Forhenget

2Mos. 26,31-33.

 

"Så skal du lage et forheng av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. Det skal lages i kunstvevning med kjeruber på. Og du skal henge det på fire gullkledde stolper av akasietre som det er gullhaker på, og som står på fire fotstykker av sølv. Du skal henge forhenget under krokene (se v. 6) og føre vitnesbyrdets ark dit og sette den innenfor forhenget. Og forhenget skal være for dere en skillevegg mellom Det hellige og Det aller helligste"

Når det gjelder Tabernaklet kan det nok være delte meninger om hva de enkelte gjenstander symboliserer, men når vi kommer til forhenget, kan det i det store og hele ikke være mer enn en forståelse av hva dette avskygger. Det ser vi av Hebr. 10,19.20, hvor det står:

"Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, hvor til han har innviet oss en ny og levende vei gjennom FORHENGET, DET ER HANS KJØD -."

Det er da klart at forhenget er et bilde på Kristus som menneske. Og det revnede forheng avskygger Kristi død.

Forhenget delte Tabernaklet i to rom. Bak forhenget sto Paktens ark med nådestolen. Denne var Guds trone. Her bodde Gud i Sjekina, herlighetens sky. Ingen andre enn ypperstepresten kunne ga inn her. Men her – fra nådestolen - hørte han Gud tale til seg. Når denne inndeling er presisert i Hebr. 9, sies det i vers 8:

"I det den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er åpenbart så lenge det forreste telt ennå står."

Hvorledes skal vi forstå dette?

Når Aron hvert år gikk inn til nådestolen, så var det jo en vei. Og denne besto i at han bar med seg en skål med blod fra offeret på kobberalteret, og bar dette inn foran seg. Bare ved dette hadde han frimodighet til å gå inn.

Men, - dette var likevel ikke "veien". Gud regnet med en annen vei. Og denne var ennå ikke åpenbart. Først når forhenget var fjernet, når det ikke lenger var to rom, ville denne "veien" være åpenbart.

Da Jesu hjerte brast i døden, fjernet Gud forhenget i templet og forkynte derved at det som skilte oss fra Gud nå var fjernet. Synden var tatt bort! Dermed var det åpen og fri adgang inn til Gud for alle.

"Veien", som Gud hadde regnet Med, var således Kristi stedfortredende død.

Dette er en ny vei. En vei som ikke er lagt ved blod av bukker og okser, og ved menneskelige anstrengelser, men ved Kristi blod.

At forhenget revnet i to var et guddommelig mirakel. Dette teppe som var vevd av tvunnet lin kunne intet menneske ha splittet. Josefus sier at det var 1 !/2 tomme tykt og så sterkt at to okser, som dro hver sin vei, ikke maktet å rive det i stykker. Men, da Jesus døde revnet det. Og det revnet fra øverst til nederst. Et vitnesbyrd om at den hånd som åpnet veien var Guds. Med dette burde ypperstepresten ha forstått at nå var hans forbilledlige tjeneste slutt. Gud hadde fått hva hans rettferdighet krevet, og var kommet ut i lyset og hadde ikke flere offer behov.

Men om nå ikke han og de skriftlærde forsto at veien inn til Gud nå var åpen og fri, så spørs det om vi forstår det?

Forstår DU at skillet mellom deg og Gud er borte? Ser du at slik som ypperstepresten under den gamle pakt hadde sin frimodighet til å gå Gud nær, i det dyre blod han har med seg i skålen, slik har du nå frimodighet til å gå inn i helligdommen i Kristi blod?

Blodet er allerede brakt inn for Gud. Dine synder er sonet, dvs. tatt bort en gang for alle. Du behøver derfor ikke å ha noe med som skal anbefale deg hos Gud. Det er ikke dine dyder, din renhet, din gode kristendom, som skal gi deg frimodighet. Nei -, du får komme inn til Gud akkurat som du er for Jesu skyld! Gud ser ikke lenger etter noe godt hos deg, for han vet at i deg bor det ikke noe godt. Det Gud vil er, at du skal ha hele din frimodighet i hans Sønns blod.

La det splittede forheng fortelle deg dette i dag, og så får du kjenne hva en renset og god samvittighet er.

Denne nye veien inn til Gud er også - levende. Det er den, fordi at Kristus er selv veien. Og han er ikke bare død for dine synder, men han er også oppstått til din rettferdighet og er levende i all evighet. Og noe mer behøver du ikke!

Men det at veien er "levende" betyr også at den gjør levende. Alle som stiger inn på denne vei, dvs. alle som tar imot Kristus og regner med ham som sin eneste adgang til Gud, blir selv levende. For Kristus meddeler evig liv til alle dem som kommer til ham. Derfor står det at "den som har Sønnen, han har livet". Og slik må det være all den stund at Kristus selv er det evige liv. 1Joh. 5, 12.20.

At veien er "levende" betyr også at den meddeler evne og kraft til å vandre med Gud. Alle andre veier i verden er døde, og derfor beror det på oss selv og våre egne krefter om vi skal klare å ta oss frem på dem. Men således er det ikke her. For den levende vei - Jesus Kristus setter sine krefter inn og bærer alle sine. Det er derfor med en troende som det var med Israel ved Det røde hav. For der sa Herren til folket: "Herren skal stride for eder, og dere skal være stille!" 2Mos. 14,14.

Det står også at veien er innviet.

Når en vei eller en bro er innviet, betyr det at veien og broen er godkjent som farbar og sikker, og er erklært som farbar. Ved innvielsen er den av myndighetene gjort til offentlig vei. Dvs.: En vei som er til fri avbenyttelse for alle. Det finnes intet skilt ved innkjørselen hvor det står: "PRIVAT VEI. Adgang forbudt for uvedkommende!" På en innviet vei har landstrykeren samme rett til å gå som millionæren -.

Når denne nye vei er innviet, forstår du ikke da, at denne veien også er for DEG?

Apropos "innviet".

Vet du hvorledes det foregår når en vei innvies? Tvers over veien er det strekt en snor. Så lenge den snoren er der, er veien sperret for enhver trafikk. På innvielsesdagen kommer det så et selskap bestående av høye autoriteter og enkelte menige. Er veien, eller broen av særlig betydning, går kongen i spissen. Han holder en kort tale for anledningen og erklærer veien - broen - for ferdig. Så tar han en saks og klipper over tråden. Selskapet setter seg så i bilen og prøvekjører anlegget.

Med det er veien fri og åpen for avbenyttelse.

Ingen vises bort.

Og ingen kan vises bort fra den!

Men har du nå tenkt over hvem som innviet "den nye og levende vei"?

Det var bare to: Jesus, kongen selv, og en - røver! Da Jesus hadde sagt: "Det er fullbrakt!" var disse to de første som gikk til Paradis. "Snoren" var klippet over og veien fri!

Ved å innvie veien på denne måte, viste Gud for all verden for hvem "veien" var lagt og hvem som kan benytte den.

Jesus og en røver

Tenk for et selskap!

Kan du ikke i dette se at "veien gjennom forhenget er for DEG?

Men ennå en ting. Når den nye vei er innviet, er den gamle stengt!

De loviske og Mosaiske ofringer er nå satt ut av kraft. Ingen kommer nå til Gud ved egne gjerninger. Frelsen er av nåde, og "da er det ikke lenger av gjerninger". Rom. 11,6.

For alle og enhver gjelder apostlenes ord i Rom. 4,5:

"Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet."


Til Israels tabernakel


Til hovedsiden