Hvem er KONGENES KONGE?

Når vi leser bibelen ser vi at det er tale om et kongerike som skal bli opprettet på denne jord. Vi ber jo i den bønnen som er kjent som "fade vår"¼. Komme ditt rike, og dersom det er Guds mening og sette opp et kongerike på denne jord, reiser det seg helt naturlig et spørsmål hvem kongen i dette riket vil være. Finnes det en hentydning i skriften om hvem Han vil være? Ja, i Gamletestamentet (GT) har vi et profetisk portrett av kongen, og i det Nye testamentet (NT) ha vi et historisk portrett av hvem kongen vil være. Disse korresponderer som bleket og pennen. På samme måten som en som tegner en tegneserie, først tegner konturene til bildet sitt for deretter og fylle inn detaljene. Slik er også med den Guddommelige åpenbarings metode, den begynne med konturene for gradvis og fylle inn detaljene inntil bildet er fullstendig.

De første konturene i Kongens portrett finner vi I

1Mos 3.15.
"¼ jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl."

Her har vi en framtidig etterkommer av kvinnen som skulle seire over slangen (satan). Hvor klart blir ikke dette sett i lys av det NTs utsang angående Kristi seier over satan på korset.

Vi må vente hele 17 hundre år, helt til etter floden, for å finne andre konturer til det profetiske portrett av Kongen. Og vi møter det når Gud sier at den lovede ætten vil komme gjennom Sems linje.

1Mos 9.26-27.
"Han sa også: Lovet være Herren, Sems Gud, Kana'an skal være hans trell! Gud skal gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an skal være hans trell!"

Den tredje konturen får vi firehundre år senere, og det er når Gud tar seg ut Abram til stamfar for den slekt som Kongen skal komme igjennom.

1Mos 12.1-3.
" Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes."

På den tiden hadde Abram ingen arving, og menneskelig sett var det ingen sannsynlighet at han skulle få noen. Så Abram sa til Herren at hans tjener Elieser som var født i hans hus skulle bli hans arving, men Gud sa, han skal ikke bli din arving, for det skal komme en arving ut av din lend. 1 Mos 15.1-4. Sara Abrams hustru var forlengst passert den alder hvor hun var føde dyktig. Den eneste løsning på problemet var at Abram tok hennes tjeneste kvinne Hagar en Egyptisk kvinne til medhustru, og Abram gikk med på det. Og i sin tid ble Ismael født 1 Mos 16.1-16. Dette gjorde Abram godt og han sa til Herren, å måtte han få leve for deg, og Gud sa Sara din kone skal føde deg en sønn å kalle han Isak.

1Mos 17.18-21.
"Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn! Men Gud sa: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak*. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt etter ham. Og Ismael - også om ham har jeg hørt deg: Se, jeg vil velsigne ham, jeg vil gjøre ham fruktbar og gi ham en overmåte tallrik ætt. Han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tid neste år." *han ler.

Igjen ser vi prinsippet for utvelgelsen. Dersom det hadde stått frem en Ismaelitt på Kristi tid, og hevdet å være Messias fordi han nedstammet direkte fra Abram så hadde hans krav blitt forkastet, fordi Messias skulle komme fra Abram gjennom Isak.

I tidens løp blev Isak viet til Rebakka, å det ble født henne to sønner - tvillingene Esau og Jakob. Da måtte det igjen bli tatt et valg. Ved Betel åpenbarte Gud for Jakob at det var han som var den utvalgte. 1 Mos 28.10-15. Her ser vi at Abrahams pakten passerer over Esau den førstefødte og faller på Jakob.

Ingen etterkommere av Esau kan derfor gjøre krav på den messianske tittelen. Jakob får tolv sønner, til hvem av dem vil løfte falle på? Til Ruben den førstefødte, eller til Josef han som var favoritten? Nei, til vår overraskelse velger Gud ingen av dem, Han velger Juda den fjerde sønnen til Lea.

1Mos 49.8-10.
"Juda, dine brødre skal prise deg! Din hånd skal være på dine fienders nakke. For deg skal din fars sønner bøye seg. En ung løve er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg - han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem tør vekke ham? Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige."

Her blir løftet atter slått fast, Messias må komme igjennom Juda, ikke gjennom Levi han som er opphavet til det Levittiske prestedømme. Ordet Kongespire (septer) indikerer kongemakt, og ordet fredsfyrste er et ord for Messias.

Nå går det enda 475 år før vi møter løftet igjen. Vi kommer da til David som var av Juda stamme. Gud sa til David gjennom profeten Natan.

1Samuel 7.16-17.
"Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for ditt åsyn, og din trone skal være grunnfestet til evig tid. Alle disse ord og hele dette syn bar Natan fram for David."

Dette løfte stadfester Gud senere med en ed.

Sal 89.4-5,35-38.
"Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, min tjener David har jeg gitt et løfte med ed: Til evig tid vil jeg grunnfeste din ætt, jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela. - Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som gikk over mine lepper. Ett har jeg sverget ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: Hans ætt skal bli til evig tid, hans trone som solen for mitt åsyn. Som månen skal den stå for evig, vitnet i det høye er trofast. Sela."

Denne pakten var ubetinget å ble senere stadfestet for Israel igjennom profeten Jeremias mange år senere, etter Davids død når Israel hadde forfalt i avgudsdyrkelse. Denne pakten i hvilken Gud hadde lovet at David aldri skulle mangle en mann som skulle sitte på hans trone for evig.

At disse løftene ikke skulle bety, som vi skal se senere, - at det skulle være en ubrytelig linje av etterfølgere på Davids trone er klart fra det faktum, att etter Salamo så ble kongedømmet delt. I år 587 f.Kr blir den siste kongen i Juda tatt å ført i fangenskap til Babylon. Jeremias refererer til en fremtidig konge som Gud vil sette på Davids trone.

Jer 23.5-6.
"Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå frem for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå frem med visdom og gjøre rett og rettferdighet I landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trykt. Dette er det navn som han skal kales med: Herren, vår rettferdighet."

La oss nå sammenligne denne profeti med

Jesaias 11.1-2.
"Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Herrens Ånd skal hvile over ham - visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham."

Legg merke til utrykket "spire" og "et skudd", og legge også merke til setningen i vers 2 her I Jesaias 11 "Herrens Ånd skal hvile over ham". Og husk så Lukas beskrivelse av Jesu barnet I

Luk 2.40.
"Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham."

Det ville ikke være noe problem med å identifisere hvem profeten tenkte på. Men Messias skulle ikke bare komme fra den linjen som så klart var staket ut i følge GTs skrifter, Han skulle også være av Guddommelig opphav. Hvordan dette skulle skje var en gåte, inntil profeten Jesaias løste den ved å si.

Jes 7.14.
"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel" *.

*Gud med oss.

I Jeremias 31.22 har vi et utrykk som muligens gjelder samme sak.

"Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noe nytt på jorden: En kvinne skal omslutte en mektig mann."

Senere så sier profeten Jesaias i

kap 9.6-7.
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette."

Hvor finner vi en nøkkel som forklarer dette mysterium, og åpner dette skriftsted for oss? Jo, vi har løsningen i Lukas 1.26-33 ett velkjent avsnitt fra den hellige skrift.

"Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme."

Dette var på ingen som helst måte noen naturlig fødsel, som var et resultat av ekteskap med Josef. Det kommer jo klart fram at hun var blitt fruktsommelig ved den Hellige Ånd før hun var kommet sammen med Josef. Dette var jo grunnen til at Josef ville skille seg fra henne i stillhet, men engelen Gabriel sa at det skulle han ikke gjøre for det som var unnfanget i henne var av den Hellige Ånd. (Matt 1.18-20) Dette var det engelen Gabriel fortalte til Maria

Luk 1.35.
"Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn."

Det er dem som har ville hevdet at profeten Jesaias i sin profeti (7.14) "Se, en jomfru skal bli med barn" tenkte på en tjeneste pike på sin egen tid. Men dette blir tilbakevist av Matteus som sier i

kapitel 1.23.
"Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud."

Jesu jomfrufødsel blir klart stadfestet av Matteus i det han sier at Josef ikke kjente (lå med) Maria før etter hun hadde født sin førstefødte sønn.

Matt 1.18 flg.
"Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud. Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus."

Faktumet er at løftet som ble gitt i 1 Mos 3.15 skulle bli oppfylt gjennom kvinnens ætt. Ordet ætt er alltid i skriften, bortsett fra dette ene unntaket tilegnet mannen, både når det gjelder mennesker og dyr. Løftet kunne bare bli oppfylt som Lukas sier at det ble ved at Maria ble fruktsommelig ved den Hellige Ånd.

Vi har fått overlevert to slektstavler i hvilken vi kan spore Jesu hærkomst. Den første som er i Matteus som er Josefs ættetavle, den sporer Jesu hærkomst tilbake til Abram. Den andre slektstavle som vi har er i Lukas som er Marias ættetavle, og sporer Jesu hærkomst tilbake til Adam. Når vi studerer disse ættetavler nøye så vil vi se hvordan Gud har forsikret seg om at Jesu fødsel skulle skje på en slik måte at skriften ble bokstavelig oppfylt i Ham.

Når vi betrakter ættetavlen i Matteus ser vi at han sporer Jesu ættetavle tilbake til kong David gjennom Natan. Noen kan hende opplever problemer ved at det forekommer like navn i begge ættetavlene, men det er ikke noe problem. Det er jo helt vanlig når man sporer en lang linje av forfedre. Det finnes en enkel løsning på dette tilsynelatende problemet ved at Matteus hevder at Jakob fikk Josef Marias ektemann, og utsagnet i Lukas om at Josef var tatt for å være sønn av Eli. Matteus sier at Josef var sønn av Jakob (1.16). På hvilken måte kunne han da i Lukas bli kalt for "sønn av Eli"? Han kunne ikke ved fødsel være sønn til begge. I Lukas er det ikke sagt at Eli fødte Josef, så den naturlige forklaring er at Josef var svigersønn av Eli. Eli var i likhet med Josef en etterkommer av David. Dette gjør ættetavlen i Lukas til Marias, for to ulike ættetavler kunne jo ikke tilhøre Josef. Spørsmålet blir da hvorfor to ættetavler - to slektslinjer, en i gjennom Natan, og en i gjennom Salomo? Hvorfor var Marias ættetavle ikke tilstrekkelig? Svaret på disse spørsmål får vi ved å gå tilbake i tid og betrakte David.

Da Kong David oppholt seg i Hebron mens han enda bare var konge av Juda rike. Ved den tiden fikk han seks sønner. Av disse ser det ut til at tre har død under barndommen. Men av de andre tre så ble Amnon drept, Absalom forgikk i gjennom opprør i mot sin far, å Andonja ble også drept av Salamo i sitt forsøk på å overta tronen. Retten til å arve tronen blir dermed redusert til de sønner David fødte etter at han ble kronet og satt på tronen som konge over Israel. Vi har en liste av de barn som ble født etter at David ble kronet som kong over Israel, vi finner dem nevnt i

1 Krønikebok 3.1-9.
"Dette var Davids sønner som han fikk i Hebron: Den førstefødte, Amnon, fikk han med Akinoam fra Jisre'el. Den andre, Daniel *, (*i 2Sam 3:3. kalt Kilab.) fikk han med Abiga'il fra Karmel. Den tredje, Absalom, var sønn av Ma'aka, en datter av kongen i Gesur, Talmai. Den fjerde, Adonja, var sønn av Haggit. Den femte, Sefatja, fikk han med Abital. Den sjette, Jitream, fikk han med sin hustru Egla. Disse seks fikk han i Hebron. Der regjerte han i sju år og seks måneder. I trettitre år regjerte han i Jerusalem, og dette er de sønner han fikk i Jerusalem: Simea og Sobab og Natan og Salomo - disse fire fikk han med Batsua, Ammiels datter - og Jibhar og Elisama og Elifelet og Nogah og Nefeg og Jafia og Elisama og Eljada og Elifelet, ni i tallet. Alle disse var Davids sønner, foruten de sønner han fikk med sine medhustruer. Og Tamar var deres søster."

Av disse er det to som er interessante i denne sammenheng, og det er Natan og Salomo. Salomo som vi vet etterfulgte sin far David som konge, men Natan var eldre en Salomo, på dette grunnlag kunne han ha konkurrert med Salomo om retten til å føre slekten videre, selv om vi ikke direkte blir fortalt at han gjorde det. Men det kommer klart fram at Salomos tittel bar preg av at Natan gjorde krav på den. Og for at det ikke skulle være noen tvil i det hele tatt om Jesu rett til Davids trone, ordnet Gud det slik at Maria, Jesu mor skulle bli en direkte etterkommer av David gjennom Natan den lovlige arving til tronen.

Vi berører nå et meget internat faktum som viser hvordan Gud styrer alleting slik at Han blir æret gjennom det hele. Det som en våken og iakttagen leser kan være I stand til å se er at Jesus hadde ingen rett til Davids trone gjennom Maria for hun var ikke i den kongelige linjen av etterkommere gjennom Salomo. Og her møter vi ett interessant spørsmål hvordan kunne Jesu rett til Davids trone bli ordnet på en lovlig og juridisk måte? Jo, det er her vi møter Guds suverene timing alt er lagt til rette på den skjønneste og mest harmoniske måte, nemlig ved ekteskapet mellom Josef og Maria, som begge var av Davids ætt. Gud sørget for at Maria ble gift (etter at hun var blitt befruktet ved den Hellig Ånd), hun ble gift med en mann som ikke kunne bli den naturlige far til Jesus. Årsaken var at det i Davids linje tilbake fantes en feil (plett) I hans hærkomst. Josef var en direkte etterkommer av David gjennom den kongelige linjen til Salomo, men nettopp i denne slektslinjen var det en som heter Konja (Jekonja)

Matt 1.11-12.
"Josia fikk Jekonja og hans brødre på den tid da folket ble bortført til Babylon. Etter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel. Sealtiel fikk Serubabel."

Vi leser om denne personen blant annet I

Jeremias 22.24-30.
"Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du Konja *, (*Jojakin.) Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av. Jeg vil gi deg i deres hånd som står deg etter livet, og i deres hånd som du gruer for, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i kaldeernes hånd. Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø. Men det landet de stunder etter å komme tilbake til, til det skal de ikke komme tilbake. Er han da en foraktet, knust leirkrukke, denne mannen Konja? Er han et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er de blitt kastet bort, han og hans ætt, og slengt bort til et land de ikke kjente? Land! land! land! Hør Herrens ord! Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, som en mann som ingen lykke har i sine levedager! For ingen av hans ætt skal få den lykke å sitte på Davids trone og herske over Juda."

Nettopp av det som vi her leser forstår vi bedre påstanden om at Josef ikke kunne være den naturlige far til Jesus, dersom han det hadde vært så kunne ikke Jesus blitt arving til Davids trone. Vi leste jo at "¼ ingen av hans (Konja) ætt skal få den lykke å sitte på Davids trone og herske over Juda" Så dette slår for alltid fast at Josef ikke var den naturlige far til Jesus, og det stadfester også at Jesus ble født av en jomfru som skriften hadde forutsagt at Han skulle.

Ekteskapet til Josef og Maria gjorde det slik at Jesus ble adoptert som sønn og lovlig arving av Josef. Tittelen ble således helt upåvirket av forbannelsen som ble uttalt over Konja, og ble ikke ført videre til Jesus i hvem de eksklusive rettighetene til Davids trone sammenfaller både gjennom Natan og Salomo.

Nå hadde Gud ordnet det slik at det ikke skulle være noen tvil angående Josef og Marias hærkomst - (hvem de stammet fra). Slik at da tiden kom for Jesus å bli født inn I denne verden. La Gud det på hjerte til den Romerske Keiser Augustus at han skulle sende ut bud at all verden skulle innskrives i manntall. Dette betydde at hver eneste Jødisk borger skulle innskrives i den byen som hans familie hadde levd i. Josef var av Davids hus og ætt og derfor måtte han dra til Betlehem, og bli innskrevet der. Siden også Maria var av Davids hus og ætt tok Josef henne med seg dit. Det var umulig for dem å bli innskrevet dersom navnene deres ikke var å finne i registret. Det faktum at de ble innskrevet er et sterkt bevis for at de på den tiden kunne spore sin slektslinje tilbake til kong David. Det er alt som taler for at det er fra disse ættetavlene Matteus og Lukas fikk sine opplysninger.

Dersom Jesu krav på Davids trone ikke var kjent i Jerusalem som noe som var helt ubestridelig. Ville nok Jødene ha erklært at det bare var noe Han fant på. Den dag da Jesus red inn i Jerusalem, ble Han hyllet og mottatt som Kongen.

Matt 21.9.
"Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!"

I Lukas 19.38 blir denne tanken at Jesus ble hylet og mottatt som Kongen atter bekreftet.

"De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste."

Før Jesus ble korsfestet som Kongen så var alle slektsregistrene bevart i Templet. Og på den måten var de lett tilgjengelig for folket, men i år 70 e.Kr så ødela en Romersk hærfører ved navnet Titus Templet. Og på den tiden ble også slektsregistrene også ødelagt alle sammen. Siden den tid har Matteus og Lukas slektsregister vært de eneste gjenværende som kunne gi oss Jesu slektslinje tilbake til kong David.

Derfor er det riktig å si at det finnes bare ett eneste levende menneske i dag som kan vise til en ubrutt og direkte å ugjenkallelig linje til kong David, og dette mennesket er - "Mennesket Kristus Jesus" (1 Tim 2.5) Matteus 2.2 sier att Jesus ble født som Kongen.

"De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham."

Og i Johannes 19.19 leser vi at Jesus ble korsfestet som Kongen.

"Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der stod det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge."

I denne sammenheng vil vi påpeke den sannhet at Bibelen sier at Jesus kommer igjen som Kongen se bare disse to vers i Åpenbaringen Åp 17:14; Åp 19:16.

"Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge - seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste. - På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre."

Det er dem som sier at Jesus aldri gjorde krav på å være Messias. Men dette er selvsagt ikke sant, Han hevdet det ved flere anledninger. For kvinnen ved brønnen som vi leser om i

John. 4.26.
"Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg."

Også de kjente orene ovenfor Pilatus I

Joh. 18.33-37.
"Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge? Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg dette om meg? Pilatus svarte: Jeg er vel ikke en jøde! Det er ditt eget folk og yppersteprestene som har overgitt deg til meg. Hva har du gjort? Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. Pilatus sa da til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham. Men det er jo den skikk hos dere at jeg gir dere en fange fri i påsken. Vil dere nå at jeg skal gi dere jødenes konge fri? Da ropte de igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver."

I det gamle testamentets skrifter finner vi ikke bare Messias hærkomst, men også tiden og stedet for hans fødsel. Dette er noe helt enestående som vi skal se litt senere. Man kan også regne seg fram så nøyaktig som på dagen. Dersom vi kan tidfeste Jesu fødsel så nøyaktig som dette? Da skulle man jo ha virkelige sterke bevis for å kunne identifisere Ham. Hvis nå Han skulle fremstå nettopp på den tiden Han stod frem. Og også dette faktum at Jesus oppfylte alle de andre skriftavsnitt som henviser til Han. Da skulle dette i seg selv være så sterke bevis for å identifisere Ham for å være Messias, at om det fantes noen tvil så skulle den nå være ryddet av veien. I Daniel 9. 24-25 møter vi et avsnitt som gir oss en sterk ledertråd.

"Sytti uker* er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet** og til å besegle syn og profet*** og til å salve et Aller-helligste.**** -- *uke betyr her tidsrom på sju år. **Rom 3:21. ***Apg 3:18. Ef 1:10. ****Messias, -- Du skal vite og forstå: Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet*, (*Messias) en Fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel. Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer - og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet."

Her leser vi at det skulle være 69 år uker - (sju uker = 49 år, sekstito uker = 434 år) - fra budet gikk ut om å gjenreise Jerusalem, inntil en salvet fyrste sto frem. Det nevnes her en helt spesiell tidsperiode - på til samen sekstini uker som er når det blir omregnet 434 år. Utgangs punktet for når disse ukene skulle begynne var fra en meget bestemt tid. Det sto "Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem inntil en Salvet*, (*Messias) en Fyrste, står fram, skal det gå" hvor finner vi datoen for når dette budet ble gitt? Jo, vi finner den i

Nehemias 2.1.
"I måneden nisan i kong Artaxerxes' tjuende år traff det seg en gang slik at det var satt fram vin for ham. Jeg tok da vinen og rakte den til kongen. Jeg hadde aldri før vært sorgfull når jeg stod for hans ansikt."

Når man undersøker dette så finner man at dette var den 14 Mars i år 445 f.Kr. Ut fra Daniels profeti ser vi at denne datoen skulle være utgangs punktet hvor man var i stand til å regne seg fram til "¼ en salvet fyrste sto frem" og dette siktet frem til en spesiell dag som vi finner i Lukas 19.38, 42 hvor det står:

"De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste. - Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne."

Dette er alminnelig kjent for å være den 2 April I år 30 e.Kr, og det var denne dagen Jesus red inn i Jerusalem og ble hyllet som KONGEN. Her er en detalj som kan være nødvendig å få med, Han sto ikke bare fram som kongen, men som en salvet slik som Daniel hadde profetert inntil en Salvet*, (*Messias) en Fyrste (konge), står fram" - (Han ble først salvet i Jordan etter at Han var blitt døpt, og den Hellig Ånd kom over Ham, senere blir Han hylet som kongen, det var når Han red inn i Jerusalem ) - Derfor er det her når Han rir inn i Jerusalem at Daniels profeti blir oppfylt - "inntil en Salvet*, (*Messias) en Fyrste, står fram". - Dersom de som var opptatt med å studere skriftene hadde vært årvåkne ville de helt sikkert kunne stadfestet denne veldige begivenheten som de var vitne til, de kunne med letthet se at Jesu var den lovede Messias som de ventet på. For meget sannsynlig så hadde de Iblant sine arkiver den berømte erklæringen av kong Artaxerxes som var datert den 14 Mars år 445 f.Kr og de hadde på den måten mulighet for å kunne regne seg fram i fra Daniels profeti i kap 9 og komme fram til den eksakte dagen når fyrsten Messias ville komme. Det var til sammen 173.880 dager. Dette kommer man fram til når man regner seg fra den 14 mars 445 f:kr til 6 april år 32 e.kr og da men 360 dager i året som er profetiske år slik det blir regnet i bibelen.

Dette må jo være en oppmuntring for dem som tar lett på det profetiske ord, når de ser hvor nøyaktig det er, vil kanskje dette få dem til og avsette mer tid til den siden av Guds ord i sine studier angående Jesu andre komme. Hvis ikke kan de stå i fare for å være like uforberedt til å ta i mot Jesus når Han kommer annen gang, slik som Jødene var uforberedt til å motta Han når Han kom første gang.

Men det var ikke bare den nøyaktige tiden for Messias komme som var forutsagt, men også stedet hvor Han skulle bli født.

Mika 5.2.
"Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager."

Denne profetien vet vi ble bokstavelig oppfylt ved Jesu fødsel I Betlehem. Når vi betrakter profetiene angående Jesu første komme ser vi at det er fire profetier vedrørene Messias opphav som synes og være uforenelige inntil de ble oppfylt. Den første var at Han skulle fødes I Betlehem. Den andre var at Han skulle bli født av en jomfru. Den tredje at Han skulle bli kalt fra Egypten. Den fjerde at Han skulle bli kalt en Nasareer. Det vi nå vet er at alle disse profetier blev bokstavelig oppfylt av Jesus.

En annen side ved Daniels profeti som styrker den veldig påstand, er det faktum at ikke bare forteller Daniel når Jesus skulle fremstå, men han sier også at Jesus skulle utryddes, og intet ha.

Dan 9. 26.
"Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha.."

Men hvordan skulle den profeti som sier at Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på Hans kongedømme (Luk 1.33.) bli oppfylt dersom Han skulle utryddes og intet ha? Det finnes bare et svar på dette spørsmålet og det er at Han skulle komme toganger. Han kom først som den lidende frelser, og så skulle Han komme som kongen, og dette er enda framtidig. Det var nettopp her at Jødene på Jesu tid mistolket skriftene. De skilte ikke mellom den lidende Messias som kom i fornedrelse, og Messias som skulle komme i herlighet. Disse to komme er det vi kan lese om iblant I

1.Pet 1.11.
"¼idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter."

De kunne ikke forstå dette at Messias både kunne være en mektig konge, og på sammetid lide og dø for sitt folks synder og misgjerning. Men det naturlige svaret på dette var at Han skulle stå opp igjen. De holdt Salme 16 for å være en Messias salme, men allikevel forsto de ikke at den salmen profeterte om oppstandelsen.

Sal 16.10.
"For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse."

Denne tanke at dette gjelder Jesu oppstandelse blir bekreftet av Peter I hans budskap på Pinsedag. Han sier at David som vel var en profet, snakker her om Messias oppstandelse.

Apg 2.25-32.
"For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og hans grav er her hos oss den dag i dag. Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, så var det Messias' oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det."

Det kan ikke være noen spørsmål i det heletat om at Jesus av Nasaret var den lovede Davids sønn. Og at Han er den som skal regjere på Davids trone i Jerusalem engang i nær fremtid.

Historien kjenner vi Jesus ble forkastet - korsfestet det er en kjensgjerning, men noe som er like sikkert som bibelen stadfester klart og tydelig, er at Jesus også sto opp igjen fra de døde. Denne Jesus sitter nå på sin fars trone I himmelen, der skal Han være inntil tiden kommer da Han skal ta riket I eie. (Men før det skjer, henter Han dem som tror på Ham som sin personlige frelse og Herre.) Når Han tar riket I eie vil Han sette seg på Davids trone. Davids trone var på jorden og vil aldri bli noe annet sted. Det å si at Jesus regjerer på Davids trone nå, å si at Hans kongerike er åndelig er å forvrenge meningen I GTs profetier. Det sitter ingen nå på Davids trone, og det har heller ikke gjort det I ca 2500 år. Etter at de troende I denne nådens tid er blitt hentet til himmelen, og hedningenes tid er til ende. Da er tiden inne for igjen å sette opp Davids falne hytte. Apg. 15.13-18. På den tiden vil Davids trone bli gjenreist å gitt til Jesus Kristus Guds Sønn verdens frelser - Kongenes konge - Herrenes herre. Det er den gyldne perioden som blir kalt fredsriket som da begynner, hvor Jesus er personlig tilstede og lov vil gå ut ifra Jerusalem. Alle hedningefolk skal en gang søke opp til Sion, for bare Israel kjenner den sanne Gud. På den tid skal Herren igjen samle Israels folk. Herren skal selv regjere, og Davids kongedømme gjenopprettes.

Mika 4.1-3.
"Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det. Mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig."

Åpenbaringen 11.15-17.
"Og den sjuende engel blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet. Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt ansikt og tilbad Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du Allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt i bruk din store makt og regjerer som konge.

Åp 19:6.
"Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge!"

Så var vi kommet til ende med betraktningen angående portrettet om kongen, og uten noen tvil ser vi at det er kun en person som oppfyller disse profetiske ord - og denne personen er Jesus Guds Sønn.

Et meget viktig spørsmål står tilbake, og det er hva har vi den enkelte gjort med Han? Har vi mottatt den største gave som er gitt til menneskene, frelsen i Jesus Kristus? Det er en fri gave for alle mennesker. Bibelen sier det skal skje hver den som mottar Jesus som sin frelser og Herre er reddet for tid og evighet. Kjære leser la Kong Jesus være din personlige frelser og Herre.

IH

***

Til Undervisningen

Til startsiden