LEVENDE --- TRO

Bare virkelig, levende tro danner en virkelig levende kristen.

"Loven - gjerningene og du". Sinai - Loven
"Nåden - troen og Han". Golgata - Nåden

Tro og gjerninger

Tit 2.11-15; "For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg."

Tit 3.1-8; "Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt, ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker. For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre. Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på. Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene." Troen grunnes ikke på gjerninger, men - gjerninger er et resultat av TROEN. Eller enda klarere: Hva vi TROR er ikke grunnet på hva vi gjør, men hva vi gjør er en frukt av hva vi TROR.

Rom 4.4-5; "1-Hva skal vi da si at vår far Abraham oppnådde etter kjødet? 2-Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har han ikke for Gud. 3 -For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. 4 -Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. 5 -Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet."

v.5 Legg merke til: "Den derimot som ikke har gjerning, men TROR på ham som rettferdiggjør den ugudelige" Joh 19.30 Det er FULLBRAKT. Det første et menneske må gjøre for å få del i FRELSEN er dette at han "ikke har gjerninger" Frelsen får man bare gjennom TROEN og ikke på noen annen måte.

I Ef 2 sier Paulus at "Av nåde er dere FRELST". Dette beviser, at det er mulig at her og nå, i denne verden, å være FRELST og vite det. Frelsen er ikke noe vi opplever i en annen verden. Nei, vi kan være FRELST HER og NÅ.

1.Joh 5.13. "Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn."

Hvordan mottar vi denne FRELSE? Ef 2.8-9: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." vi motar den som en gave ved tro. Når menneskene på denne måten mottar frelsen som en fri gave fra Gud gjennom TRO, så har de ikke noe å rose seg av.

Rom 3.27-28:. "Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger."

I Tit 3.5 "frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,"

Siste del av verset viser Paulus fire sider av GUDS FRELSE.

1. For det første er den et "bad" dvs vi blir RENSET fra all synd. 2. For det andre er den en "gjenfødelse" vi blir Guds barn. 3. For det tredje er den en "fornyelse" dvs vi blir nye skapninger i Kristus. 4. For det fjerde er den "ved den Hellige Ånd" dvs det er et verk av Guds Ånd i vårt hjerte. Og dette mottas i tro!

Om nå frelsen ikke fås gjennom gjerninger men bare ved TRO, da kommer gjerne dette spørsmålet: "Hvilken rolle spiller da gjerningene i den kristnes liv??? Det fullstendige svar gies i Jak 2.14-26. I dette avsnitt gir Jakob flere eksempler som illustrerer forholdet mellom TRO og gjerninger.

"14 - Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? -Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. - Han taler om en kristen som sender av gårde en annen kristen hungrig og naken, uten mat og klær, bare med noen trøstens ORD v.15-16. - "Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, - og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! - men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? " 18 - Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! - Han taler om djevlene eller de onde ånder, som tror at det bare finnes en eneste sann Gud, men som ikke finner noen trøst uten bare frykt i denne tro. "19 -Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det - og skjelver. " 20 -Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. - Han taler om hvordan Abraham ofret sin sønn Isak som et offer til Gud. "21 -Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22 -Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. 23 -Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. 24 -Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. - Han taler om skjøgen Rahab i Jeriko, som mottok og beskyttet Josvas speidere. "25 -Ble ikke Rahab, skjøgen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? " - I siste vers, 26 sammenfatter Jakob sin store undervisning om forholdet til tro og gjerning ved å peke på forholdet mellom legeme og ånd. Han sier, v.26:."For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger." og i 2.Kor 4.13 sier Paulus:... "Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! - så tror også vi, og derfor taler vi."

Ved dette verset forstår vi bedre Jakobs eksempel om legeme og ånd. Efter naturen er ånden i legemet så lenge mennesket lever. Ånden selv er usynlig, men fra menneskets indre leder den og kontrollerer den alt som mennesket gjør med sitt legeme. Hver handling som et menneske gjør er et uttrykk av ånden. Den virkelige karakter av menneskets ånd åpenbares gjennom menneskets opptreden og handling. Når ånden til slutt forlater legemet, slutter alle handlinger (bevegelser) og mennesket (legemet) blir livløst. Når legemet slutter å røre på seg beviser det bare at ånden ikke lenger bor i legemet. På lignende måte er det med troens ånd i de kristne. TROENS ÅND er liv og aktivitet, den fører med seg Kristi liv for å bo i de TROENDES hjerte. Dette liv tar kontrollen over hele den troendes natur - våre ønsker, våre tanker - våre ORD - våre handlinger. Vi begynner å tenke, tale og handle på en helt ny måte. Vi sier og gjør ting, som vi hverken kunne eller ville, før Guds liv kom inn i oss, og det skjer gjennom den tro som dirigerer oss.

Den NYE måte å leve på - vår NYE "gjerning" som Jakob kaller det - er bevis og uttrykk for troen i hjertet. Men om ingen handlinger uttrykkes i menneskets liv - ingen gjerninger som er i overensstemmelse med det som vi bekjenner i vår tro - så viser dette at det ikke finnes en levende TRO, som lar seg uttrykke i tilsvarende handlinger. Da blir vår bekjennelse som et dødt legeme uten ånd, V. 16 sier Jakob:.

"og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! - men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det?"

En som sier slikt legger for dagen at han ikke alvorlig mener det han sier. Om han virkelig hadde ønsket se den andre varm og mett, så ville jo en ha gitt den andre mat og klær. Hans måte å handle på avslører bare at han ikke hadde noen virkelig omtanke. Hans ORD var bare en tom bekjennelse uten noe indre virkelighet. Mange kristne bekjenner sin TRO men handler ikke i forhold til den tro de har bekjent. En slik tro er hyklersk, og fullstendig verdiløs; den er DØD. Åp 3.14-22; 3.17-18. Når vi sammenfatter forholdet mellom TRO og gjerning (!) går vi til Fil 2.12-15 hvor Paulus sier:.

"Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag."

Meningen bak disse vers er klare: Gud virker først vilje i oss, deretter handler vi på det som Gud først har virket i oss, troen kommer altså først, siden gjerninger. Vi tar imot Guds frelse gjennom TRO alene, uten gjerninger. Når vi har mottatt frelsen på denne måte, lever vi ut den igjennom våre gjerninger.


***

Forlaget Perlen, 4513 MANDAL

Til Undervisningen

Til startsiden