Når var det i hans kjøds dager at han gråt og med sterkt skrik bar fram en slik bønn til Gud?

Var det på korset?

Det kunne det ikke være, for det står ikke noe i de fire evangelier om at han gråt og skrek på korset. Alt tyder på at dette fant sted nettopp i Getsemane.

Ifølge Heb. 5, 7 skulle det da synes klart at det også var i Getsemane at han ble frelst fra døden. På korset kunne det ganske sikkert ikke være, for der døde han jo.

Nå oversetter noen Heb. 5, 7 litt annerledes. Autoriteter som dr. Grant og Darby gjengir det slik: "- til ham som var mektig til å frelse ham ut av døden".

Bønnen skulle etter dette ikke referere til noe i Getsemane eller på korset, men til Kristi grav. Han skulle med andre ord ha bedt om at døden ikke måtte få makt til å holde ham i graven, og bønnhørelsen av denne bønn skulle således være selve oppstandelsen.

Denne tanke har unektelig mye for seg. For i Salmenes bok hører vi at Kristus ba og sa: "La ikke vannstrømmen slå over meg og ikke dypet sluke meg, og la ikke brønnen lukke sitt gap over meg". Salme 69, 16. Og likeså i Salme 16, 10 og Apg. 13, 35: "Du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse".

Etter disse uttrykkene kan det ikke være tvil om at Kristus også har bedt om å bli fridd ut av døden.

Kan vi nå gå ut fra som riktig at Heb. 5, 7 skal bli lest som ovenfor anført, da vil summen av hele denne framstillingen bli:

Kampen i Getsemane sto om at Gud - når Kristus ble overlatt i synderes hender og lagt i graven - ville bevare ham og oppreise ham ved sin herlighet.

Hvordan dette forholder seg, skal vi ikke innlate oss på å avgjøre. For oss er det tilstrekkelig å fastslå at fra hvilken side vi betrakter Jesu bønn, finner vi ikke noe i Skriften som sier at Jesus i Getsemane holdt på å vakle og falle og så seg om etter en mulighet for å bli spart for korset. Tvert imot.

Veien fra Getsemane til Golgata var redselsfull og pinefull, langt verre enn noe menneske aner. Og timene på korset overgikk alt. Ingen dødelig og ingen engel fatter hva han følte og led, da de skummende bølger av Guds rettferdige vredes vann rullet over ham, skjulte ham og begrov ham i sitt skrekkelige mørke, så han skrek og ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Heller ingen begriper hva det var for ham, da han nærmet seg korset, hørte vanndypenes rasende brøl og duren av vredens fossefall (Salme 42, 8) og visste at de snart ville skylle over ham og begrave ham levende!

Ingen fatter, Herre Jesus,
hva din sjel i angsten led,
da ved dødens skumle strande
du i døden knelte ned
og kun hørte vredens bølger
bruse, brøle deg imot,
når du intet kunne øyne
uten dommens mørke flod!

Men til tross for at alt dette sto for ham, til tross for all korsets gru og redsel, ville han likevel dit.

Han ville dø!

Og han ville dø korsets død!
Denne død kjempet han for å dø for meg. Og for - deg!
Derfor tilber vi ham nå og skal fortsette med å tilbe ham i alle evigheter!
Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet". Åp. 5, 13.

Herre Jesus, takk for striden i Getsemane!


Klikk her å les videre: Det hoye raad


Til innholdsoversikten

(© FORLAGET PERLEN 4513 MANDAL)

Til startsiden