Korsfestelsen

"Der korsfestet de ham og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom".

De korsfestet ham. Hvordan ble denne fryktelige gjerningen utført?

Det alminneligste var at en festet den dømte til korset ved hjelp av remmer eller bånd. Ved å nagle dem fast risikerte en at håndflatene revnet på grunn av kroppsvekten, og den korsfestede falt ned. Dette hadde hendt, og derfor var en gått over til å binde armene og føttene fast til korset.

Slik ble det ikke gjort med Jesus. Gud hadde forutsagt gjennom profetene at de skulle gjennombore hans hender og føtter (Sal.. 22, 17), og derfor ble han naglet fast. Når taket i hans hender holdt, så kom det vel, menneskelig sett, av at føttene var naglet fast mot en trekloss, som var spikret fast på korsstammen for å bære en del av kroppstyngden.

Mens korset lå på jorden ble Jesus naglet fast. Siden reiste en korset opp og satte det på plass.* (* Noen mener at personen ble naglet fast etter at korset var reist. Men det er lite sannsynlig.) I alminnelighet var et slikt kors ikke høyere enn at den korsfestedes føtter rakk omlag et par fot fra jorden. Høyere har heller ikke Jesu kors vært, for det står at de brukte en isop-stilk til å rekke ham eddik-svampen med. Og en slik stilk var som regel ikke over én fot lang.

Se nå på dette korset og forestill deg de lidelsene Jesus nå begynte å føle. Hva tror du det var for hans fine, våkne nerver når kroppstyngden tynget på naglene og utvidet sårene?

Korsfestelse var den mest grusomme og avskyelige dødsmåte blant romerne.. Den ble derfor ikke brukt på romerske borgere. Bare forbrytere av den aller laveste klasse, av slavene, ble henrettet på denne måte. Beretningene forteller at når en mann var korsfestet, oppsto det straks betennelse i sårene med høy feber og en ulidelig tørst. "Årene svulmet opp, blodet strømmet sterkt til hodet, lungene og hjertet og førte til voldsom hodepine, trykk for brystet og hjerteangst. Videre fulgte en utålelig verk og stivhet i lemmene som en uunngåelig følge av den korsfestedes tvungne og unaturlige kroppsstilling".

En annen sier: "Korsets kval - denne usigelige pine å bli martret av døden i alle lemmer uten å kunne dø - er et nøyaktig bilde på helvetespinen som vi har fortjent".

Slik led den Herre Jesus for deg og meg. Men hvor lett har vi ikke for å glemme dette! Som troende gleder vi oss nok over at vi er frelst og hører ham til, men hvor lett glemmer vi ikke at vi er dyrt kjøpt!

HANS SELSKAP PÅ KORSET

"Og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus i midten". De to andre var to røvere. Det var Herrens selskap på korset. Så dypt foraktet de ham og så kraftig ga de uttrykk for sin forakt, at de ga ham plass mellom to røvere. Dette var likevel ikke tilfeldig. Noen måtte bli henrettet sammen med ham. I Jes. 53, 12 hadde Gud forutsagt at han skulle "bli regnet blant overtredere". Og så måtte det skje. Og uten å vite det eller ville det, var hans fiender på denne måte med på å oppfylle forutsigelsen. Det kunne synes underlig at de skriftkloke så aldeles kunne glemme profetenes ord og ikke legge merke til at alt sammen ble oppfylt ord for ord. Men slik er det den dag i dag. De som "tror seg å være vise", er fremdeles dårer. De leser og forstår ikke, de gransker, men fatter ikke, ser - og ser likevel ikke. Guds ord blir oppfylt rundt omkring dem dag for dag uten at de merker det grann. Tusenvis av sjeler blir frelst og nærer sitt liv ved Skriftens ord, men for disse selvkloke og skolerte er Bibelens utsagn bare tomme ord og gamle sagn. De ser bokstavene, men ikke sannheten. De gransker beretningene, men ser ikke og kjenner ikke ham som det blir fortalt om. Og på denne måte forkaster de livet og sannheten like hjerteløst i dag som den gangen i Jerusalem. Verden er alle dager seg selv lik.

EN DYPERE SANNHET AVSKYGGET

At det den dagen skulle bli korsfestet nettopp tre personer, to skyldige og en uskyldig, og at Kristus skulle ha plassen midt imellom dem, var ingen tilfeldighet. Gud ville det slik. Og på denne måte har han avskygget en stor og dyp sannhet.

Først ser vi i dette et uttrykk for den kjensgjerning at det er den korsfestede som skiller menneskene i to klasser: En frelst og en fortapt. Det var ved deres forskjellige forhold til Kristus at disse to røverne ble skilt for evigheten. Den ene erkjente sin synd - og ga Kristus ære og ble derfor med ham til paradiset. Den andre holdt fast på sin synd og vanæret Kristus og gikk fortapt ved det.

Slik er det også i dag. Det som skiller menneskene for tid og evighet, er ikke deres forskjellige levesett og ulike dannelse. Det er alene deres forskjellige - standpunkter til Kristus og hans kors.

Dernest ser vi i dette et uttrykk for tre helt forskjellige forhold til synden. Av disse tre personene inntok Jesus en særstilling med hensyn til synden: Han var uten synd. Han hadde bare synd på seg. "I" seg var han ren og hellig. Den synden som den stunden var på ham, var ikke hans egen, det var vår synd.

En ganske annen stilling inntok den frelste røveren. Han hadde synd. Det var synd "i" ham, for han hadde en uren, syndig natur. Men han hadde ikke lenger synd "på" seg, for alle hans synder i tanker, ord og gjerninger var ham tilgitt. Og som tilgitt var han frelst.

Annerledes var det med den andre røveren. Han hadde synder både "i" seg og "på" seg. Dermed var han fortapt.

Dette er til alle tider den vesentlige forskjell mellom frelste og Ufrelste mennesker. De troende har synd i seg, men ikke på seg, for de er alle tilgitt. Et menneske med forlatte synder, er et frelst menneske. De vantro har synden i begge former: I seg og på seg. De har aldri brydd seg om å få sine synder forlatt. Og et menneske med utilgitte synder, er et ufrelst menneske.

I hvilket av disse forholdene til synden står da du?

Klikk her å les videre: Kristi dod

Til innholdsoversikten

(© FORLAGET PERLEN 4513 MANDAL)

Til startsiden