GUDDOMMEN

Guds treenighet

 

 

Dan 7:13-14.

Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne. 

Daniel ser her to personer av Guddommen Faderen som den Gamle av dager, og Jesus som Menneskesønnen. Det finnes mange tanker, og spekulasjoner om Guddommen. Jeg tror at Bibelen lærer oss om en Guddom som består av tre personer som sammen kan bli talt om som en Gud, og som hver for seg også blir kalt for Gud. Det som gjør at de alle sammen utgjør en Guddom har sin årsak i deres enestående enhet. Men allikevel er det ting som blir sagt om en person i Guddommen som det ikke kan bli sagt om de andre personene i Guddommen. Som for eksempel:  

At Faderen er Kristi hode 1 Kor 11,3; og Jesus er Faderens Sønn 2 Joh 1,3; Den Hellige Ånd ble sent fra både Faderen og Sønnen Joh 14,16, 26; 15,26.  

1. Det er bare en Gud Faderen.
2. Det er bare en Gud Sønnen.
3. Det er bare en Gud Den hellige Ånd.  

Bibelen sir klart at det er tre som bærer vitnesbyrd i Himmelen. 1Joh 5:7-8 "For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer." "For there are three that bear record in heaven, the Father, the Word, and the Holy Ghost: and these three are one."  

Som vi ser står det annerledes på engelsk, og det stemmer mer med den greske grunntekst der står det: "For det er tre som vitner: I Himmelen, Faderen, ordet og den Hellig Ånd, og disse tre er et." Hvordan er de ett? La oss se i Joh 17 hvor vi møter noen sannheter som er nødvendige å stansa litt for og betrakte dem nøye det er vers 11 og 29-22 som vi vil se nærmere på først "Joh 17:11 Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett." Jesus ber, og sier her i dette spesielle avsnittet av Guds ord, det Han sier vil være til hjelp for oss til å forstå utrykket "disse tre er ett" "for at de kan være ett, likesom vi er ett" Hva er det Han ber om? Jo, att de må være ett i enhet, med andre ord at det må råde en perfekt enhet og harmoni blant de troende, slik som det eksisterer i blant personene i Guddommen. Se også Joh 17:20-22 "Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett," Disse ord er så klare at de ikke kan misforståes. Hvordan er Gud Faderen og Gud Sønnen og Gud Den Hellig Ånd ett? Jo, de er ett i en fullkommen og uatskillelig harmonisk enhet. De er ett i hensikt og de er ett i bestemmelse og avgjørelse, altså de er ett i enhet, den ene vil ikke noe de andre to ikke vil, de er ikke uenige men enige i alle ting, en skjønn harmonisk enhet i fellesskap, så vi kan klart understreke at personene i Guddommen er ett i enhet. 

Det er veldig viktig det Jesus her ber om, Han ber om at alle de troende, altså de som kommer til troen på ham ved Apostelenes ord slik det står i v 20 et viktig vers. Dette verset lærer oss at det er bare en måte å bli ett på og det er på skriftens grunn, noen annen form for enhet kjenner ikke bibelen dersom det er noe annet som forener oss og gjør oss til ett så er det allikevel et bedrag. Tenk at det Jesus ber om er at den samme enhet som råder mellom Han og Faderen og Ånden også må råde hos de troende - "for at de kan være ett, likesom vi er ett". Det at jeg er et med en annen troende vil jo ikke på noen som helst måte bety at jeg kommer inn i han, og ikke at han kommer inn i meg. Nei, vi er et i enhet. 

De er ikke et når det gjelder personlighet. Nei, da er de forskjellig på mange måter. For eksempel Jesus er ikke faderen, det er bare et skriftsted som sier at Jesus er Evig Far - Jes 9:6 "For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." Jeg tror ikke det er forsvarlig og bygge en lære bare på et skriftsted, bibelen sier 2Kor 13:1 ".... På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast." Utrykket i Jes 9,6 er et Hebraisk uttrykk. Vi vet jo at i dette øyeblikk så sitter Jesus på den høyre side ved Faderen i Himmelen, og Jesus sier at han vil bekjenne menneskene for faderen som er i Himmelen. Dette er bevis nok for at Jesus ikke er faderen, Han ba alltid til Faderen som en adskilt person. Og så satan henviser til Jesus som en adskilt person fra faderen, Det kan du lese om i Matt 4.6-10; det som der står kan ikke bortforklares vi så jo i 2 Joh v.3 att Jesus er Faderens Sønn, derfor kan ikke Jesus selv være Faderen. Jesus er den enbårne Sønn, og Han kunne ikke føde seg selv. Det vil ta for mye tid og ta med alle de henvisninger hvor Jesus sier at han ikke var faderen det står 80 ganger, Han var heller ikke den eneste person i Guddommen.

Jeg innrømmer villig at jeg ikke forstår alt om Guddommen - det er bare Gud selv som forstår det til fulle, bare likke forstår likke. Men selv om jeg ikke forstår alt om Guddommen så må jeg jo på samme tid si at det blir litt forvirrende og mystisk når man forsøker å få tre personer til å være en person. Grunnen til at slikke fortolkningskunster oppstår tror jeg har sin årsak i at man ikke forstår ordet ett riktig - man leser det omtrent som det skulle stå en. Men det som utrykket ett betyr er at de er ett i enhet. Jesus ba jo at de som troe på Ham "at de må være ett LIKESOM .. altså på samme måte - som vi (det er Faderen og Sønnen og Den Hellig Ånd) er ett.  

Den Hellig Ånd er ikke Jesus eller Faderen. Han er Gud, men en annen person i Guddommen. Bibelen sier at den Hellig Ånd er en annen og Han ble sent av både Faderen og Jesus, du finner dette i Joh 5:32 "Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd han vitner om meg, er sant." Og i Joh 14:16 "Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig," For at den Hellig Ånd kunne komme måtte Jesus gå bort, den Hellig Ånd ble sent fra Gud da Jesus var blitt herliggjort, og på den tiden ble han sent fra både Faderen og Sønnen. Joh 7,37; 15,26; 16,7;

Vi går tilbake i tid, til da Jesus begynte sin gjerning. Da ser vi veldig klart at det er tre forskjellige personer i Guddommen se for eksempel Apg 10:38 som "..taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham." Faderen er en Han sendte den Hellig Ånd det er to, og Han skulle utruste Jesus med kraft det er tre. Det som vi her er vitne til er enestående, og veldig talende - det vi møter her er en som sender, og en som blir sent, og en som mottar. Det er alltid en klar atskillelse mellom Jesus som ber og Faderen som Han ber til. Og den Hellig Ånd som Jesus ber Faderen sende. Joh 14:16 "Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig,"  

Det at den Hellig Ånd er kommet forteller oss at Jesus har satt seg ved Faderens høyre hånd i Himmelen og dette er et klart utsang om tre separate og adskilte personer. Apg 2,33-34; Joh 7,39. Som vi så i Daniel 7 ble Jesus kalt for Menneskesønnen og Han kom bort til den Gamle av dager og for alle som vil bruke det menneskelige språk for og kunne uttrykke seg, de vil oppfatte dette som det nettopp er, - to personer som blir omtalt i samme hendelse og på samme sted og til samme tid. Kanskje noe vil si hvordan vet vi at det er Jesus som blir omtalt som Menneskesønnen i Daniel 7 som går bort til den gamle av dager? Vel Han var ikke da kjent som Jesus. Vi kjenner jo til beretningen i Matt 1 hvor engelen sier at du skal kalle han for Jesus for Han skal frelse sit folk fra deres synder. Hvordan kan vi her i Daniel si at det er Han som vi nå kjenner som Jesus det er tale om? Jo, for fordi at Dan 7:14 sier "... det ble gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne." Det finnes bare en i Bibelen som blir omtalt på denne måten og det er Jesus Kristus han som betalte prisen for menneskeslektens frelse og forløsning. Når vi ved Guds nåde og ved Jesu blod kommer til Himmelen vil vi se Gud faderen sitte på sin trone og vi vil se Gud Sønnen sitte ved faderens høyre hånd på sin trone, for skriften sier at Han er der nå. Apg 7:55 "Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd."

Hva vet vi om Gud hvordan ser han ut? 1Mos 1:26 "Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden." La oss gjøre mennesker i vår bilde. Utrykket la OSS som brukes her utrykker for oss mennesker at der er flere end en - . Det er Gud faderen som sier til Gud Sønnen og Gud den Hellig Ånd la oss gjøre... Gud har et legeme! Vel det er sant at Gud er alle steder på samme tid og at Han er allviten og han vet alt og Han er allmektig Han kan alt. Men når det gjelder Guds legeme så er ikke det alle steder på samme tid. Nei, Gud er - når det gjelder hans legeme bare på ett sted av gangen. Mens hans nærvær og ånd er alle steder. Guds legeme er et åndelig legeme, det beskrives og se ut som "ett menneske og se til" Esek 1:26 "Og over hvelvingen som var over deres hode, var det noe som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone. Og på det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til."
 

Når det Gjelder Jesus Kristus så sier skriften Fil 2:6-7 "han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske," Jesus gav frivillig avkall på å være i sin Guddommelige skikkelse og tok på seg en menneskelig skikkelse. Nå etter sin død og oppstandelse så er Han fortsatt et menneske, men et herliggjort menneske i Himmelen, Han bærer naglemerkene i sitt herlighets legeme, og han er en garanti for at vi som er frelst skal få vårt herlighets legeme som vil passe for evigheten. Selv om det ikke er så enkelt å forklare Faderen og den Hellige Ånds legemer så er de allikevel ikke er uten legemer, de har legemer hver for seg. Vi er skapt i Deres bilde etter deres likhet 1 Mos., det gjelder vår ånd men også vårt legeme. 

1M 1:26 "Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden."

1M 11:7 "Kom, la oss stige ned og (vi vil) forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale."
"Go to, let us go down, and we will confound their language...." (Hebrew)

Jes 6:8 "Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!" 

En "liten" bemerkning --- hvordan er det, når vi kommer til himmelen vil vi da se tre eller en? Jeg tror vi vil se bare en, for Faderen er ånd, og den Hellig Ånd er ånd, også Jesus var en ånd da Han var i Guds skikkelse, dette gav Jesus avkall på da Han ble ett menneske, nå har vi i himmelen ett herliggjort menneske - Kristus Jesus og "...i ham bor hele guddommens fylde legemlig." Kol 2:9. Derfor tror jeg at når vi kommer til himmelen så er det Jesus vi vil se, alle tre i Guddommen vil være i dette legemet. Det står i 1.Kor 15:27-28 "For alt har han (Faderen) lagt under hans (Jesus) føtter. Men når han (Jesus) sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han (Faderen) som la alt under ham, er unntatt. Men når alt er underlagt ham (Faderen), da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud ( Elohim - de tre i en) skal være alt i alle." Slik at når sirkelen er fullført vil de tre operere i et legeme det er den herliggjort Jesus, og det blir ikke noe oppdeling for de tre er likestilt. ---  

NB! Hvor vidt dette er riktig er jeg ikke sikker på det må prøves nærmere på Guds ord, men en interesant vinkling er det.


 

Med Guds treenighet mener vi Hans trefoldige eksistens bestående av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd - Tre adskilte personer i EN GUD.

1: FADEREN er omtalt som Gud. 1.Pet.1,2. og er den usynlige fylden av guddommen. Joh.1,18.

2: SØNNEN er omtalt som Gud. Hebr.1,8. og er den synlige fylden av guddommen manifestert i kjød. Joh.1,14.

3: DEN HELLIGE ÅND er omtalt som Gud. Ap.gj.5,3-4. og er guddommens fylde som åpenbarer mennesker om synd. Joh.16,7-11. og leder de troende inn i hele sannheten. Joh.16,12-15.

4: Læren om treenigheten er ikke forklart i G.T, men det kommer klart fram i begynnelsen av 1.Mos. der det står: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde."

5: Læren om treenigheten er åpenbart i N.T. I Matt.3,16-17. har vi Kristus som blir døpt i vann, og Faderen taler fra himmelen, og Den Hellige Ånd kommer ned som en due fra himmelen.

6: Skapelsen har også tre dimensjoner: Lengde, bredde, høyde. Tiden deles i tre: Fortid, nåtid, framtid. Mennesket er delt inn i tre: Ånd, sjel og legeme. Slik kunne man fortsette med flere eksempler.

7: I treenigheten har vi Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd i EN GUD. Dersom man tar en av personene ut av enheten i Gud, blir det ikke EN GUD. Guddommen består av en fullkommen enhet av disse tre personer, og kan ikke deles opp.

Tre adskilte personer i en guddom.

Uutgrunnelig og likevel en virkelighet som Bibelen lærer.

Joh.1,32-34: "Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og HAN (den Hellige Ånd) ble over HAM (Jesus). Jeg kjente ham ikke. Men HAN (Faderen) som sendte meg for å døpe med vann, HAN sa til meg: HAM du ser ÅNDEN komme ned og bli over, HAN er det som døper med den Hellige Ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet at HAN er Guds Sønn."
 

JESUS KRISTUS ER IKKE FADEREN ELLER DEN HELLIGE ÅND.

 
Mange er forført fordi de har lyttet til en forkynnelse som sier at Jesus er den eneste person i Guddommen. Bibelen sier ikke at han er den eneste person i Guddommen. En slik påstand er å frarøve Faderen og den Hellige Ånd deres adskilte personlighet og gjøre dem til mindre enn hva bibelen sier at de er. Dette er å frarøve dem deres rettmessige plass i enheten i Gud.

Det er mange som sier at det ikke er så nødvendig å vite hvorvidt det er en eller flere personer i Gud, men det er virkelig viktig å vite dette, slik at vi kan forstå hva Guds ord sier og ikke bli ført på villspor av falske læresetninger. Det er nemlig fare for å bli inntatt av merkelige tanker dersom man uten å prøve det på Guds ord lar skriften bli forvrengt for å få den til å passe inn i en ny virksomhet som skal bygges opp.

SIER BIBELEN AT JESUS KRISTUS IKKE ER
FADEREN ELLER DEN HELLIGE ÅND ?

Faderen var i himmelen hele tiden mens Jesus var på jorden, så Faderen kunne ikke væte inkarnert i Jesus: "Matt 5:16. Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen. 45. for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 48. Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen. " Matt.6,1,9.7,21.16,17.18,l0. 23,9. 

Jesus sa at han ville kjennes ved mennesker "for min Fader" og "for Guds engler." Dette kunne han ikke gjøre dersom han ikke var en adskilt person fra Faderen og englene: Matt. 10,32-33. Luk.12,8-9. Åp.3,2-5. Læren om at Jesus var samme person som Faderen, vil etter disse skriftsteder like godt kunne gjøre ham til å være den samme som englene. Ordet "FOR min Fader" betyr i nærvær av, ansikt til ansikt med, og forutsetter at både Faderen og englene er adskilte fra Jesus. Dette ord kunne ikke -bil benyttet dersom det var bare en person som var involvert, like lite som det er i de 1.767 tilsvarende sammenheng i bibelen:

Jesus ba alltid til Faderen og beskrev ham som en adskilt person fra seg selv: Matt. 11,25. 23,34. Joh11,41. 12,28. 17,1-25. Ikke noe sted leser vi at Faderen ba til noen, men Sønnen ba bestandig til noen andre - adskilt fra seg selv.  

Faderen beskyttet Jesu legeme fra utsiden. Faderen kunne derfor ikke være inkarnert i Jesus, eller være alt av Gud i Jesus - som noen lærer: Matt.2,12-23. 3,16-17. 17,5. Luk.22,39-46. Joh.12,27-30. 

Alle gamletestamentets profeter sitert i Nytestamentet beviser at Faderen er en adskilt person fra Sønnen, for det var Faderen som talte "gjennom profetene" og "ved Ånden" angående Sønnen: Heb.l,1-3. Ap.gj.3,21. Rom.l,1-4. 1.Pet.l,1-16. 2.Pet.1,21. Legg merke til den som taler og personen det blir talt om i Matt 2:15 "Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn." Matt 2:23 "Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer." 4,6. 12,17-21. 27,9-11. Luk.4,16-21. Joh.18,9. Ap.gj.2,22-34. 3,13-24. 4,25-31. 7,2-50. 8,32-37. l0,34-43. 13,23-41. Heb.2 3-9. 5,5-l0.

Det menneskelig språk blir MENINGSLØST i Bibelen hvis ikke nevnte bibelhenvisninger omtaler to og tre personer. Både Jesus og Satan refererer til Faderen som en adskilt person fra Sønnen. "Han (en person) skal gi SINE engler befaling om DEG" (Jesus, Sønnen av Faderen, en annen person, Matt.4,6).

Jesus henviser stadig til Faderen som en annen person adskilt fra ham selv - og som en adskilt Person fra ham Selv så langt borte som himmelen er over jorden: Matt.7,21. l0,32-33. Mark,12,32. Joh. 

Nytestamentets skribenter kaller Faderen: "Gud... Vår Herre Jesu Kristi Fader". Slikt kunne aldri sies hvis Faderen var Herren Jesus Kristus: Ef.1,3,17. 3,14. "1Pet 1:3. Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde," Matt.27,46. "Joh 20:17. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen! Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud." 

Utrykket "Faderens Sønn" (2.Joh.3), "sin Fars" (Matt,16,27), "sin Fader" (Åp.1,6), "dets Faders navn" (Åp,14,1), "Min...Fader" ( brukt 57 ganger i N.T., Matt.7,21. Joh,15,1. Åp.2,27. 3,5. osv.) "Min Gud" (Joh.20,17. Åp.3,12.) og andre lignende utsagn av Jesus om Faderen, KAN IKKE VÆRE SANNE - hvis Jesus var Faderen og den eneste person kalt Gud. Når Jesus omtaler Gud Faderen som sin Fader og sin Gud, så talte han enten LØGN eller SANNHET. Men ettersom Jesus talte Sannhet, MÅ vi tro at en annen person - som er Gud og Faderen, er Far til Jesus. Ikke en eneste gang gjorde Jesus eller noen av Bibelens forfattere bruk av uttrykk som "Jesus Faderen", "Faderen Jesus", "Ånden Jesus", "Fader Jesus", "en person i guddommen", "bare Jesus" eller andre UBIBELSKE UTTRYKK - som enkelte lærer. 

I lignelsene illustrerer Jesus sitt forhold til Faderen som en sønn og en adskilt person fra Faderen (Matt.21,33-46. Luk.20,9-18. Joh.15,1-l0). Å tro at Faderen og Sønnen bare er EN PERSON 1 disse uttrykk, er å gjøre Jesus til en LØGNER! Hvis han sa at han var "vintreet" og Faderen "vingårdsmannen" (Joh,15) og hvis Gud Faderen er sammenlignet med en husbonde, og Jesus er sammenlignet med "hans sønn" og "arvingen", da er dette slektskapet Sannheten, og ikke noe annet enn SANNHETEN. Disse to adskilte personer er kjent som "Faderen" og "Sønnen" (Matt.21,33-46. Luk.20,9-18). 

Det er en av de mest urimelige læresetninger under solen å lære at Faderen og Sønnen er en og samme person! Og at Jesu legeme er Sønnen, og Jesu indre menneske er Faderen. Det er latterlig å si til mennesker at de skal be til en del av en person i navnet til en annen del av den samme personen! Eller å kalle de to deler av den samme person med forskjellige navn- en del kalt Faderen, eller den indre delen, og en annen del kalt Sønnen, eller legemets del. En del til å være den autorative og henvende seg i bønn til. Dersom Jesu tale IKKE refererer til TO PERSONER, må vi dra den konklusjon - at han ikke visste hvordan han skulle bruke det menneskelige språket. 

Ved en anledning takket Jesus Faderen "Løftet sine øyne mot himmelen" - ikke ved å se inn i seg selv - til en Fader som bodde inne i ham selv Joh,11,41. Mtt.26,25-27. Mark.8,6. 14,23. Takket Jesus seg selv og lærte oss ved sitt eksempel selvtilbedelse, eller var det en virkelig Fader på UTSIDEN AV HAM - som bodde 1 himmelen - en ADSKILT PERSON?! 

Mange påstander ble fremsatt om Faderen som umulig kunne gjelde Jesus: Faderen var i himmelen mens Jesus var på jorden (Matt.5,1.48). Faderen kjente ting Jesus ikke kjente (Matt.l0,29-31. Mark.13,32. Ap.gj.1,7. Åp.l,1). Faderen var "god", mens Jesus ikke gjorde krav på en slik omtale av seg selv (Matt.19,17). Faderen var på en trone, mens Jesus ikke var (Matt.23,22). Jesus kommer i Faderens herlighet, og ikke i sin (Matt.16,27). Jesus ba til Faderen - aldri til seg selv (Matt.26,39-42. Joh,17). Jesus profeterte at han ville bli opphøyet til "kraftens høyre hånd" (Matt.26,64). Og senere sier apostelen at han var der (Ap,gj.2,33-36. Ef.1,20. Kol.3,1. Heb.1,3. 8,1. 12,2. Rom.8,34). Stefanus "så" Jesus ved Guds høyre hånd (Ap,gj.7,56-59). Jesus overga sin ånd til Gud Faderen ved sin død på korset - et bevis på hans død, men Faderen døde ikke (Luk.23,46). Andre så Jesus som en adskilt person fra Faderen "Dan 7:9-14. Mens jeg så på, ble tronstoler satt fram, og en gammel av dager tok sete. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var ildsluer, og hjulene på den var flammende ild. En strøm av ild fløt fram og gikk ut foran ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet. Og jeg ble stående å se på grunn av lyden av de store ord som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble ødelagt og kastet på ilden for å brennes. Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men deres levetid ble forlenget for en fastsatt tid og stund. Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne."  

"Åp 5:1-7 Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl. Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den. Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den. Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd. " Jesus gjorde krav på at han var "SENDT" av Gud, at han "KOM" fra Gud, og at han "GIKK" tilbake til Gud. (Matt,15,24. Joh.3,16-18. 34. 5,30. 36-37. 6,29-40.57. 7,16. 28-29. 8,16-18. 29. 42. 9,4. l0,36. 11,42. 12,45.49. 15,21. 16,5. 17,3.8.21-25. Gal.4,4. 1.Joh.4,9). Disse skriftsteder ville ikke ha NOEN MENING - hvis de bare henviste til en person! Det at Gud sendte Jesus har samme betydning som da Jesus sendte sine disipler (Joh,17,18. 20-21). Den samme mening ligger i det at Faderen og Sønnen sendte den Hellige ÅND til jorden (Joh.14,16-17.26. 15,26. 16,7-15). Å bli sendt, gjør ikke den som blir sendt til den samme person som den som sendte ham. I så tilfelle, ville alle disiplene ha blitt Jesus Kristus - når han sendte dem! Dersom det å "bli sendt" beviser to personer - senderen og den som blir sendt, da beviser det at både Jesus og den Hellige Ånd er adskilte personer fra hverandre og fra Faderen. Både Jesus og Ånden ble sendt av Faderen. 

Jesus sa klart og tydelig til Peter, at Faderen IKKE var "kjøtt og blod", for han sa til den samaritanske kvinne - at hans Far og hans Gud var ÅND’ (Matt,16,16-17. Joh.4,24. 19,34). Fordi Jesus var kjød og blod og ikke gjorde krav på å være "ånd", heller ikke etter sin oppstandelse, var han IKKE Faderen (Luk.24,39. Joh.19,34. Rom.8,3) 

Peter mottok en åpenbaring fra himmelen når det gjaldt Sønne forholdet til Jesus: Mt,16,17. Og Peter hørte virkelig Faderens røst fra himmelen si om sønnen på jorden "Dette er min sønn den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham." Mt,17,5. Peter vitnet senere om at denne røst kom fra himmelen, og det var ikke en røst fra innsiden av Jesus (ved bruk av buktaling.) Han sier senere at den kom fra Gud Faderen fra den opphøyede herlighet fra himmelen: 2.Pet 1,16-18. Johannes døperen hørte også denne røst fra himmelen når Jesus var ved Jordan: Mt.3,16-17. "Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag." 

De sa aldri at Jesus var Faderen i himmelen som talte, og de trodde aldri noe slikt. Jødene trodde aldri at Jesus gjorde krav på å være Faderen, men at han gjorde krav på å være Sønnen, som gjorde seg lik med Gud: Mt.26,64. 27,40-43. Joh.5,17-35. 6,45. 8,13-38. l0,34-39. 19,7. Dersom han hadde gjort krav på å være Faderen, den eneste Gud, alt av Gud, og den eneste person av guddommen, da hadde de en rettmessig sak mot ham, for ikke en av profetene hadde forutsagt denne lære, men de sa at Gud ville ha en sønn som var adskilt fra han selv.

Jesus kaller Faderen "MIN GUD" også etter oppstandelsen: Joh.l0,17. Åp.3,12. Salme 22,1-l0. Han kunne ikke være sin egen far og sin egen Gud, om han bare var den ene personen i guddommen. Det ville være en falsk påstand. Engelen Gabriel kjente ikke til at Jesus var den eneste person i guddommen. For han talte om en Gud som fremdeles var i himmelen, og kalte Jesus "GUDS SØNN" og "DEN HØYESTES SØNN". Mt,1,18-25. Luk,1,19.26-38. Luk.2,21. 

Alle englene i himmelen var like uvitende som Gabriel, fordi ga ære til en "Gud i det høyeste" som var på utsiden av Jesus barnet i krybben: Luk.2,8-16. Det vil ikke være noe galt av oss å tro at de kom rett fra himmelen og var kommet fra Faderen i det høyeste og hadde mere intelligens enn noe menneske, og visste at det fremdeles var en "Gud i det høyeste" som var en person og at Jesus i krybben var en annen person. Sakarias, Elisabet, Maria og Sïmon var også uvitende om denne teori at Jesu barnet var Faderen og alt av Gud, for de talte og priste en Gud på utsiden av Jesu barnet: Luk,1,36-56. Luk.1,67. 2,25. Hyrdene hørte også til den uvitende klassen og ble bedratt av englene, dersom menneskenes lære om at det bare en person i guddommen er riktig. For de sier "Herren har gjort det kjent for oss" angående Jesu barnet. Jesus var et nyfødt barn og var ikke stor nok til å gjøre noe kjent for hyrdene; så dersom Herren hadde gjort noen ting kjent for dem, da må det være en Herre utenom Jesus som fortalte dem dette: Mt.2,12. Luk.2,8-38. Maria og Josef handlet i den ytterste uvitenhet i det at alt var av Gud i Jesu barnet når de brakte Ham til templet "for å stille ham fram for Herren": Luk.2,22-23. Hvem var denne Herren eller Jehova Gud de presenterte Jesus for? Hvordan kunne de presentere den eneste Herre for ham selv? 

I Luk.2,40-52. har vi noen meningsløse uttrykk dersom det bare er en person i guddommen. Jesus som noen sier er den eneste Gud, og Faderen selv sier "jeg må være i min Faders hus." Lukas sier "Guds velbehag var over ham" Jesus gikk fram i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker. Hva noen sier at Lukas mente, var at Jesu velbehag var over ham selv og at Jesus den eneste Gud og sin egen Fader gikk fram i visdom og yndest hos seg selv og mennesker. Alminnelig intelligens gjør opprør mot slik tåpelighet. Det er ikke noe underlig at emnet om Gud er så vanskelig å forstå om vi foretrekker å godta slike tanker for å være sund fornuft.

Selv demonene visste at Jesus ikke var Faderen, for de kalte ham "GUDS SØNN". Demonene visste at det måtte være en adskilt person fra Sønnen. De forsto at det måtte være en annen som gjorde ham til Kristus, den salvede av Gud: Luk.4,34,41.

Døperen Johannes kjente Faderen, men han kjente ikke Sønnen da han var i ørkenen, for "Guds ord" kom til ham i ørkenen mens Jesus fremdeles var i Nasaret, og ordet fra Gud fortalte ham hvordan han skulle kjenne Sønnen: Luk.3,2. Joh.1,31-34. "Og jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han (Ånden) ble over ham. (Jesus) Jeg kjente ham ikke. Men han (Faderen) som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham (Jesus) du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd (med Hellig Ånd). Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn." Skal vi tro at Jesu indre menneske var i ørkenen og talte til Johannes mens bare Jesu legeme var i Nasaret, og at det var dødt? (atskillelse mellom det indre menneske og legemet, er død iflg. Jak.2,26. Skal vi også tro at Gud Fadren og alt av Gud var i Marias morsliv og på samme tid fylte døperen Johannes? Når Johannes var fylt med den Hellig Ånd alle disse årene, som vi klart ser i Lukl;15, og han ikke kjente Jesus, og han ikke var fylt med Jesus, da kunne ikke Jesus være den Hellige Ånd. Når Johannes kjente Faderen og ikke Sønnen, da kunne ikke Jesus være Faderen og den Gud Johannes kjente. Det må ha vært en annen person kalt Gud som Johannes kjente, og en annen person kalt Jesus som også var guddommelig som Johannes ikke kjente. Dette beviser at det er to personer. Når han var fylt med den Hellige Ånd og kjente Gud som en adskilt person fra den Hellige Ånd, og ikke kjente Jesus som også var en annen person, da må det være tre personer i guddommen, kalt Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, som klart og tydelig står i: 1.Joh.5,7-8. Mt.28,19. Ef.4,4-8. 2.Kor,13, 14. 1.Kor.8. Åp.1,4-6.  

I 1.Joh.5,7-8 står det i den greske grunntekst: "For det er tre som vitner; i himmelen, Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett. Og det er tre som bærer vitnes byrd på jorden, Ånden og vannet og blodet og disse tre stemmer over ens." Gud ga sin Sønn den enbårne , men han selv var igjen i himmelen. Så det må være to adskilte personer som det er henvist til i Joh.3,16-18. 31-36. Mt.5,45-48, 18,19. osv. Om det er sant som noen argumenterer med at Gud, Faderen er Jesu indre menneske og at Sønnen var Jesu legeme, da gav Faderen seg selv og døde selv, og at Faderen inne i Jesus kunne si om seg selv "Jeg skapte legeme skjønner du, jeg er Faderen og dette legemet er min sønn." Da skulle uttrykket "Guds Sønn" bli forstått som Guds legeme "sønnen til Gud" skulle blitt legemet til Gud "min sønn" ville da blitt mitt legeme. "Hans sønn" ville blitt hans legeme, og "din sønn" skulle blitt din kropp. Det skulle være fornuftig å sette inn i alle skriftsteder LEGEME isteden for SØNN og SØNN isteden for LEGEME. Prøv å sett inn LEGEME der vor det står SØNN i Mt,11,27. Joh.1,18. 3,16-18. 35-36. 5,21. 25-26, l0,36. Ap,gj.3,13. 8,37. 9,20. Gal.2,20. Rom.1,9. 5,l0. 8,29. Heb.1,2, 11,17, og se hvor latterlig en slik ide er.

Dersom Jesu i legeme var Jesu sønn, og det indre menneske til Jesus var Jesu Fader, hvordan kunne Faderen da si til legemet: Jeg er Sønnen "legemet" til Gud? Dersom Faderen på innsiden talte til Sønnen på utsiden, da kunne ikke legemet være Sønnen. Bibelen taler aldri om at Faderen dør, men den slår fast at Sønnen døde : Rom.5,l0. Heb.6,6. Joh.3, 16-18. Sønnen døde på samme måte som andre mennesker dør det indre menneske forlater det ytre menneske (legemet) Jak.2,26. Dette beviser at Faderen og Sønnen var 2 adskilte personer.

Jesus var "sin Faders enbårne" og "den enbårne sønn", og han måtte vær skilt fra Faderen for å bli sin Faders enbårne, og Faderen måtte være en adskilt person fra Jesus . Joh.1,14, 18. 3,16-18. 31-36. 1.Joh.5,1. Ingen person kan "føde seg selv", eller bli sin egen førstefødte og ingen person kan være sin egen far eller sønn. Heller ikke kan en person føde deler av seg selv, eller bli en førstefødt del av seg selv. Mange skriftsteder i Johannes evangeliet viser at Jesus ikke gjorde krav på å være Faderen, men han sa at Gud var hans far og hans Gud: Joh.5,8-45. l0,18-36. 14,28. Åp.3,12. Han sa at Gud bare virket gjennom ham, og at HAN KUNNE IKKE GJØRE NOE AV SEG SELV : Joh.,5,19. 30. Ikke bare at han IKKE KUNNE, men HAN GJORDE IKKE NOE AV SEG SELV: Joh.5,30. 6,38. 8,28.12,49-50. Joh 5:19 Han gjorde bare Fasderens vilje og levde VED FADEREN, slik som mennesker skal gjøre Hans vilje og leve ved Ham. Joh.6,57 og at Guds gjerninger var å tro på Ham som var sendt av Faderen. Joh.6,29. 3, 2. 5,18. 8,54, 14,1. . 

Han sa at Hans lære ikke var Hans, men Faderens: Joh.7,16-17. 8,26. 38. l0,18. 12,49-50, 14,l0-11, 17,8, 14. og at om noen ville gjøre Guds vilje han skulle forstå at han ikke talte av seg selv, men at han talte av Faderen som hadde sendt ham. Joh.7,16-18. Han gjorde krav på at Hans budskap var sant fordi han ikke TALTE AV SEG SELV, men han talte av Faderen: Joh.7,18. 5,30-38. 14,l0-11, at han talte bare det han hørte av Faderen : Joh.8,26. 38. 40. at han lærte ved Faderen og at Hans lære ikke var av Ham selv: Joh:8,28, og at Han behaget ikke seg selv, men levde for å behage Faderen: Joh.8,29. at han var "Sønn" i huset og ikke dets "far" Joh.8,35-36. Heb.3,6. og at han hadde samme SLEKTSKAP MED FADEREN som jødene hadde med sin far, djevelen: Joh.8,16. 35-44. 9,4. Han lærte at Han æret Faderen slik alle mennesker burde gjøre: Joh.8,49. at han ikke søkte sin EGEN ÆRE, men at det var "en" (ikke ham selv, men en annen, Faderen ) som søkte den og Jesus ga Ham ære: Joh.8,50. 54. 12,26-28, 14,12-15. 17,1-5, l0. at han og Faderen kjente hverandre, men de var ikke hverandre: Joh.8,55. l0,15. at Faderen elsket ham for hans selvoppofrelse. Det trenges to personer for å elske og bli elsket, Joh,l0,17-18 at han hadde mottatt bud fra Faderen, og de var ikke hans egne: Joh.l0,18, 12,49-50, 15,l0. og at Faderen ga ham hans disipler: Joh.l0,29, 17,1-25. Videre gjorde han krav på å være lik Faderen og guddommelighet og i enkelte andre ting, men ikke likeverdig i andre ting.: Mark.13,32. Joh.5,17. 39. 8,13-19. 29-41, 19,18. 24-29. Ap,gj.1, 7. 1.Kor,11,3. Åp,l,1. at han ikke var en "ånd" på samme måte som Faderen: Luk.24,39. Joh.4,24. Fil.3,21. at han og Faderen var i hverandre (forenet i en, var ett) på samme måte han og de som tror på ham er ett. Joh.l0,38. 14,l0-11. 2,3. 17. 11,21-23. 2.Kor.5,17. og sa at han er den eneste veien til Faderen: Joh.14,6. Den enkle språkbruk i det som her er sitert kan ikke forståes annerledes enn at det er to adskilte personer.

Jesus sa at om Han vitnet om seg selv og om han var den eneste som vitnet, ville hans vitnesbyrd IKKE være sant, og han ville ikke forvente at menneskene skulle tro det noe mere enn sivile domstoler ville godta bare et vitne. Joh.5,21-23. 36. 6,38. 7,16-17, 28. 8,13-19,37,42,54. 12,44, 49-50. 14,l0-11. 17,1-25. Gud sier gjentatte ganger i begge testamentene - at "ved to eller tre vitner, skal enhver sak stå fast" (4.Mos.35,30. 5.Mos.17,6-7. 19,15. Matt.18,16. Luk.24, 48. Ap,gj,1,8. 22. 2,32. 5,32. 7, 58. l0,31. 1.Tess.5,19. Heb,l0, 28-29. 12,1. Åp,11,5). Ville Gud lage en "fiksert" (kunstig) lov for å stadfeste sannheten ved to eller tre vitner og allikevel forvente at menneskene skal ha tillit til Ham? Han ville ikke lenger ha noe grunnlag for å straffe menneskene for opprør mot Guds vitnesbyrd, hvis Gud bare var EN person. Vi behøver ikke bare tro at Jesus var en av to eller tre vitner, som han ganske enkelt slår fast eller gjøre ham til en løgner, men Skriften slår fast at det er TRE som vitner: "Faderen, Ordet (Jesus, Sønnen), og den Hellige Ånd" (1.Joh.5,7-8). Jesus fortsetter med å si at han hadde større bevis; eller vitnesbyrd enn døperen Johannes - som hadde to vitner: Faderen og den Hellige Ånd (Joh,1,31-34. 5,36). Johannes hadde ikke miraklene til å stadfeste ordene slik Jesus hadde, som hadde de samme miraklene (Joh.2,11.23. 3,2. 4,54. 5,20.36.- 6,2.26. 7,311 9,16,25-37.41. 11,42-47. 14,l0-12. 15,24)

Da Jesus sa: "Jeg er ikke alene, men jeg (en person), og Faderen (en annen person), som sendte meg, og som også er med meg bærer vitnesbyrd." Han slår helt enkelt fast at det er FLERE PERSONER i guddommen enn ham. Og på denne måten oppfyller han Guds Ord - om at "enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord". Han sier ganske enkelt at de to vitnene i dette vitnesbyrdet er Faderen og ham selv: "Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen - som har sendt meg (en annen person), vitner om meg" (Joh.8,13-18.29, 16,32)

Jesus sier 1 Joh.8,29: "Faderen har ikke latt meg alne". Og i Joh.16,32: "Men jeg er IKKE alene, for Faderen er med meg". Finnes det noe klarere bevis for to adskilte personer - kalt "Faderen" og "Sønnen" - begge kalt Gud? På den andre siden, hvilken tåpelige påstander - om Jesus er den eneste person i guddommen!

I de følgende mange forskjellige skriftsteder av Jesus Kristus, påstår han hele tiden at han IKKE var Faderen og IKKE den eneste person i guddommen. Grammatikken i disse skriftsteder tillater oss ikke å tro at det siktes bare til en person. Jesus er den som taler, men IKKE den eneste som det blir talt om noe som er helt klart når vi leser uttalelsene som omhandler Ham og hans Far. Hvis vi ikke vil tro når Gud sier i sin åpenbaring om seg selv, sin Sønn og den Hellige Ånd, har han heller ingen forpliktelse på seg til å gi en annen åpenbaring i den hensikt å klargjøre Gud for mennesker. Tror vi ikke en åpenbaring, tror vi heller ikke en annen. Hvis vi i det heletat vil tro, så la oss tro disse skrevne FAKTA - i menneskelig språk, som taler om MER ENN EN PERSON i guddommen. Da behøver vi ikke å lære at guddommen er et mysterium som ikke kan forstås eller andre tåpelige lærer uttrykt ved menn som nekter å godta Guds klare tale i Bibelen som åpenbarer tre adskilte personer i EN GUDDOM. (Matt.7,21, l0,32-33. 11,27. 15,13. 16,17. 18,l0. 19.35. 19,17.20, 23.24, 36.25, 34.26, 29.39. 42.53. Luk.2,49. Joh.5,17. 43. l0,17. 18.25. 29.30. 32.37. Joh.16,23-26, 18,11. 20,17.21. Åp.l,1. 2,27. 7,9.15.16. 21,22-23. 22,1-5) 

Jesus sa at Faderen var "større enn alle", og "større enn meg" (Joh.l0,29. 14,28) Derfor kunne han ikke være Faderen. Paulus slo også fast at Faderen var Kristi hode (1.Kor.3,23..11,3)

Gud Faderen sa om Jesus "min Sønn, den elskede" (Matt.3,16-17. 17,5. Sal.2,7) Jesus sa om seg selv "Jeg er Guds Sønn" (Joh,l0,38) En engel sa at "han var Sønn av den Høyeste" og "Guds Sønn" (Luk,1,32-35) Demonene sa at "han var Guds Sønn" (Mar.3, 11) og Sønn av "den høyeste Gud" (Mar.5,7) Apostlene slo fast gjentatte ganger at han var Guds Sønn (Matt,14,33. 16,16-17. Mar.l,1. Joh,11,27. 20,31. Ap.gj.9,20). "Faderens enbårne" (Joh,1,14.18. 3,16-18) "Hans eneste Sønn" (Rom.8,32-) "Faderens Sønn" (2.Joh.3) Og "Hans elskede Sønn" - ved hvem Gud Faderen skapte alle ting (Kol,1,13-18) Johannes sa Faderen har sendt sin Sønn til frelse for verden (1.Jofi.4,14). Så her må det være to adskilte personer det tales om. Døperen Johannes vitner også at "han er Guds Sønn" (Joh,1,31-34). Andre bekjente at Jesus var Guds Sønn (Mark,15,39. Joh,I,50. Ap,gj.9,37, l0,38). Men ikke en eneste gang sa Gud, engeler, demoner eller mennesker at Jesus var Faderen. 

Både Faderen og Sønnen talte til hverandre med TYDELIG røst, på SAMME TID og STED - og begge røster ble hørt av mange vitner. Så det måtte være to personer som hadde egne adskilte legemer, røster, tanker etc. - slik at de kunne være i stand til å tale med hverandre på samme måte som andre personer gjør (Matt.3,16.17. 17,5. Joh,12,27.30. 2.Pet,1,17lg,

Gud Faderen er kalt "HAN" (Joh.14,16) Sønnen er kalt "HAN" (Joh.8ç23-25ì Den Hellige Ånd er kalt "HAN" og "en annen" (Joh.14,16-17.26. 15,26, 16,7-15). Så når det personlige pronomen er brukt om HVER person, for å lage et markert skille mellom dem - slik det gjøres med andre personer, DA MÅ det være tre adskilte personer!

Jesus lærte at han og Faderen hadde samme forhold til hverandre som han og hans disipler har (Joh,15,10). "Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette slektskap viser mer enn EN person. Bare EN person kunne IKKE ha et slikt forhold til seg selv som dette vers klar viser. Ordet "begge" betyr to, og er brukt om Faderen OG Sønnen og beviser således to personer (Joh,15,24. "2.Joh:9 Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen." Ordene "også - likeså", er brukt om Faderen og Sønnen og beviser to adskilte personer (Joh.5,19.26. 8,19. 13,32. 14,1).

Jesus talte igjen om seg selv og Faderen som to personer: "De har ikke kjent Faderen (en person), og heller ikke meg (en annen person), og "jeg går bort til ham som har sendt meg" (Joh,16,3.5) Han taler om seg selv og den Hellige Ånd som TO personer: "Hvis jeg (en person) ikke går bort, kan ikke Talsmannen (en annen person) komme til dere, men hvis jeg går bort, skal jeg sende ham til dere" (Joh,14,16-17.26.15,26. 16,7-15). Jesus sa ikke at han skulle komme tilbake SOM DEN HELLIGE ÅND, men at han skulle bli i himmelen, og "sende ham til dere" - slik det oppfylles i Ap,gj.2,33-36. Hvis de som bare tror på en person i guddommen ikke er i stand til å forstå de enkleste vendinger i det menneskelige språk, da er deres sak håpløs.

Jesus brukte personlig pronomen når han talte om seg selv og om Faderen (Joh.14,23. 17,1-25) Han brukte 1., 2. og 3. person om seg selv, Faderen og den Hellige Ånd. Ikke en ENESTE GANG finner vi at han brukte dem feil! (Joh.14,12-17.23-26, 15,1-26.16,7-15. 17,1-25). Dette viser at det MÅ være tre adskilte personer i guddommen.

Jesus sa: "Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden" (Matt.28,18). Noen måtte ha gitt Jesus denne makt, og han måtte være større enn Jesus - ellers ville han ikke ha hatt noe å gi. Den eneste Jesus sa var "større enn jeg", var Faderen (Joh,14,28). Apostlene stadfestet senere dette faktum - at Faderen er større enn Jesus, for de sa at Faderen var "Kristi hode" (1.Kor,11,3), at Jesus var opphøyet over alle andre (1.Kor,14,24-28. Ef,1,20-23. Fil.2,8-11. Heb.l,1-3. 12,2. 1.Pet.3,22) Og at Faderen hadde gjort Jesus både Herre og Messias (Ap,gj.2,33-36). Arving over alle ting (Heb,1,2. Rom.8,17). Gjennom hvem. Vi kan nærme oss Gud (Heb.1,4. Joh.3, 16-18. Ap,gj.4, 12. 1.Joh.3,23) Den eneste kilden til menneskers gjenløsning (1.Kor,1,30). Disse fakta beviser at Faderen er en adskilt person fra Sønnen. Johannes 17 har alene 162 personlige pronomen, som blir brukt av Jesus til, og om ham selv, om Faderen og om hans disipler. Gjentatte ganger kaller han Gud: "Fader". Og kaller seg selv: "Din Sønn". Han ba for disiplene at de måtte være "ett", slik han og Faderen var "ett", og dette kan IKKE bety EN person., men EN i fellesskap, ETT i ånden. Jesus brukte "Jeg" og "Meg" I 1. person når han talte om seg selv, og "DU, DEG og DINE" i 2. person når han talte om Faderen. Han brukte "DE og DEM" om disiplene, når han ba for dem. Og "DE og OSS" når han talte om seg selv og Faderen. Dette beviser at han og Faderen var mer enn EN person - slik som disiplene var det.

Jesus sa at han var den samme som han hadde sagt at han var fra begynnelsen (Joh.8,25) Fordi han alltid hevdet å være Sønnen og IKKE Faderen, da kan vi stole på det faktum at han IKKE KUNNE være Faderen. Uttalelsen: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh.14,9), sier ikke han VAR Faderen! Det greske ordet for "sett", er HORAO, og betyr: skjelne, forstå, erfare, merke, oppfatte - ordlyden ligger altså mer på det å forstå i hjertet, og ikke bare se med øynene, slik som det er brukt i Joh.1,18. 6,46. 8,38. 1.Joh.3,6. 2.Joh.11. Ingen steder i Joh.14 sier at Jesus var Faderen, men 6 ganger forteller dette kapittel klart at han IKKE var Faderen:

1. "Dere tror på Gud (en person), tro også på meg!" v.1-2.
2. "I min Faders hus (ikke mitt hus) er det mange rom".
3. "Ingen kommer til Faderen uten ved meg" (v.6)
4. "Hvis dere hadde kjent meg (Jesus) hadde dere også kjent min Fader (en annen person) også. (v.7)
5. "Den som har sett (er fart, forstått i hjertet), meg (en person), har sett (forstått, oppfattet) Faderen (en annen person) v.9) 1 Joh.1,18 står det at ingen har sett Faderen uten Kristus som kom for å åpenbare og forklare Gud for menneskene. Hvis Kristus kom for å åpenbare Gud, da beviser Joh.14,9 at han lykkes i å bringe Gud til menneskene ved å demonstrere Ham i sitt eget liv.
6. "Jeg (en person) er i Faderen (en annen person) og Faderen i meg. Jeg taler ikke av meg selv, men Faderen som bor meg, gjør sin gjerning". "Jeg (Jesus) går til Faderen" så han kunne IKKE være Faderen (Joh.14,lO-15) "Den som har sett meg, har sett Faderen" - uttrykker en sann representasjon av en annen person (1.Joh.2,6. 3,3.7. 4,17.1 .Kor.11, 1. Fil.4,9. 2.Kor.3,1-3,18. Rom.8,29) En som i sannhet er lik Kristus, som han var lik Faderen, kan si: "Den som har sett meg, har sett Jesus Kristus!"

IH
                                                                                                                                                                             Fra Dake

"Dette kan dumme Billy se,
Tre i en og en i tre,
og en av dem døde for meg."

***

Forlaget Perlen, Box 189, 4501 MANDAL

Til Undervisningen

Til hovedsiden