"DEN SOM HAR ØRER,
  HAN HØRE!"


Disse ord ble bare brukt av Han som talte med guddommelig myndighet (Matt 7.29); og mens Han var på jorden bare ved syv forskjellige tilfeller, for å understreke og trekke til seg oppmerksomhet mot det Han nettopp hadde sagt.

Disse syv tilfellene blir således understreket, slik at vi skal være oppmerksom på det som sies for det øre som Gud har åpnet.

  •  
  • "Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre!" (Luk 8.8)
  • Den første er i Lukas 8.8, ved slutten av lignelsen om såmannen, før det formelle kallet og tjenesten til de tolv apostler, som fant sted og er nedtegnet i kapittel 9.1-6. Denne lignelsen ble gjentatt ved en senere anledning, når det var behov for å fullføre rammen til de åtte lignelser som er gruppert sammen i Matt 13.

    I dette tilfellet refererer det til såingen av rikets gode sæd: dvs dets kunngjøring ved Jahves tjenere, døperen Johannes og Herren selv (som er videre forklart i lignelsen om bryllupsfesten i Matt 22.1-7.

  •  
  • "Den som har ører, han høre!" (Matt 11.15)
  • Den andre gangen vi støter på dette uttrykket er nedtegnet i Matt 11.15, etter kallet og tjenesten til de tolv, når vi blir bedt om å alvorlig gi akt på døperen Johannes’ viktige tjeneste, og å forstå at om folket hadde omvendt seg ved denne kunngjøring, ville han ha blitt gjenkjent som profeten Elias (Mal 4.5), som skulle komme i "ånd og kraft". Dette ble kunngjort før hans fødsel, i Luk 1.17.

    Når Herrens disipler spurte Ham: "Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme?" svarte Jesus og sa: "Elias kommer nok (gr. men, dvs på den ene side), og han skal sette alt i rette stand. Men (gr. de, dvs på den annen side) jeg sier dere at Elias allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem. Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem." (Matt 17.10-13). Det var nødvendig å ha et åpent øre for å "forstå" dette. Derfor sier Herren (i Matt 11.14) "Og om dere vil ta imot det (ham): Han er den Elias som skulle komme".

    Hadde den jødiske nasjonen omvendt seg, ville den virkelige Elias faktisk ha kommet og ha fremkalt at "alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av" (Apg 3.21). Nasjonen omvendte seg ikke; og derfor kan vi si at Mal 4.5 fortsatt venter på å bli bokstavelig oppfylt, og de "som har øre" vil forstå det.

    Matt 13.9
    "Den som har ører, han høre!"

    Den tredje gangen Jesus bruker denne formaningen, var når Herren, etter tjenesten til de tolv, gjentok lignelsen om såmannen (Matt 13.9), som Han hadde talt om før tjenesten til de tolv (Luk 8.8), men som han da forenet med syv andre, for å gjøre en komplett helhet, for å åpenbare den kommende forandring i tidshusholdning. I dette tilfellet kunngjør Herren to ganger at "den som har øre, han høre", umiddelbart etter slutten på lignelsen om såmannen.

    Matt 13.43
    "Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!"

    Og igjen (ved det fjerde tilfelle) i v.43, ved slutten av forklaringen (utleggelsen) av lignelsen om ugresset. Begge disse lignelsene gjorde det nødvendig og fortsatt er det nødvendig å ha et åpent øre for å forstå deres tidshusholdningsmessige lære.

    Mark 4.23
    "Om noen har ører å høre med, han høre!"

    Den femte gang er skrevet ned i Mark 4.23, etter Jesus hadde anvendt illustrasjonen om lyset som ble satt under en skjeppe eller under sengen, når utsagnet blir gjentatt for å utheve og forsterke det faktum at Herren nå åpenbarte ting som hittil hadde vært skjult, ångående hemmeligheten om himlenes rike.

    Mark 7.16
    "Om noen har ører å høre med, han høre!"

    Det sjette tilfelle finner vi også i Markus (7.16), og her blir det benyttet i en annen sammenheng, men med det samme ettertrykk, for å kalle oppmerksomhet til den viktige sannhet, innledet av ordene som kommer foran dem. "Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå! Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. Om noen har ører å høre med, han høre!" (Mark 7.14-16)

    Luk 14.35
    "Da duger det verken i jord eller gjødsel, det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!"

    Det syvende tilfellet er nedtegnet i Luk 14.35, og forbindes med sann disipelskap (etterfølgelse), og regner etter hva det vil koste. Mye folk vandret sammen med ham (v.25), og tollere og syndere nærmet seg for å høre Ham. Men ikke alle tok i mot det de hørte. Disse sammenlignet Herren med salt som hadde mistet sin kraft, som verken duger i jord eller gjødsel, men det blir kastet ut. "Den som har ører å høre med, han høre!"

    Dette var de ganger Jesus brukte dette utrykket da han vandret her på jorden.


    Vi har også åtte tilfeller som Han bruker det etter hans himmelfart, nemlig:

    Åp 2.7
    "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!"

    Åp 2.11
    "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død."

    Åp 2.17
    "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit sten, og på stenen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det."

    Åp 2.29
    "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!"

    Åp 3.6
    "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!"

    Åp 3.13
    "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!"

    Åp 3.22
    "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!"

    Åp 13.9
    "Dersom noen har øre, han høre!"

    Legg merke til at de første syv gangene er det knyttet til "Hva Ånden sier til menighetene" og det ikke tas med i den siste, altså åttende gang, er dette bare en understreking at menigheten ikke finnes på jorden da.

    Til Hovedsiden

    Til startsiden