Profetordet

 Bibelen er annerledes en alle andre religiøse bøker ved at den bygger sin ekthet, autoritet og inspirasjon på PROFETI. Alle andre religiøse bøker inneholder ingen forutsigelser angående framtiden. Hvis deres forfattere forsøkt å forutsi framtidige hendelser, vil mangelen på oppfyllelse for lenge siden ha gjort til skamme deres forfatterskap. Profeti er HISTORIE SKREVET PÅ FORHÅND, og beviset Guds foruvitenhet. Dette forklarer profeten Daniel til den hedenske konge Nebukadneser i sin tydning av kongens "drøm"

" - Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Sann er drømmen, og troverdig er tydningen av den." Dan.2.45

Profeti er tofoldig, beskrivende og forutsigende. Profetene var både forutviten og forutsigere de hadde både innsikt og framsyn Deres profetiske utydninger var ikke fornuftsmessige slutninger, men ble inngitt dem av den Hellige Ånd -

"For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd." 2.Pet.1:21

Verdien av og studere de profetiske skrifter forståes når vi minnes at to tredjedeler av Bibelen er profetisk, enten som forbilder, symboler eller direkte utsagn, og at mer enn halvdelen fremdeles er uoppfylt; og at det som har blitt oppfylt ble bokstavelig oppfylt, så som løftene i forbindelse med Kristi "første komme", slik at de som ennå ikke er oppfylt, vil bli likeledes bokstavelig oppfylt. Hvis vi ønsker å kjenne "Guds SINN" angående framtiden, må vi studere de "profetiske skrifter", - eller forbli i den gruppen som apostelen Peter taler om som er - "OVERSER DE MED VILJE", for å bruke sin "uvitenhet" som en unnskyldning for sin oppførsel. (2.Pet.3:3-8) Vi lever i en formørket verden og vi behøver det "FASTE PROFETISKE ORD" for og LYSE oss gjennom den stormfulle tidens hav (2.Pet.1:19) Når menneskene ser at Gud har en plan og hensikt i tiden vil de fatte mot og ikke bli mismodig over de hendelser som finner sted på jorden i disse dager.

Men vi må ikke glemme at - "intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning" 2.Pet.1:20. dvs , ingen profeti må tolkes ved seg selv, men i harmoni med hele samlingen av forutsigelser angående et spesielt emne. Det må ikke tolkes for og passe inn i en eller annen "sekts" teorier. (Gras) hoppe - metoden av fortolkning må unngås. Det finnes ikke den form for ond lære eller praksis som ikke vil kunne hevde tilsynelatende sanksjon og støtte fra isolerte avsnitt tatt ut av sin sammenheng, men ingen feilaktig lære kan noen gang finne støtte i Guds ord når hele Skriftens samlede vitnesbyrd blir veid opp i mot den. Profetiene skal ikke fremstilles allegorisk eller åndeliggjøres Gud forklarer profetiene ved bokstavelig å oppfylle den i hver detalj. Som eksempel, da Gud sa til Abraham -

"Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods." 1.Mos.15:13-14 (se 2.Mos.12:35-36.)

Mente han da at Abrahams avkom skulle gå inn i en eller annen åndelig prøvelse, som ville forårsake stor uro og hjerte gransking, ut av hvilket de ville komme rikelig i erfaring og åndelighet, eller mente Han nøyaktig det som ordene bokstavelig lar oss forstå? La historien om deres opplevelser i Egypt, som beskrevet i de første 12 kapitler i 2. Mose bok, slaveri. Det var ikke noe Allegorisk (billedlig) ved piskene til de Egyptiske arbeidsgiverne, eller noe åndelig i den doble rekke med mursteiner. Den Guddommelige lov for profetisk tolkning er; at profetiene vil bli bokstavelig oppfylt i nøyaktige detaljer.

  1. Kravene for en ekte forutsigelse er fem i antall. 

    1. Den må ha blitt gjort kjent TIDLIGERE enn oppfyllelsen av den.
    2. Den må være hinsides all MENNESKELIG FRAM SYN.
    3. Den må gi DETALJER.
    4. EN TILSTREKKELIG TID MÅ GÅ FRA DENS KUNNGJØRING OG TIL OPPFYLLELSEN FOR Å  
        KUNNE UTELUKKE AT PROFETEN, ELLER ANDRE INTERESSEGRUPPER I FRA Å OPPFYLLE
        DEN.
    5. Det må være en klar OG DETALJERT OPPFYLLELSE AV PROFETIEN I HVER ENKEL DETALJ.

Som illustrasjon; der var 16 detalj profetier som henviste til Kristi første komme og som ble bokstavelig oppfylt i løpet av den siste uken av Hans liv, de er som følgende - 

  • 1. Solgt for 30 sølv stykker. Sak.11:12. 

  • 2. Foråt av en venn. Salme.41:10. 

  • 3. Forlatt av sine disipler. Sak.13:7. 

  • 4. Anklaget av falske vitner. Sal.35:11. 

  • 5. Stum foran sinne anklager. Jes.53:7. 

  • 6. Slått og spyttet på. Jes.53:4. 

  • 7. Hender og føtter gjennomboret. Sam.22:17. 

  • 8. Kastet lodd om hans kjortel. Sal.22:19. 

  • 9. Spottet av sine fiender. Sal.22:7-9. 

  • 10. Gitt galle og eddik. Sal.69:22. 

  • 11. Ba for overtredere. Jes.53:12.

  • 12. Ikke et ben ble sønderbrutt. Sal.34:21. 

  • 13. Ble regnet blant overtredere. Jes.53:12. 

  • 14. Hans angstfylte rop. Sal.22:2. 

  • 15. Gjenkomstunget side. Sak.12:10. 

  • 16. Begavet hos en rik mann. Jes.53:9.


I følge loven om sannsynligheten (var en sjanse på 65.536) (var sjansen 1: 65.536 for at alle disse profetiene ville inntreffe, og bli oppfylt på den samme person. Og når vi tar i betraktning at disse profetier ble gitt av forskjellige profeter over en periode på 600 år, og halvparten av dem ca. 1000 år før Jesus ble født, og noterer oss hvordan de passer sammen med slike overveldende nøyaktighet i beskrivelsen av forræderiet, rettssaken og korsfestelsen av Jesus, kan vi ikke annet an å innrømme at de menn som forutså disse hendelser, må ha hatt Guds Ånd iboende.

Den som studerer profetier må lære å utdele sannhetens ord på en rett måte. Selv om "Helle Skriften er ... nyttig til lærdom, til overbevisning, til retteledning, til opptuktelse i rettferdighet." (2.Tim.2:16-17), og var skrevet til lærdom for oss, henvender ikke helle Skriften seg til oss. Deler av den henvender seg til JØDER, og andre deler til HEDNINGER og deler til MENIGHETEN. Menneskene er inndelt i disse tre klasene (1.Kor.10:32). JØDER og HEDNINGER er tydelig atskilt fra hver andre, mens MENIGHETEN består av begge deler, men da som et NYTT LEGEME (Ef.1.22-23 Kol.1:18, Gal.3:27-28. Kol.3:10-11). Menigheten er ikke gjenstan for profeti men for åpenbaring. Hoved innholdet i profetiene er Jødene, Israels land, Jerusalem og Messias. Derfor er det meget viktig når en studerer Skriften ikke å tillegge "menigheten" det som hører til "Jødene" og "hedningene", og motsatt. "Menigheten" sees ikke i det gamle Testamentet. Det handler kun om "jødene" og "hedningene". Hvis vi ønsker å få greie på "menigheten" må vi begrense oss til det Nye Testamentet, og der til Apostlenes gjerning og brevene. Helle historien til Guds utvalgte folk "Israel" fins i Bibelen. De er et jordisk folk. Fra deres kallelse ved Abram til i dag er historie. Deres samling igjen, og tilbakeførelse til deres eget land, og framtidige jordisk herlighet er et emne for profeti. Den profetiske historie for "hedningene-nasjonene" er skissere opp i Daniels bok. Den "nåværende onde tid" og hvordan den skal ende er også emne for profeti.

Det er nødvendig for oss hvis vi skal kjenne framtidige hendelser som vil skje på jorden at vi gransker det profetiske ord. Menn og kvinner vender seg til spåkoner, synske og medier for å få informasjon om framtiden, når vi har det "sikre profetiske ord" på grunn av at studine av det profetiske ord er blitt forsømt, har Skriften kommet i miskreditt, og skepsis og vantro, har skapt ubibelsk optimisme angående en verdens omfattende vekkelse, som man høres fra alle kanter.

Forsømmelse av det Profetiske ord gjør menneskene uvitende om "Guds plan og hensikt i tiden", og gjør det til et let bytte for all den løgnaktige oppfinnsomhet innen de forskjellige "sekter" i tiden. Den god medisin for tidens villfarelser er å studere profetiene.


Av Larkin ved Ivar Helmersen


Profetordet

Til hovedsiden