren har ventet så mange år å sjansene er store at han vil fortsatt drøye lit lenger mens jeg begår min synd). Dette er nettopp den holdning som Jesus lærer i mot. Vi skulle ikke bruke hans drøyen som en unnskyldning for å synde. Men selvfølgelig den onde tjener var ufrelst og gikk til helvete, og vist jeg er frelst så er det en enda større grunn til at ikke jeg skulle ha noen del i den onde holdningen. Frelste mennesker skulle ikke oppføre seg som ufrelste.

Den onde tjeneren møter Jesu komme etter trengselen. Men hvem er den trofaste tjeneren hvil han møte Jesu komme etter trengselen? Eller før trengselen? Dette er ikke helt klart, tjenerenes plikter og belønning passer enten på menighetens hellige eller på trengselens hellige. Jesus taler slik at hvem som helst kunne være den trofaste tjeneren, men hvis dette er en dobbel referanse så kan jeg ikke bevise det slik som jeg har gjort med de andre tre illustrasjonene. I den andre lignelsen om tjenerne og talentene (25:14-30) så har vi mer å gå på. Vi har tiden som er fra det øyeblikk Herren drar og til da hvor han kommer tilbake og kaster de onde i helvete, fra det øyeblikket herrens føtter forlater oljeberget til den tiden hans føtter igjen står på oljeberget. Dette tjener ikke som noe bevis på bortrykkelse etter trengselen, men for de som holder for bortrykkelse før trengselen så viser det at den lignelsen dekker både menighetens tid og trengselens perioden. Å dette gjør at lignelsen har en dobbelt referanse, simpelthen fordi den spenner over begge tidsperiodene. Den første lignelsen om tjeneren påpeker den vedvarende redebonheten mens lignelsen om tjenerne og talentene lærer oss om hvordan være rede for Herrens komme. Å være rede betyr å gjøre den jobben herren gir oss og gjøre, grundig trofast uansett hvor liten jobben måtte være. Å være trofast hvert øyeblikk vill ikke frelse oss, men de som allerede er frelst vil slik være rede (Ef 2:8-10).

SPØRSMÅL:

Når det står at en blir tatt med, og en annen lat til bake, hvem er det da det gjelder? Etter å ha gitt illustrasjonen om Noha og flommen sier Jesus i Matt 24:40-41;

"Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake."

Hvem er den som blir tatt med? Og hvem er den som blir latt til bake? Jeg har opplevd at der blir argumentert begge veier. Vi kan se det slik at Noha blir tatt med inn i arken, og resten blir latt til bake for å drukne. Eller vi kan se det slik at flodens offer er de som blir tatt med, mens Noha blir latt tilbake på jorden i live. Tekstsammenheng viser at det kan gå begge veier. Hva er riktig? Er det de rettferdige eller de ugudelige som blir tatt? Definisjon av "å taes med" kan altså gå begge veier. På gresk er det et sammensatt ord som betyr "ta med ". Dette passer på de hellige som blir tatt med av Kristus ved bortrykkelsen. Men det passer også på de ugudelige som blir tatt med av "engel-innhøstningen" for å kaste dem i Guds vredes vinpresse, den store. Andre steder i NT er ordet brukt både i god og dårlig betydning. Slik at definisjonen av ordet kan gå i begge retninger. Hva er riktig?

Man kan argumentere for at ordet "tok" i v 3 9 (vannflommen kom og tok dem alle,) er et forskjellig ord en "tatt" i v 40 ("den ene blitt tatt med") 'tok" i v 3 9 betyr 'ta opp" eller 'tatt bort". Dersom du vil argumentere fra dette ord kunne du si at de ugudelige blir "tatt bort" etter trengselen eller du kunne si at de hellige blir "tatt opp" ved bortrykkelsen. I det siste tilfelle eller i likhet med flommens offer som blir tofoldig. eller kjenner ikke til og blir tatt bort. Dette tilfredsstiller Jesu sammenligning med dem og disiplene. Alt dette vil bare være sammenligning siden flomens offer er ugudelige som blir ødelagt etter trengselen. Hvem blir tatt med? De rettferdige eller de ugudelige? Kanskje du sier siden disse versene bruker illustrasjonen om Noah så faller de innunder det samme avsnitt som gjelder trengselen. Men på den annen side så gå de forut for den anvendelse som Jesus gjør til Hans disipler, en menighets sammenheng. De er tosidige, en trengsels illustrasjon og en menighets anvendelse. Når de tolkes enkeltvis så inneholder de noen av sannheten, men hvilken tolkning beskriver hele sannheten? Fordi disse versene er tosidige, en trengsels illustrasjon og en menighets anvendelse, og fordi meningen kan gå begge veier, så tror jeg det er en dobbel henvisning. Hvem blir tatt? Begge blir tatt. Når blir de tatt? To ganger. Menighetens hellige blir tatt ved bortrykkelsen og de vantro blir tatt etter trengselen.

Jesus lot det være tvetydig slik at det kunne inkludere begge tider. Dersom han hadde ment at det gjaldt bare en gang så kunne Han ha gjort det helt klart, Han gjorde det i Luk 17: 27-29. "De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle. På samme vis - slik som det var i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, plan et og bygde. Men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regnt ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle samen. Men i Matt 24 gjorde Han det ikke. Han fremsatte det slik at det kunne anvendes begge gangene. Siden vi nevnte Lukas 1 7, så la oss lære noe annet også ved sammenligning. Som du ser av Lukas så er vekten lagt på "ødela dem alle" I Mattus 24 er vekten ikke lagt på å "ødela" dem alle. Nei, vekten ligger på overraskelsen "de visste ikke av det" Matt. 24:38-39.

"For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer."

Overraskelse passer for begge tilfellene; men ødeleggelsen gjør ikke det. Matteus 24 passer for begge komme, Lukas gjør ikke det. Jeg syntes alltid det var rart at "den ene bir tatt men, den andre blir latt tilbake" I begge tilfeller hvor det forekommer (Matt 24 og Luk 1 7) det ikke skulle peke på bortrykkelsen, siden det er en så fm beskrivelse av bortrykkelsen. Jeg lurte på hvorfor Bibelen uthot å beskrive borttykkelsen på denne måte. Men nå ser jeg at Matt 24 inkluderer bortrykkelsen, og jeg finner det tilfredsstillende, ikke bare for hjernen, men også for hjertet.

SPØRSMÅL:

Dersom "ingen mennesker" kjenner dagen, hvordan kan trengselens hellige kjenne dagen? Vi har prøvd å vise til at trengselens hellig kan vite dagen når Kristus kommer tilbake. Dersom dette er sant hvordan forklarer vi Matt 24:36?

"Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. "

Dersom bare Faderen i himmelen kjenner dagen, hvordan har det seg da at trengselens hellige kjenner den? Dersom englene ikke kjenner den, hvordan kan mennesker gjøre det? En enkel måte til å omgå dette på var å nekte på at dette gjaldt ettertrengsels komme, og å si at det siktet bare til bortrykkelsen før trengselen. Men det vil være å glømme at avsnittet plasserer disse versene helt og holdent i en etter trengselens komme. De som har etter-trengsels-synet vil kan hende bruke disse versene til en unnskyldning for og overse at trengselens hellige vil vite dagen. Men det er ikke noen god (skrift) fortolkning; det er heller og (kaste) bruke skriften mot skriften, som å prøve å rive ned en veg av byggeklosser ved å kaste en annen klosse i den.

Hvordan kan vi fine ut hva disse versene virkelig sier? La os begynne med grammatikken (tiden) for ordet "kjenne" Det er presens nåtid. Ingen vet nå, i nåværende tid, men noen vi vite senere. Denne tolkning løser problemet, men er dette en vri - (tvistet ) tolkning presset oppå dette verset, eller er dette en naturlig tolkning kommet ut av verset selv?

La oss få englene til og forklare dette verset for oss, skal vi? Det er helt klart at englene ikke kjenner tiden nå slik som verset sier. Men et spørsmål reiser seg, vil englene vite det senere, etter at trengselen har begynt? Bevismateriale fra skriften selv viser at de vil. Når Daniel spurte engelen hvor lenge det var, svarte han på en måte som viste at han kjente til hvor lenge det vil være fra ødeleggeleses styggedom (Dan 12:6- 13).Årsaken til at engelen ikke gjorde det klart for Daniel var ikke fordi han ikke kjente det, men det var fordi at boken var forseglet. Han gav inntrykk av at han selv vil vite det når tiden kom.

Dersom engelen i Daniel forsto kronologien er det også sannsynlig at engelen i Åpenbaringen forsto denne tidsregning også. Det er en engel som overgir budskapet til Johannes (Åp.1:1). Engler spiller en nøkkel rolle i prosessen og åpenbare innholdet i åpenbaringen til Johannes. Ved overførelsen av budskapet ser det ut til at englene forsto budskapet. Selvsagt forsto de det ikke like godt som Gud, men allikevel som de intelligent vesen som de er, og det at deres forstand er fri i fra synden, var de i stand til å forstå det som var forståelig, nemlig den åpenbarte kronologi fra ødeleggelsens styggedom blir stilt opp til Jesus Kristus kommer igjen.

Nøkkelen til å forstå dette verset er Jesu bruk av englene. Argumentet er dette at dersom englene som er høyere vesen en menneskene, de har en større intelligens som ikke er besmittet av synden, dersom de ikke vet. Da kan ikke menneskene som er av en lavere rang, og av mindre intelligens og som er besmittet av synden kjenne tiden. Det Jesus sterk ønsker å legge på våre hjertene angående det å kunne kjenne dagen for Jesu komme, er at det er utenfor rekkevidde. Til og med englene kjenner det ikke. Englene er brukt som bevis, da beviser dette at menneskene ikke kan kjenne dagen for Kristi komme. Nå, er knute på spørsmål, dersom det kommer en tid da englene vil kjenne, da forsvinner beviset. Siden beviset forsvinner så åpner det på same tid døren for at mennesker kan kjenne dagen også.

Dersom Jesus tilsiktet å gjøre en lufttett sak at menneske aldri kunne kjenne dagen for Hans komme, da ville Han ha brukt sterkere bevis en englene. Men det at Han valgte å bruke englene som bevis er en ledertråd at når uvitenheten til englene opphører, så opphører også menneskenes uvitenhet. Er ikke dette argumentet om englene nok for deg? Så er det i orden. Vi mangler ikke argumenter. Vi har også det argumentet om Sønnen. Dette verset i Matteus nevner ikke Sønnen, men parallell verset i Mark 1 3 : 32 bruker også Sønnen og sier at heller ikke Han kjenner dagen. I Hans ydmykende stilling på jorden oppgav Sønnen frivillig å vite enkelte ting. Han gjorde ikke lenger bruk av sin allvitenhet som Gud. Men etter oppstandelsen og himmelfareten gikk Han til Sin herlighet som Han hadde før (Joh 17: 5). Sønnens uvitenhet var midlertidig mens Han var på jorden. Kanskje noen vil nekte for englenes framtidige kjennskap til dagen. selv om skriften viser noe annet, men hvem vil våge å hevde at den herliggjorte Sønnen ikke kjenner dagen? Vers 36, taler da om uvitenhet i den nærværende tid, tre ganger ovenfor, hva enten det gjelder nåværende tid av "kjenne" eller henvisningen til englene eller Sønnen. En slik trefoldighet ledetråd er betydningsfull. Verset sier ingen ting om uvitenhet i framtiden. Derfor, finner vi ikke noen vers i hele bibelen som beviser at trengselens hellige ikke vil kjenne dagen for Kristi gjenkomst. Dersom det finnes et slikt vers, hvor finnes det?

La oss analysere dette nærmere. Noen kan svare fordi dette verset alene ikke beviser en permanent uvitenhet, men sammenhengen gjør det. Viser ikke tekstsammenheng at Jesus taler om uvitenhet av ettertrengselens gjenkomst? Tilkjennegir ikke tekstsammenheng at uvitenheten vedvare inntil Jesu gjenkomst?

Vi kan svare dette på to måter, først, det er riktig at ingen kjenner timen til ettertrengselens komme nå. Ingen kan kjenne det for etter trengselen er begynt eller idet minste ved ødeleggelsens styggedom som er 1260-dagers milepæl (merkepunkt). Vi, slik som hans disipler ser Hans komme fra denne siden av trengselen. Fra denne synsvinkel er det riktige at dette verset sier at ingen kjenner dagen for ettertrengselens komme. Men dette er bare en del av forklaringen, fordi tekstsammenhengen forutsetter at uvitenheten vil fortsette inntil Kristus kommer igjen. Tekstsammenhengen som lærer oss at uvitenheten vil fortsette til Kristus kommer igjen, er den samme tekst som gir oss dobbelt referansen. Når vi betrakter dette verset utafra dobbelreferansen forsvinner problemet som duggen for morgensolen. Det er sant. Uvitenheten vil fortsette for enhver til Kristus kommer. De ufrelste vil ikke kjenne dagen for Han kommer over dem til dom og de frelste vil ikke kjenne dagen for Han kommer for dem ved bortrykkelsen. For begge grupper eksisterer umiddelbart, uvitenhet varer inntil komme skjer. Dobelreferansen ser begge gruppene som vil eksistere og vare nærværende inntil en av disse kommende, men unnlater den framtidige gruppe, nemlig trengselens hellige. På denne måte passer verset i sammenhengen og er i overensstemmelse med teksten, fordi det tillater uvitenheten og fortsette inntil Kristus kommer igjen, og det støtter tanken om ettertrengselens komme.

Man kan holde sterkt fram at uttrykk "dagen" ikke går på dobbelreferansen fordi foregående tekst som taler kun om ettertrengselens komme. Dersom den foregående tekstsammenheng hvor den eneste betraktning kan presses til a bety det, men det er ikke bare en foregående tekst, det er også en etterfølgende tekst. Faktisk, om en tråd forer det tilbake, så forer en sterk tråd det framover også, og den sterke tråden er ordet "men" i det neste verset. "Men" introduserer forklaringen av "dagen". Når Jesus gir forklaringen til "dagen", gir Han illustrasjonen om Noah, husbond, og jomfruene, og Han fører inn anvendelsen til menigheten etter vær illustrasjon. Med andre ord, "dagen" er forklart ved bruk av dobbelreferansen.

Slik har dette verset en tråd som drar i begge retningene - det er vendings punktet i oljeberg samtalen. Det er overgangs punktet fra kun ettertrengselens komme til dobbelt aspektet av Hans komme.

Dersom Matt 24:36 henviser til begge begivenhetene for Hans komme, hvorfor står det i entall, "dagen"? Kristi komme i det gamle testamente var sett på som ett, selv om lidelsen og hersker aspektet er atskilt med 2000 år. Slik er det også perfekt og naturlig for de to aspekt av Kristi andre komme til å bli sett på som ett. Hvorfor et svelg på 2000 år og et spenne på syv år som en dag (Luk 17:30-31)? Teknisk (faglig) sett så ser det Nytestamentet på Kristi andre komme som ett komme selv om det her to aspekt i seg. Noen ganger så kaller vi det løsnig for to komme, og derfor beskylder de som tror på ettertrengselens komme oss for å tro på to komme når Bibelen taler bare om ett komme. Derfor vil jeg påpeke at jeg tror de to aspekt av Kristi andre komme egentlig er sett på som ett komme.

For å hjelpe deg til å huske alt dette, kan du markere Bibelen din som foreslått nedenfor i fra Matt 24:36-44.

Henvisning
til begge tilfellene
36. Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far.
Trengsels-
ilustrasjonen
37. Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være.
38. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til       den dag da Noah gikk inn i arken,
39. og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når       Menneskesønnen kommer.
Henvisning til
begge tilfellene
40. Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
41. To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
Anvendelsen
på menigheten
42. Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.
Trengsels-
ilustrasjonen
43. Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så       ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus.
Anvendelsen
på menigheten
44. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.

SPØRSMÅL:

Hvorfor sa ikke Jesus det like ut? Hvorfor skjulte Jesus de to aspekter av Sitt komme i dobbelreferansen? Dersom Han kommer to ganger, hvorfor sa Han det ikke like ut? Jeg kunne stille det samme spørsmål om det Gamle Testamentet, men på en eller annen måte ser det ut til at spørsmålet ikke plager oss.

Deler av svaret er at Gud åpenbarer sannheten progressivt eller etappevis. Han legger grunnlaget for overraskelsen her i Matteus. Beskriver bortrykkelsen i 1 Tesaloniker brev, og nagler fast

tiden for bortrykkelsen i Åpenbaringen. Ved at vi her denne progressive åpenbaring i vår tanke, vil det bevare oss fra og bli skuffet over at vi ikke finner bortrykkelsen omtalt i Matteus. Matteus i det Nye Testamentet er som 1 Mosebok i det Gamle Testamentet.

1 Mosebok til Malakias åpenbarer progressivt Kristi første komme. Ettersom åpenbaringen utfolder seg er det hint som forteller oss at Hans komme vil være tofoldig, en for å dø, og en for å herske. Men selv da finner vi ikke noe klar påstand at Han vil komme to ganger. Slik også med Hans andre komme, åpenbaringen viser til to aspekt, og kronologien andgående Hans andre komme er klarere en åpenbaringen angående Hans første komme. Kanskje Jødene misforstod Hans første komme, men det er ingen unnskyldning for menigheten og falle i den samme grøft å misforstå Hans andre komme.

I tillegg til en progressiv åpenbaring, finnes det en annen grunn til at Matteus skjuler bortrykkelsen for trengselen i dobbelreferansen, og det er at denne sannhet ikke er "en perle som blir kastet for svin". I tillegg å være skrevet for kristne, så tjener også Matteus som en "evangeli-avhandling" med hensikt og overbevise vantro Jøder. Det finnes en fare å lære en ikke troende om både bortrykkelsen før, eller etter trengselen. Faren ved å lære bortrykkelsen før trengselen er at noen kan si "jeg får en sjanse til. Dersom jeg går glip av det første komme, så må jeg bare gjøre meg rede til det andre kornme." Og faren ved bortrykkelsen ettertrengselsen er at noen kan si " jeg behøver ikke å være rede nå; det er sikkert å vente i iallfall til trengselen begynner, fordi jeg vet at Kristus vil ikke komme før den er begynt". Men for å unngå begge disse farer er hoved punktet til Jesus, "Vær rede nå!"

En riktig undervisning av den ene eller den andre læren skulle ikke resultere i en slik forvregning, men faren er alle dem som hvilken lære dette som en til ikke å være rede. Men mesterens undervisning gir ingen rom for unnskyldninger. Ved å se de to komme som ett, tilbyr Han bare en mulighet for å være redde. Dersom noen (i denne tidsalder) ikke våker, vil han gå glip av bortrykkelsen, og gå inni trengselen som en vantro, og som en sådan vil han ikke være var av Kristi andre komme når Han bryter inn i hans "hus" som en tyv. Dersom en vantro leser dette og tenker, "Nei, jeg vil være smartere enn som så, alt jeg behøver å gjøre er å telle 1260 dager," da vil jeg svare: Antikrist vil få deg til å glømme de 1260 dagene (2. Tessaloniker brev 2:11-12; Daniel 12:10). Beskrivelsen er så klar at selv de utvalgte står i fare for å bli forført (Mark 13:22), så det er ingen sjanse idet heletatt at en vantro som aviser sannheten nå i denne tidsalder skulle være i stand til å telle 1260 dager. Nei, man må tro nå før bedrageren kommer. Jeg har lært av Mester læreren, når jeg i dag taler med en ikke troende, så er jeg ikke så snar med å fortelle dem om de to

faser ved Kristi andre komme. Vanligvis bruker jeg å fortelle dem at Kristus kommer igjen snart og de må være rede.

TALE I GÅTER ELLER LØSNINGEN?

For å summere opp bevismateriale for dobbelreferansen av oljeberg samtalen, så la meg gi dere en liste med spørsmål. Kanskje noen en dag kan gi bedre svar til disse spørsmålene en jeg har kunne gi. Men så langt som jeg kjenner, dobbel-referansen tilbyr den en tilfredsstillende løsning til disse gåter.

(1) Hvordan kan man ellers forene den ukjente dagen i Matteus og den kjente dagen i Daniel og Åpenbaringen?

(2) Hvorfor sammenliknes vi med de onde flom-offerne?

(3) Hvorfor skal vi våke for den motsatt hensikten husbonden våker?

(4) Hvorfor lignelsen om jomfruene dersom vi er bruden?

(S) Hvorfor blir vi fortalt å være som mennesker som venter på deres Herre etter bryllup prosesjon?

(6) Dersom du har en forklaring på hver illustrasjon, følger da hver forklaring det samme mønster eller er de bare et utvalg av forklaringer? Er oljeberg-samtalen i harmoni eller i virvar?

(7) Hvorfor nevnes det to ganger at Noah

gikk inni arken (1 Mos 7:1-10 og 7:11-13;) dersom det ikke er for å beskrive to grupper av for1øste folk?

(8) Hvorfor forklarer ikke Jesus hvem som blir "tatt med, og hvem som blir latt tilbake" dersom det ikke henvises til begge gangene?

Disse spørsmål representerer mer enn en eller to tilfeldigheter; de åpenbarer de fakta som demonstrerer et konsekvent mønster. Ved å vise oss en slik harmoni og mønster i Guds ord, tror jeg Gud er ønsker å vise oss noe. Hva vil du ha gåter eller løsning?

Det interessante og bemerkelsesverdige mønster i Matteus 24 sørger for å bevise at Gud inspirerte minste detalj i Bibelen. Siden Matteus ikke på sin tid forsto (for han vil lignelsen om husbond være ulogisk), han vil heller huske den på en måte som var forståelig for ham. Men den Hellige Ånd valgte ham til å huske og skrive den på den måten Jesus fortalte den.

MENIGHETEN OG ISRAEL

Dobbel-referansen 1øser ikke bare den tilsynelatende overensstemmelse imellom den kjente dagen og den ukjente dagen, den 1øser heller ikke bare oljeberg samtalens gåter, men den løser også at annet problem som har vært omstridt i mange år. Og det er, hvem er oljeberg-samtalen for? Gjelder den Israel eller menigheten? De som tror på bortrykkelsen etter trengselen har hevdet at den er for menigheten, siden menigheten i følge deres syn vil gå igjennom trengselen. Og de som tror på bortrykkelsen før trengselen har på sin side hevdet at den er bare for Israel, fordi menigheten i følge deres syn vil ikke gå igjennom trengselen. Og begge sider har hentet fram argumenter fra teksten for å bevise sitt standpunkt. Hvem har rett?

Faktum er at de begge har rett. Gyldige argumenter hviler på begge sider. Vi har vært uenig om ingenting. Samme hvilken side du velger så er den "riktig", men den andre siden har også gode argumenter. Bare dobbel-referanse- tolkningen har til fulle rett i sine argumenter og bevis.

La meg vise deg hva jeg mener. Når Disiplene stilte Jesus sine spørsmål (Matt 24:3), hadde de bare i sine tanker Israel. De så på seg selv som israelitter og de var opptatt med Kristi komme for å oppreise riket for Israel, som Israel hadde fått 1øfte om. Så Jesus svarte dem på deres spørsmål redelig, i henholde til hvordan de stilte dem. Det er derfor at han gav tegnene som leder opp til Hans komme etter trengselen.

Men likevel; Jesus visste bak i Sin tanke at disiplene ville forme kjernen av en ny gruppe, menigheten. Han visste at menigheten ville møte bortrykkelsen før trengselen istedenfor etter trengselen. Han vist at bortrykkelsen før trengselen vil komme som en overraskelse isteden for og komme etter en nøye beskrevne tidsrom. Ved å kjenne til dette, kunne Han ikke villede disiplene og gi dem inntrykk av at de kunne kalkulere seg fram til dagen for Hans komme. Han kunne ikke forlate dem uten og gi dem en passende anvendelse som de trengte, så Han sluttet hver illustrasjon med en spesiell anvendelse for dem, og sa "i den time dere ikke tenker.". Selvfølgelig så åpenbarte Han ikke alle ting her, men Han gav dem en minimum mengde av informasjon som de trengte der og da, det faktum at de ikke kunne kalkulere seg fram til dagen. Det var alt det de trengte å vite for den tid de befant seg i. På denne måte var Jesus ærlig ifølge deres spørsmål og ærlig i forhold til fakta. Disiplene representerte en del av Israel og en del av menigheten fordi de var faktisk en del av Israel og menigheten.

FOR Å FORSTERKE DIN OPPFATNING

Selv om dobbelreferanse tolkningen løser mange problemer, er den ikke svak kompromiss. I virkeligheten så styrker den begge synene. Hva en ditt syn nå måtte være, så ønsker jeg å styrke det. Er du en som tror på bortrykkelsen etter trengselen? Da forstår jeg at du er levende interessert i ettertrengselen synet i tekstavsnittet i Matteus 24. Du er kanskje mer bekymret av tekstsammenheng en av ettertrengsels bortrykkelsen, fordi den ene er avhengig av den andre. For å styrke tekstsammenheng, la oss tillate Matteus trengselens hovet tegnet, nemlig ødeleggelsens vederstyggelighet, dens fulle styrke så langt når det gjelder tidsberegningen. La oss være fri til å forstå alt vil leser i Daniel om ødeleggelsens vederstyggeligheten som Jesus fortalte oss å gjøre, og la de 1260 dager stå der så sterkt de kan i sin normale betydning. Inntil nå har du vært hindret fra å gjøre så, årsaken er på grunn av "ingen kjenner dag og time, når menneske sønnen kommer". Men nå, med dobelreferanse-tolkningen, behøver du ikke lenger å avkrefte betydningen av trengselens hoved tegn. Du kan nå tillate trengsel tekstsammenhengen tale i sin styrke.

Er du en som tror på bortrykkelsen før trengselen? Vil jeg styrke ditt syn. Hvordan takler du uttalelsen, "Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker."? På grunn av at denne uttalelse forekommer i en ettertrengselens tekstsammenheng, føler mange som tror på ettertrengselens synet at de har feil i sin sterkeste erklæring om umiddelbart forestående i hele Bibelen. Skal man sette sin litt til svekker vers for å bevise tilfellet av at det kan skje når som helst, det har ikke vært veldig overbevisende for de som tror på bortrykkelsen etter trengselen. Nå, likevel, med dobelreferanse tolkningen, på denne måte er denne sterke påstand om at bortrykkelsen kan skje når som helst blitt redningen for de som tror på bortrykkelsen før trengselen enda en gang.

EN APPELL

Dobbel-referansen i profetiene er alminnelig; så den er en tilfredsstillende og akseptabel løsning. Ingen av sidene behøver gi opp sine argumenter. De som tror på bortrykkelsen før trengselen holder på sine henvisninger til Israel, og de som tror på bortrykkelsen etter trengselen holder på sin henvisning til menigheten. Alt er forklaret. Ettertrengselens syn er forklart. Den ukjente dagen som synes å motsi den kjente

dagen i Daniel og Åpenbaringen er forklaret. Nå er det ingen ting som står igjen for å holde begge partene tilbake fra den nye grunn for enighet. Vi kan alle forene oss under proklamasjons banneret av følgene lære.

"Vær derfor beredt, dere også! for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker."

Og det viktigste av alt er at denne tolkning ikke er presset fra utsiden av tekstsammenhengen, men ved å svare på de indre gåter som reises ut av teksten selv, og dette er etter alt, hva sunn eksegese, utlegning, (skrift) fortolkning dreier seg om.


***

Profetordet

Til hovedsiden