Jesu Krist oppstandelse II

Vi har sett at Kristi oppstandelse er en kjensgjerning.

Nå vil vi betrakte oppstandelsen fra et mer oppbyggelig synspunkt.

HVORDAN HAN OPPSTO

Hvordan Kristus kom ut av graven, vet vi svært lite om. Ingen av evangeliene sier noe om hvorledes han oppsto. Heller ikke blir det nøyaktige tidspunkt for oppstandelsen nevnt. Ingen vet derfor klokkeslettet for, hans utgang av graven.

Det blir bare tydelig fortalt og slått fast at han sto opp og at graven var tom. Vi får vite at det ble - et jordskjelv og at en engel veltet bort steinen, men det står ikke noe om at Jesus sto opp da. Heller ikke at han sto opp etter at steinen var veltet bort. Alt tyder på at han var gått ut av graven før engelen tok bort steinen. Han trengte slett ikke noen engel til å hjelpe seg med å få steinen bort. Nå hadde han et herlighetslegeme som ikke var bundet av naturlovene. Han kunne like lett gå gjennom steinveggen som han senere gikk tvers gjennom lukkede dører.

Men steinen måtte bort. Den måtte bort ved en overnaturlig makt for å overbevise alle om at graven virkelig var tom!

La oss tenke oss at Jesus var gått ut av graven uten å røre ved steinen og det romerske seglet. Hvem ville da ha trodd at graven var tom? Ville Pilatus da ha tillatt noen å åpne graven for å se etter? Nei, aldri! En ville frekt ha nektet oppstandelsen og forbudt alle å røre graven.

Men nå var det ikke noe å gjøre. Ved et Guds mirakel var graven åpnet og vakten jaget på flukt. Og graven var tom! En ble nødt til å tro. Steinen ble ikke veltet bort for å hjelpe Jesus ut, men for å slå fast kjensgjerningen: "Han er ikke her, han er oppstanden".

Dette er alt vi vet om denne siden av oppstandelsen, og mer behøver vi ikke vite om det.

Spør vi så om hvordan Jesu person sto opp, er svaret: Han oppsto legemlig! Dette er den mest betydningsfulle sannheten om hans oppstandelse. Tar vi den bort, er hele oppstandelsesberetningen verdiløs. For sto han ikke opp legemlig, er han ikke i himmelen nå som et menneske, og da har han heller ikke ført sitt folk til herlighet. Da er vi ikke satt i himmelen "i ham", og da kan vi ikke regne med at han forretter prestelig tjeneste i himmelen på våre vegne. Heller ikke kan vi da regne med at han legemlig og personlig skal komme tilbake fra himmelen. Sto ikke han opp legemlig, har vi heller ingen garanti for at vi skal stå opp legemlig. Alt som hører til de troendes hjelp og salige håp beror på at Jesus sto opp legemlig.

Ifølge evangelieberetningen kan intet være mer sikkert enn at han oppsto legemlig, for disiplene følte på ham. Han hadde "kjøtt og ben", som, en ånd ikke har, og de så ham spise sammen med dem.

OPPSTANDELSENS PLASS

I FORKYNNELSEN

Sannheten om Kristi legemlige oppstandelse hadde en framskutt plass i apostlenes forkynnelse. Det ser vi av uttrykk som disse: "- en av disse bør sammen med oss bli vitne om hans oppstandelse". Apg. 1, 22. "Denne Jesus oppreiste Gud, som vi er - vitner om". Apg. 2, 32. "Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om den Herre Jesu oppstandelse". Apg. 4, 33. "Fordi han nemlig forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen". Apg. 17, 18.

De hadde ikke bare et gledelig budskap om hans død, men de forkynte også evangeliet om oppstandelsen. Alle som leser det nye testamentes brevsamling med oppmerksomhet, vil se at sannheten som knytter seg til den oppstandne Kristus, har en dominerende plass.

Mon disse sannheter har den samme framtredende plass i våre dagers forkynnelse? Eller taler vi for ensidig om forsoningen og blodet?

KRISTI OPPSTANDELSE HAR BETYDNING

I TRE RETNINGER

Samler vi skriftens lære om Kristi oppstandelse, finner vi at den har bestemmende betydning i tre forskjellige retninger. Først har den betydning for Kristus selv. Oppstandelsen er Kristi offisielle bevis for at han er Guds Sønn. "Han er godtgjort å være Guds veldige sønn ved oppstandelsen fra de døde". Rom. 1, 4. Maktet han å løse dødens bånd og ta sitt liv igjen, er han Gud.

I kraft av dette er han også blitt Herre over døde og levende. "For derfor døde Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre både over levende og døde". Rom. 14. 9. Ved det er han også blitt alles dommer. "Ham oppvakte Gud på den tredje dag ... og han bød oss preke og vitne for folket at han er den av Gud bestemte dommer over levende og døde". Apg. 10, 40-42.

Ved oppstandelsen har han også som menneske en gang for evig lagt dommens og dødens grunn bak seg og brakt liv og uforgjengelighet for dagen. "Vi vet at etter at Kristus er oppstanden fra de døde, dør han ikke mer, døden har ikke mer noen makt over ham ... ". Dette og alt som innbefattes i dette, har oppstandelsen betydd for Kristus.

Oppstandelsen har også betydd noe for verden i sin alminnelighet. "Ettersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske, for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus, men hver i sin egen avdeling". 1Kor. 15, 21-23. Kristi oppstandelse betyr derfor at døden er ikke det siste for et menneske. Døden kan ikke skjule eller hjelpe noen. Alle må oppstå og stilles fram til regnskap for den levende Gud. Visst nok skal ikke alle oppstå samtidig, men fram må de. Hver i sin avdeling. De troende i sin avdeling, når Herren kommer til luften, og de ugudelige i sin avdeling, når enden kommer, etter at Kristus har gitt riket over til Faderen og all velde er tilintetgjort. Stakkars verden! Enn om de forstod den grufulle betydning Kristi oppstandelse har for dem! For en trøst for dem om han ennå lå i graven! Da kunne de jo synde uten ansvar. Det er derfor ikke underlig at de nødig vil gå med på at Jesus lever.

Også for de troende har Kristi oppstandelse avgjørende betydning. Det er særlig for oss at denne betydning kommer inn. Vi skal si mer om dette, når vi kommer til hans himmelfart og hans sete ved Faderens høyre. Nå skal vi bare nevne tre ting som har med vårt nærværende liv å gjøre.

1. Vi har nå visshet for at skyldspørsmålet mellom Gud og oss er blitt tilfredsstillende løst. Kristus ofret seg for å forlike oss med Gud. Før han døde, sa han: "Det er fullbrakt!" Var det sant? Kan vi stole på at Gud ble stilt tilfreds med dette og aldri mer forlanger noe av oss til vår frelse? Guds svar på disse spørsmålene er Kristi oppstandelsen Gud anerkjente både ham og hans offer. Derfor oppreiste han ham ved sin herlighet. Det vil si: Gud rettferdiggjorde ham - ved å reise ham opp igjen. På den måten vet vi at skyldspørsmålet er skaffet ut av verden.

2. Så vet vi også at vi selv er rettferdig for Gud, for Kristus ble oppreist - til vår rettferdiggjørelse. Rom. 4, 25. Han er nå selv vår rettferdighet.

3. Også vi er brakt ut av dødens og dommens grunn. "Vi tror at vi også skal leve med ham, fordi vi vet at etter at Kristus er oppstanden fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke mer makt over ham." Han døde for oss, og han lever for oss. Hans død og hans liv er vårt, det er alt gjort for oss og ikke for ham selv. Derfor skal også vi leve. Døden har ingen makt over oss, fordi den ingen makt har over ham. Rom. 6, 7-11.

Men også for framtiden har hans oppstandelse betydning for oss. Fordi hans oppstandelse er en kjensgjerning, er ingen av oss kommet forgjeves til troen. 1Kor. 15, 1 flg. Da tror vi ikke på Kristus bare for "dette liv". Da venter det oss et vidunderlig liv etter dette. Sto han opp, skal også vi stå opp. Fikk han et herlighetslegeme, et oppstandelseslegerne, skal også vi forvandles og få et legeme likt hans. Skjedde det i et øyeblikk med ham, skal det også skje i et øyeblikk med oss. Han sto opp som førstegrøden og gikk hjem som en forløper for oss, og like så sant som dette er, skal Gud høste oss inn i sin lade etter ham!

Dette er vårt salige håp. Det er den første del av "evangeliet om oppstandelsen." Kan våre hjerter erkjenne denne del, vil det gjøre oss skikket til å erkjenne enda mer.

Klikk her å les videre: Jesu Kristi himmelfart

Til innholdsoversikten

(© FORLAGET PERLEN 4513 MANDAL)

Til startsiden