Å LEVE I FORSONING


Å leve forsonet med hverandre - det lengter vi etter, for da hersker fred og glede. Men ingenting er så vanskelig som å komme til en slik forsoning. Det er som om fienden setter alt inn på å bygge barrierer mellom oss og vår neste - i familie, yrkesliv og ellers - slik at det ikke skal skje noen forsoning. I stedet fjerner vi oss stadig mer fra hverandre, og forbitrelsen og splittelsen blir stadig større. Kan vi i det hele tatt leve forsonet med hverandre? Nasjoners måte å leve sammen på synes å vise det motsatte. "Krig og, rykter om krig" fyller verden, urettferdighet og lovløshet tar overhånd - kjærligheten blir kald - makten hersker - terroren går fra seier til seier.

Men hvordan er dette mulig? Fredsforhandlingene øker jo til stadighet. Alle snakker om forening, verdensbrorskap; enhetsbestrebelsene er sterke som aldri før og forbund av stater oppstår over hele verden. Likevel er freden fjernere enn noensinne -, en verdenskatastrofe står for døren. Hvordan kan det forklares?

Vi mennesker i vår skamløse selvdyrking, vi som mer og mer løsriver oss fra Gud og holder fast på våre synder: hat, opprør og bitterhet, vi mener likevel å kunne opprette "fred". Men det kan bare bli en uholdbar "fred". Forsoningens tid og den sanne fred blant folkeslagene her på jorden vil først komme når den Ene, Jesus Kristus, den sanne Messias og Frelser kommer i all sin makt og herlighet. Bare Jesus kan - når Han kommer igjen - opprette sitt rike, et rike med rettferdighet og fred. Dette er umulig for oss syndige mennesker. Utallige vil da stå for Ham, Dommeren, og må erkjenne sannheten om seg selv og bekjenne: Det var vi som var til hindring for en forsonet verden og for fred blant nasjonene. Vi har gjort urett, vi er skyldige; vi har forhindret fred og fremgang blant folkeslagene på grunn av vår synd: Vårt hat og vår uforsonlighet.

Men til tross for at vi er blitt skyldige overfor hverandre, kan forsoningen begynne hos oss allerede i dag, i vår nærmeste krets, og få sine ringvirkninger når vi går angerens og omvendelsens vei. Dette virker Jesus, og vi har ofte erfart det:

En dame har en dypt rotfestte bitterhet i sitt hjerte overfor sin gamle, syke mor, som synes å gjøre livet uutholdelig for henne. Men plutselig skinner sannhetens lys fra Guds Ord inn over dette forholdet mellom dem. Det snur opp ned på skyldforholdene, det utløser angers tårer hos datteren, og det fører til det neste skritt, nemlig at hun har med seg en blomsterbukett til moren når hun kommer tilbake til henne. Og for en virkning dette fikk: Etter at datteren hadde tatt det første skrittet, og kjærligheten hadde seiret mellom henne og moren, ble også forholdet til andre godt, for moren var også uvenner med flere naboer i landsbyen. Men nå skri-ver moren brev - fra sykesengen - med hjelp av datteren - og ber de enkelte naboer om tilgivelse, og det oppstår en forsoningsbølge som omfatter hele stedet der de bor.

Å leve forsonet med hverandre - det er vel umulig i vår spenningsmettede tid? Nei, det er alltid mulig der hvor mennesker holder sannheten i akt og ære og vedgår at de ikke kan være kjærlige og tålmodige mot sin neste, at de er forbitret, krenket, at de er skyldige fordi de ikke elsker sin neste og er fylt av anger over dette som denne datteren. På samme måte som plantene folder seg ut i hele sin prakt på gjødslet jord, vil kjærligheten da bryte frem. Den barmhjertige kjærlighet til vår neste er vekket til live og strømmer inn i hans lukkede, kanskje forbit-rede hjerte og gjør det mykt. Mennesker som var uvenner, finner hverandre. Ja, forsoning mellom men-nesker er mulig, så sant Jesus er blitt vår Forsoner og korset på Golgata har forløst oss fra all ufor-sonlighet, all vår uvilje til å tilgi - og renset oss fra all bitterhet i våre hjerter.

Dette forsonte liv mellom mennesker, som er en forsmak på himmelriket, skal - og kan - bryte frem i oss i dag når Jesus helt får bestemme over vårt liv og vi gjør etter Hans bud: Hvis din bror har noe mot deg - men særlig hvis du har noe mot ham gå da til ham og forson deg!

Hvis du lever forsonet i din lille krets, så griper det om seg i din familie, på din arbeidsplass, på ditt hjemsted; det blir utløst en bølge som stadig fortsetter videre. Forsoningen smitter, andre forsoner seg. Og enda mer: Også vår skjebne for evigheten, der vi engang skal få leve for alltid, er avhengig av dette, for Jesus sier at den uforsonlige i den hinsidige verden må vansmekte i fengsel inntil han "har betalt den siste øre" (Matt 5.26).

Derfor er det et kall fra Herren som møter oss nå: Forson. deg!

Sammen oppdager man på ny "den første kjærlighet" til Jesus. Kjærlighets bånd mellom mennesker ble knyttet, og utallige har gjennom en slik forsoning allerede opplevd en forsmak på den himmelske fred.

Forsoning med Gud og ut av dette forsoning med mennesker, bringer glede midt i vår tids mørke, mens uforsonlighet alltid gjør ulykkelig. Intet er så ladet med bitterhet, ja med hat som denne uforsonlighet som alltid bare ser den annens skyld og ikke vil innrømme sin egen. Denne uforsonlighet ødelegger ethvert forhold mellom mennesker, konfesjoner, folk og raser og medfører ødeleggelse. Her ligger en av de store årsakene til all utilfredshet, all krig, og all ulykke. Vi kan verge oss mot denne verdensomfattende ufred og ulykke ved at vi i vårt personlige liv er et eksempel og vedstår vår skyld mot kjærligheten ved å angre og vende om.

Allerede i dag vil Jesu rike, fredens og forsoningens rike, bryte frem blant oss som en forsmak på den dagen da Han kommer igjen og overtar herredømmet, og Hans rike, den nye verden, der fred og rettferdighet råder, blir virkelighet. Denne time er nær. Derfor raser Satan særlig der hvor Jesu herredømme er, i menighetene, blant Hans barn. Som denne verdens fyrste vil han forføre dem med vår tids slagord, som er kravet om "en anti-autoritær holdning", kravet om "medmenneskelighet" som er ensbetydende med en misforstått toleranse overfor synden. Det kreves "strukturendring av samfunnet", et "klasseløst samfunn" som, hvis det er nødvendig, oppnås ved vold. Men Jesus viser oss den rette vel, hvordan Guds rike, fredens og gledens rike, bryter frem, en forsmak på himmelen: Vend om, gjør bot - for hver bitterhet og uforsonlighet, da kan sann forsoning finne sted. Vi er frelst av Jesus Kristus til å bære Hans forsonende kjærlighets bilde. Denne kjærligheten, født av Gud, er det eneste som er større enn hatets makt, som bringer ufred. Kjærligheten bygger allerede i dag opp noe som vi skal oppleve i hele sin fylde når Guds rike kommer.
Derfor: Gå til den som du har noe imot i hjertet - eller som har noe imot deg - og la kjærligheten seire


TI TIPS TIL FORSONING


1.    Pass på at kjærlighetens salt ikke mangler i din tale og i din ferd. For det er gullkornet som engang i evigheten veier tungt når dine gjerninger skal veies. Sørg for at det blir å finne i alt hva du gjør, - og du blir et redskap til forsoning.

2. Tilgi dem som gjør deg urett av hele ditt hjerte for salige er de som tilgir. Gud vil også tilgi dem.

3.    Bli ikke din neste noen kjærlighet skyldig, for blir du ham kjærlighet skyldig, skylder du ham alt. Gir du ham kjærlighet, gir du ham alt. Det vil bidra til forsoning mellom dere, og Gud vil overøse deg med kjærlighet, gjengjelde deg det.

4.    Pass på at du ikke gjemmer noe ondt som er sagt eller gjort mot deg i ditt hjerte. Tilgi, så vil du også oppleve det største av alt: Tilgivelse av dine synder.

5.    Si stadig på nytt ja til å bære det kors det er å leve sammen med vanskelige mennesker, og si ja til å bære dem som fornærmer deg, gjør deg urett, er fiendtlig innstilt overfor deg, i Jesu utholdende kjærlighet. Da kan en forsoning finne sted.

6.    Elsk dem som du har vanskelig for å bære over med - med særlig kjærlighet, og det vil føre til forsoning. Da kan du være forvisset om Guds særlige kjærlighet når det gjelder din egen synd og ynkelighet.

7.    La ditt hjerte strømme over av en uopphørlig vilje til å tilgi din neste som stadig blir skyldig overfor deg. Da vil Gud gi deg sin barmhjertighets fylde, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.

8.    Du bygger ikke opp Guds rike, fredens og kjærlighetens rike, ved å holde fast på din rett. Når vi er stridslystne og holder på vår rett, er vi Guds og Kristi fiender. Velg derfor freden - også når du må gjøre det på bekostning av din rett - og du vil være Guds venn.

9.    Guds kjærlighet er uten grenser. Han oppfordrer oss: Vær mine etterfølgere! Reis ikke skillevegger for din kjærlighet overfor noe menneske, selv om det har gjort deg aldri så vondt - for da reiser du samtidig en skranke mellom deg og Gud.

10.    Elsk dem som du ikke har noe til overs for, lukk dem inn i ditt hjerte og velsign dem. Da vil Gud ta deg inn i sitt hjerte, og du åpner vei, slik at forsoning kan skje.


BØNN

Herre Jesus Kristus!
Gi meg Din milde, forsonende kjærlighet som viser seg hos Guds sanne barn.
Gi meg kjærligheten som ikke dømmer, måler; gi meg kjærligheten som glemmer den andres synd.
Gi meg kjærligheten som tilgir slik som Du, og som kjærlig er villig til forsoning.
Gi meg kjærligheten som tilgir uten opphør, til ufreden viker og forsoning blir gitt.
Gi meg kjærligheten som kan tilgi, som møter sin motstander med barmhjertighet.
Gi meg kjærligheten som ofte velsigner, også enhver fiende, ifølge min Herres vilje.
Gi meg kjærligheten som aldri slår igjen som ydmyk, utholdende, bærer enhver urett.
Gi meg kjærligheten som også ser det gode hos min fiende - som elsker ham med Din kjærlighet.
Gi meg kjærlighet, hør min bønn! For denne gave Du på korset led, derfor er den min, Å Herre Jesus Krist!

Amen


Til Undervisningen

Til startsiden