Av HJ. Berg Hansen skrevet av fra en kassettserie, J.V. Tilrettelagt av Ivar Helmersen. Den skriftlige fremstilling bærer preg av at det er en muntlig tale som er gjengitt.

ISRAELS STORE FORSONINGSDAG

Det er forskjell på de sannheter som forkynnes om forsoningen og forsoneren i den gamle pakt, og det som ble virkeliggjort på nytestamentlig grunn. I den gamle pakt var det den aronittiske, prestetjeneste. Men på nytestamentlig grunn er det Han som har et evig prestedømme etter Melkisedeks vis. Hebr. 9,11-14; 3 Mos. 23,26-32.

Store deler av Hebreerbrevet er en fortolkning av forsoningsdagen. Det viser oss forskjellige sider av den. 7 kapitler taler mer eller mindre direkte om den, presten og offeret. 5 kapitler står direkte i forbindelse med Israels forsoningsdag. Det er vidunderlige sannheter som Gud åpenbarer i forbilder i 2 og 3 Mosebok. Det er Åndelig anskuelsesundervisning. Det er evangeliet i bilder. Det er det nye testamentets frelsesverk som er anskueliggjort - skjult i symboler - og som Kristus etter sin oppstandelse utla for sine disipler.

Israel hadde mange høytider.

Det begynte med sabbaten som taler om hvilen i Kristus, hvile fra vit vårt eget. For Israel i Egypten,- der fikk de sabbaten - der ble de Herrens folk på blodes grunn. Ved Sinai da loven ble gitt ble de Herrens menighet og fikk en yppersteprest. En mellommann mellom dem og Gud. Påskens høytid taler om frelsen i Kristus. Frelse fra syndens slaveri. De usyrede brøds høytid taler om å være et usyret brød for Herren. Frelse fra gjerningssyndene. Pinsen taler om livet i Kristus. Og Åndens nye vesen. Basunklangens høytid taler om sammenkomsten til Kristus, menighetens bortrykkelse. Forsoningsdagen er en allsidig beskrivelse av frelsesverket. Løvsalenes høytid taler om sammenkomsten med Kristus i Messiasriket.

tre menn

Det er tre menn som er omtalt i forbindelse med forsoningsdagen. Det var han som gikk inn - den mest opphøyede mann. Det var han som gikk ut med syndebukken - den mest bebyrdede mann. Det var han som gikk ut med syndofferdyrene utenfor leiren - den mest vanærende mann. Både mennene og ofrene taler om Kristus.

Ofret taler om Ham som døde. Mannen taler om den oppstandene. Resultatet av Ham som den oppstanden ligger i dette at de kom tilbake alle tre. Ofrene taler om hva han fjernet fra oss ved sin død. Den levende taler om hva han har å gi oss som den oppstandene.

Tiden for forsoningsdagen - den 10 dag i den 7 måned. På den samme dag - mens folket var i Egypt - ble lammet uttatt. Og på den 14 ble det slaktet. Da Gud gav Israel påsken skjedde det en tidsforandring 6 mnd. ble slettet av året, og den 7 mnd, ble årets første. 6 er menneskets tall. Det er også det antall dager som vi arbeider. Nå ble altså de 6 første månedene slettet. Den tid de hadde vært syndens tjenere ble slettet. Det skjedde ved blodet. Gud regnet ikke lenger med deres fortid. En ny begynnelse. 7 er hvilen. Gud regner bare med Lammet. Alt vårt eget er verdiløst for ham. I kraft av forsoningsverket har vi intet annet å regne med enn Lammet. Nå er det igjen 6 mnd. Nå skulle dette anskueliggjøres hvor fullkomment frelsesverket er. For det kunne ikke skje bare ved en ofring og med ett symbol. For verket er så stort, dets virkning er så dyp som Adams fall og slektens ruin og syndere uten tall. Og det når så høyt opp at det når til tronen til Gud. 0g det er så omfattende at det når ut til alle Adams falne barn, og kan i sin kraft reise den dypeste falne opp fra syndens pøl og sette han i det himmelske med Kristus. Det er et fullkomet verk.

Tallet 10 står for Guds krav og vårt behov. De 10 bud var Guds vilje. Men de kom på steintavler og ble gitt til steinhjerter. Og når steintavler og steinhjerter møtes da blir det nokså hardt. Ved Jesu Kristi forsoningsverk er alle Guds krav - hans rettferdighet - dekket. Også våre krav er dekket i ham. Så vi har alle våre kilder i ham. Vi får daglig det vi trenger. Vi får komme til ham slik som vi er, og oppleve Ham slik som han er. Du med synden og han med frelsen.

Tallet 10 tal er også om Guds ansvar. Ansvaret for frelsen ligger ikke på oss. Under loven var det: gjør og lev. På nytestamentlig grunn heter det: det er gjort og du må få lov, til å leve. Hør og lev. Han har påtatt seg hele ansvaret. 7 er fullkommenhetens tall. En fullstendig tid. Gal.4:4; Og i tidens fylde døde han på korset.

Forsoningsdagen var en fastedag. Alle de andre høytider var gledesdager. Men på forsoningsdagen skulle de faste, angre. 2 Kor. 7,10. Det menneske som faster har ingen ting i seg selv. Og det vil Gud åpenbare. For så blir vi tilfredsstillet ved Kristi fullbrakt verk. Den som faster blir hungrig. Og det er denne hunger som Kristus vil tilfredsstille.

Forsoningsdagen var en hviledag. Folket gjorde ingen ting. I virkeligheten var det kun 3 personer som var i aktivitet, og disse avskygger den Herre Jesus. Alt arbeidet ble gjort av ypperstepresten. Hebr. 10,1-7; 3 Mon. 16,3-4. For å være en Herrens menighet måtte de ha en mellommann. Presten måtte tjene Gud på det sted som Herren hadde bestemt.

Det var et tredelt sted:

1. Forgården. 2. Det hellige. 3. Det aller helligste.

I det aller helligste var det ypperstepresten virket på den store forsoningsdagen. De andre dagene i året virket han i forgården og i det hellige. I forgården var det naturens lys, dagens lys, solens lys. Dette avskygger de troende i denne verden som et atskilt folk. I det hellige hadde bare prestene adgang. Og man måtte være født som prester. På nytestamentlig grunn er alle troende et kongelig presteskap. For å gå inn i det hellige og gjøre tjeneste som prester måtte de gå veien om tvettekaret. Der måtte de renses. Det taler om vannbadet i ordet. I det hellige var det lysestakene lys. Og alt var innelukket der. Ingen utenfor kunne se inn. Dette avskygger det skjulte liv med Kristus i Gud. I det aller helligste var det Guds herlighet som opplyste. Shekina.

Tabernaklets planker stod på sokler av sølv. Det taler om forsoningens grunn. Vi står i nåde. Rom 5:2; Hele tabernaklet hvilte på 5 tonn sølv. Gud har ved dette anskueliggjort hvor dyrebar og kostelig forsoningen er. Det er tyngde i den. Hver dag gjorde ypperstepresten sin gjerning sammen med prestene i det hellige. Det talerer om vårt daglige samfunn med Kristus.

Kristus for oss på korset. Kristus i oss for å lære Ham å kjenne. Ligne ham, være opptatt med ham. Kristus gjennom oss for å tjene Ham.

Presten bar to slags klær. I sin daglige tjeneste bar han høytidsdrakten. Men på den forsoningsdagen var han iført en drakt av lin. Der er stor forskjell på høytidsdrakten og forsoningsdrakten.

 

Aron var den første yppersteprest i Israel. Han ble avløst av sin sønn. Retten var arvelig etter det Aronittiske presteskap. Historieskriveren Josefus sier at fra Aron til Kristus var det 80 yppersteprester. Hebr. 7,23-25. Det var et omskiftende og mangelfullt presteskap. Men Kristus er en evig prest etter Melkisedeksvis, Kristus er både konge, prest og profet. Han kom som Konge og ble forkastet som konge. I sin fornedrelse, ble han profeten som gav oss evangeliene for at vi skulle få det nye testamentet. Så gikk han hjem til himmelen for der å være vår yppersteprest. 3 Mos. 16,11-19. Her er dype åndelige sannheter. De lodder dypt, de peiler høyt, de favner vidt, de når langt. Ypperstepresten gikk inn i helligdommen med blodet, men han også ut igjen med blodet.

Blodet er nevnt 9 ganger i dette kapittel. Uten blods utgytelse skjer ingen forlatelse. Men det skjer heller ikke syndsutslettelse uten ved Jesu Kristi blod. Soning er nevnt 10 ganger i dette kapittel. Soning betyr å dekke overfor Guds åsyn, å skjule. Men på nytestamentlig grunn betyr soning utslettelse av synd. Ypperstepresten gikk inn i helligdommen som en utkåret mann. Hebr. 5,5-6; Ypperstepresten ble ikke valgt av menigheten, men av Gud. Ypperstepresten gikk inn i helligdommen som forbeder, med bønnens røkelse. Heb 7,25. Når en manndraper flyktet for blodhevneren i GT kunne han fly til fristaden. Der var han trygg til Ypperstepresten garanterte ham beskyttelse. Ypperstepresten gikk inn i helligdommen som for synden ved blodet. Ypperstepresten gikk inn i helligdommen som Forløser. fant ved blodet en forløsning hos Gud, som Gud kunne godta. Ved forsoningsblodet og korsdøden vant han en evig forløsning. Ypperstepresten gikk inn i helligdommen som hjelper. Hebr 2: 18. Vi har en hjelper i Kristus.

Kristus gikk inn i himmelen med blodet. Og opprettet en ny pakt. Ved Sinai opprettet Gud en pakt med Israels barn. De sa de ville bli i pakten, men det gikk ikke lang tid før de brøt pakten. Og når en pakt er brutt, de er den ugyldig. Å inngå en pakt med syndere og en hellig Gud holder ikke. Men den nye pakt overenskomst mellom Faderen og Sønnen. Den er ubrytelig. Gud og Sønnen ble enige om at den som regner med Kristi Forsonings blod skal bli frelst. For det er en ny pakt som aldri skal brytes. Kristus gikk inn i himmelen med blodet. Og tilveiebrakte syndenes forlatelse. Ef. 1,7; "Så rik som Guds nåde er" (dansk overs.),

Kristus gikk inn i himmelen med blodet. Og rettferdiggjorde oss Rom 5:9; Å bli rettferdiggjort er en juridisk handling. Det å bli frikjent fra alle anklager. Renvasket.

Kristus gikk inn i himmelen med blodet og gav oss frimodighet, og adgang til Gud. Hebr. 10,19-20. Blodet er adgangstegnet. Et blodløst evangelium er et annet evangelium. Det er et sosialt evangelium Kristi blod har kjøpt oss fra jorden til Gud Åp 5

Kristus gikk også ut igjen med blodet. Det aller helligste ble renset med blodet. Det hellige ble også renset med blodet. En blodrenset menighet.

Bønnhørt i kraft av blodet. brnofferaltret ble stenket med blodet. Alteres horn tar alle i forsvar som tar sin tilflukt til forsoningens blod.

3 Mos. 16,3-4. Dette avsnitt taler om Kristi dype fornedrelse. Ypperstepresten hadde to slags klær. Den ene besto kun av lin. Det var hans fornedrelsesdrakt. Den brukte han bare en gang i året. Den skulle ligge igjen i helligdommen når forsoningen var fullbyrdet. Denne drakten var blitt blodig. Den lå i det hellige og var hele året synlig for prestene. Forsoningen som taler om Kristi blod. Sannheten om blodet må vi aldri tape av syne.

Aron måtte avkle seg sin herlighet og ære og pryd. Han kunne ikke fullføre forsoningen med den drakten. Det var ull og lin i den drakten. Og ingen israelitt kunne gå med klær som var blandet. Mon ypperstepresten kunne fordi han var et bilde på Kristus. Fil. 2,6-8.

Aron ble badet før han ikledde seg forsoningsdrakten. Kristus behøvde ikke renselse. Han er ren fra evighet. Fullkommen i alt. Han hadde rent og hellig blod i sine årer. Uskyldig blod. Han er den syndefrie. Det fantes ikke synd i ham, men synd ble lagt på ham. Aron iførte seg soningsdrakten. Drakten avskygger da Kristi karakter. Både hans indre og ytre dyder. Slik som ypperstepresten var kledd på forsoningsdagen skulle prestene være kledd hele livet i sin tjeneste. Gud ser med velbehag på sin Sønn og han ser med velbehag på dem som har Sønnen og er i Ham.

Arons soningsdrakt var hans undertøy. Det var vanærende. Slik ble Kristus vanæret, spottet og foraktet. Soningsdrakten var av lin. Og den var hvit. Det taler om renhet. Kledningen bestod av fire deler. Kristi frelse gjelder alle. Hvem som helst kan bli frelst som til Gud vender.

Hellig underkjortel av lin. Kristi rettferdige gjerninger. Det han vant for oss på Golgata.
Benklær av lin. Kristi vandring. En ren vandring.
Belte av lin. Kristi fullkomne tjeneste. Kristus tjener Gud og menneskene.
Hue av lin. Kristi visdom. Det verden betrakter som dårskap er Guddommelig visdom. 1 Kor. 1,18.

Den mest vanærende mann var Jesus Kristus. Den mest opphøyede mann er Jesus Kristus Hebr. 9,11-12.20-23: 3 Mos. 16,11-10.

3 ganger innenfor forhenget i det aller helligste.

Aron var 3 ganger innenfor forhenget i det aller helligste. Arons første inngang nevnes i v. 11-13. Syndofferoksen ble slaktet ved brennofferalteret som avskygger Golgata. Arons andre inngang nevnes i v. 14. Utgangen er ikke nevnt, men vi ser ham stå ved alteret i forgården. Første gang han gikk inn hadde han ikke blod med seg. Da hadde han ildkaret og røkelsen med seg. Men andre gangen hadde han blod med for å gjøre soning for seg sitt hus. Han sprengte blodet med fingeren. Så gikk han ut igjen.

Arons.- tredje inngang nevnes i v. 15. Nå gikk han inn med blod for å gjøre soning for folket. Han gjør det samme nå Som andre gang han gikk inn, men med en forskjell. Oksens blod ble stenket på fremsiden og foran nådestolen. Bukkens blod ble stenket på nådestolen.

Forbilledlig peker oksen hen på forsamlingen. Den viser oss hvor meget menigheten har i Kristi forsoning. Bukken taler om verden. Den første inngangen gjaldt Kristi ånd. Hans inngang med bønnerøkelsen. Luk. 23,46. Da vente Han tilbake til Faderen slik som han var før han fikk et legeme.

Faderen mottok hans ånd. Det var den første ånd som gikk til Faderen. Alle de andre menneskeånder måtte før Kristi død gå ned til dødsriket. Men Kristi syndefrie, ubesmittede ånd ble mottatt av Faderen. En ånd har Jo ikke blod og ben. (kjøtt). Det er det som avskygges her.

Den andre inngangen gjelder Kristi oppstandelselegeme. Oksens blod ble ikke stenket på nådestolen. Det avskygger at vår yppersteprest - Jesus Kristus - ikke hadde behov for syndesforlatelse, men det var der som et vitnesbyrd om hva Han har vunnet, Han oppfylt lovens krav og tilveiebrakt en fullkomen frelse, en evig frelse. Et vitnesbyrd - i kraft av blodet er det vunnet. Joh. 20, 17. Mellom åppenbaringen av Maria Magdalena og disiplene (inkl. Tomas) har Jesus vært i himmelen med opnstandelseslegemet. Han ble kåret som yppersteprest etter Melkisedeksvis. Han var den førstefødte ut fra de døde.

Den tredje inngangen avskygger at han er verdens frelser. 3 Mos. 16, 11. Syndofferoksen ble slaktet på, brennofferaltre. Det er der det begynte. Der virker det oppover, innover og utover 3 Mos. 16,12. Ypperstepresten hadde ildkaret i den ene hånden og røkelsen i den andre. Da hadde han ikke plass til noe mer. 2 Kor. 5,17-19, Syndofferoksen taler om frelse for menigheten. Syndofferbukken taler om frelse for verden. Yppersteprestens første inngang, uten blod, gjelder Kristi ånd. Hva Kristi død betydde for ham. Luk. 25,46. Da kom han tilbake til himmelen, slik som han forlot himmelen. Hvilket møte mellom Faderen og Sønnen. Hebr. 5:7; Faderen mottok hans ånd. som et ulastelig offer. Hebr.9:14;

Var ikke hans legeme et offer? Jo, men det var for oss. Hva betydde Jesu død. for de døde? Se Ef 4:9-10; Hebr 11: 39-40. I Kor. 15,1-6-20: 3 Mos- 16,14.

Alt som foregikk på forsoningsdagen hadde sin begynnelse ved brennofferalteret. Der skjedde det som skulle få virkning oppover innfor Gud. Når ypperstepresten andre gang gikk inn i helligdommen var det med oksens blod. Det representerte presten og hans familie. Den annen inngang angår Kristi oppstandelse. Hvorfor fikk ikke Marin Magdalena lov til røre ved hans legeme etter oppstandelsen? Han måtte først presentere sitt oppstandelse legeme for Faderen. Kristus var det første menneske som kom til himmelen. Sal 2:7; Apg. 13,32-33. fødsel betyr: "å trede frem i en ny skikkelse". Rom 1:4; Kristus ble innsatt som ypperste etter Melkisedeksvis. Hebr. 5,5-6. Aron og hans hus - menigheten - Kristi brødre. Joh. 20:17;. Vi kan ikke i røre ved ham (Legemlig sett). Men vi kan tale til Ham, og med ham, og i Skriften kan vi se ham. Og en dag skal vi få røre ved ham 1 Joh. 3:2;

Kristi annen inngang i himmelen

Hvilken verdi hadde Kristi annen inngang i himmelen? Da Jesus oppstod tok han nøklene til døden og dødsriket. Hebr. 2:14.-15. Utfrielse fra dødsriket. Åp. 1,18. Da Jesus oppstod åpnet han dødsrikets porter. Han bortførte fanger. De som var i Abrahams skjød. Matt. 16,18. Alle troende som døde etter Kristi oppstandelse går "opp" til himmelen. Men det skjedde ingen forandring i den andre avdeling i dødsriket. Alle fortapte går "ned" dit. Da Jesus oppstod var det mange hellige som oppstod med sine herliggjorte legemer. Matt 27, 50-52. 3 Mos. 16:11.

Brennofferalteret taler om Golgata. 3 Mos. 16,20-21. Den mest betyngede mann med de største byrder.

Det er 3 menn. Det er 3 offer. Alt dette har sin oppfyllelse i det ene offer som Kristus brakte.

Mannen som gikk inn ypperstepresten - Kristus gikk til Faderen. Mannen som gikk ut med syndebukken - Kristus tok synden på seg. Mannen som brakte syndofferne utenfor leiren - Kristus fjernet synden. Alle mennene kom tilbake.

1. Mannen som førte syndebukken bort. Kristus brakte synden bort, og bare han kunne gjøre det. Mennesket Kristus Jesus. Det var en mann, ikke to. Det finnes bare en. Men han var også den andre. For ypperstepresten var den første. Kristus er det annet menneske. Det er Han som teller for Gud. Det er Kristus Gud regner med.

2. Måten hvorpå synden ble lagt på syndebukken ved Guddommelig autoritet. For ypperstepresten hadde guddommelig autoritet. Kristus hadde makt. Overføringen av synden skjede ved håndspåleggelse. Våre synder ble lagt på Ham. "all synd", "alle synder" (v 21-22). "misgjerninger" - "mislykkede gjerninger". Alt det som har vært forfeilet. "Overtredelser" - trå over på et forbudt område. Ved å trosse. Slik kom synden inn i verden. "Forsyndet" - forfeiling av målet. Boomskudd. Ved siden av. Kristus tok alt dette på seg. Og bar det bort.

3. Stedet hvor syndebukken skulle hen. Ut i ørkenen. Synden ble dømt på korset. Det var der det skjedde. Og så ble den borte. Til Asasel. Dvs. seier over djevelen. "Stilt til skue i Hans blod som nådestol ved troen" Ørkenen er et ensomhetens sted. Om Kristus heter det: "alle forlot Han" Han var som en ensom spurv på taket. Sal 102. På korset var Han ene. Gud forlot ham. "min Gud. Min Gud. Hvorfor har Du forlatt Meg. Sal 102:7; Ørkenen er dødens område. Ørkenen er villmarkens territorium. Salme 22 er Korsets salme. Salme 23 er Nådens salme. Salme 24 er Herlighetens salme. Golgata var villdyrets sted; for der var djevelen også. Sal.22:13-14; Ørkenen er vansmektens sted. Sal. 22,16. Jeg tørster, sa Jesus. Ørkenen er forglemmelsens sted. Synden er sonet gjelden er betalt. Det er borte.

4. Mannens kvalifikasjoner. Han nådde målet. Kristus er forløperen. Det begynner med Golgata og ender i Faderhuset. Med Kristus når vi målet. Mannen fjernet synden. Han bar bukken ut i ørkenen. Gud graver den ikke frem igjen.

5. Mannen kom tilbake. Kristus i oppstandelsen. Han fjernet først synden og deretter oppstod han på den tredje dag. 1Pet 2:21-24; Kristus var vår syndebærer. Kristus bar vårt bilde når Han ble menneske. Han ble et sant menneske, med ånd sjel og legeme. Men var uten synd. Kristus bar våre synder på korset. 2Kor 5:21; Han fjernet synden ved sitt offer.

Kristus bar vår død i sin død 2Kor 5:15;
Kristus bærer oss i sine tanker i dag i himmelen.
Kristus bærer oss på sine skuldrer. Luk 15:5;
Hele frelserens styrke er satt inn på å bære oss hjem.
Kristus bærer oss på sitt hjerte.
Kristus bærer oss som lemmer på sitt legeme.

"Alle mine tider er i din hånd".
Det er tre tider.
Fortiden - den er under korset.
Nåtiden - den er under nåden.
Fremtiden - den er i herligheten.

 

IH

Til Undervisningen

Til hovedsiden