Forord

Paulus skrev i Rom. 15,4, at "ALT det som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom". Og til dette som var skrevet før, hørte også Mosebøkene, og dermed også alt som er skrevet om Israels Tabernakel. Denne lærdom burde ingen av oss gå glipp av.

Helt fra 1916 har jeg hatt noe av min største glede i å studere Tabernaklet. Før den tid var dette meg en "lukket bok", - en tørr og vidløftig beskrivelse av den jødiske gudstjeneste, som ingen interesse har for oss. Men Hebreerbrevet brakte meg til å se dette annerledes.

Fra 1920 har jeg da på forskjellige steder hatt Tabernaklet som emne ved flere bibelkurs. jeg har da ofte blitt anmodet om å gi disse betraktninger ut i bokform. Det er dette ønske som nå blir imøtekommet.

Hebreerbrevet lar oss vite at Tabernaklet og yppersteprestens tjeneste var forbilder og "skygger av himmelske ting". Det innrømmes at disse skygger ikke alltid er lette å forstå og finne motbilde til. En har sagt, at "slik som en ukyndig ikke i alle deler kan forstå en arkitekts tegning til en bygning, før bygningen står ferdig, slik kan bare en klar forståelse av Jesu fullbrakte verk sette oss i stand til å forstå "skyggene" i Dgt., og finne glede i å studere dem".

Dette er meget treffende sagt.

I foreliggende bok er det ikke gjort noe forsøk på å gi forklaring på alle detaljer. Det som er dunkelt, og ikke klart kan underbygges med D.n.t.s lære har jeg i taushet gått forbi. Derfor er det for leserne stoff nok igjen til å arbeide med på egen hånd.

For dem som er infisert av den moderne bibelkritikk, og som ikke unnser seg for å stemple de fem Mosebøker som uinspirerte gamle sagn, vil boken være nokså verdiløs. De vil overlegent trekke på smilet og frakjenne oss retten til å utlede dype og evangeliske lærdommer av disse ting.

Men dette anfekter oss ikke det minste. Så lenge vi er overbevist om Bibelens hele og fulle inspirasjon, holder vi fast ved Hebreerbrevet som klart sier, at Tabernaklet var "skygger av himmelske ting". Og det er disse ting som interesserer oss, og som vi forsøker å finne frem til. Derfor er det i boken sterkt markert, at hver eneste ting i forbindelse med Tabernaklet var bestemt av Gud. Ingenting var et påfunn av Moses. Han gjorde alt etter det bilde Gud hadde vist ham på fjellet. Om noen nekter at Moses fikk se et slikt bilde, så påhviler det dem å skalle bevis for at den bibelske beretning ikke er sann. Men et slikt "bevis" kan ingen legge frem.

De praktiske lærdommer som er lagt frem i boken, og som har betydning for oss, håper jeg at Gud vil bruke til ære for sitt navn.

Likeså ber jeg om og håper at denne fremstilling av Tabernaklet vil tjene til å befeste de troendes tillit til Bibelen, -at den ikke er blitt til av mennesker, men av Gud.

Det er også min bønn at en og annen her må nå frem til visshet om sin frelse. I håp om dette sendes boken ut i vår Herre Jesu Kristi navn.

Åkrehamn 1962. Å. Bjerkreim.


Forord med innledende bemerkninger av Ivar Helmersen

I begynnelsen av 1980-årene hadde jeg den glede å undervise på Smyrna bibelinstetutt ved Tønsberg, og et av emnene som jeg underviste om var Tabernaklet og dets åndelige betydning for oss sett i nytestamentlige lys. En av de bøker som hjalp meg til en rikere forståelse av denne siden av Guds ord var nettopp boken Israels Tabernakel av Å. Bjerkreim. La meg her i dette forord peke på at den som vi forstå den bokstavelige betydning av tabernaklet, og de forskjellige forordninger ved det, bør lese gjennom 2Mos 25 til slutten av 5Mos, og den som vil forstå de bokstavelige og billedlige betydninger så vel som deres åndelige anvendelse, bør foruten disse bøker også lese Hebreerbrevet; fordi dette inneholder Den Hellige Ånds forklaring over Tabernaklet og forordningene ved det. Hebreerbrevet er en nøkkel til så vel Mosebøkene som til en stor del av de øvrige gamle testamentets skrifter. Foruten denne nøkkelen vil vi ikke komme inn, ei heller finne mange åndelige skatter i denne delen av Bibelen.

Tabernaklet var et telt - visselig en kostbar bygning - men dog et telt. Det var Jehovas telt, i hvilket han bodde og vandret omkring med sitt folk under ørkenvandringen (2Mos 25,8; 4Mos 9,19; 2Sam 7,6; Apg 7,38-50). Så lenge Israel bodde i telt, ville også Gud, som deres leder og beskytter, deres fader og konge, ha et telt og bo i blant dem. Men da de kom inn i Kanaans land og byttet om teltene sine med faste boliger, tillot Han dem også å bygge Ham et hus i Jerusalem, som Han fylte med sin herlighet, likesom Han før fylte Tabernaklet.

Likesom Gud fordum bodde i Tabernaklet og Templet, bor Han nå i Kristus (2Kor 5,19), og likesom Israel da, for å finne Gud, måtte komme til Tabernaklet eller Templet, må nå enhver som vil finne ham komme til Kristus (Joh 14,6; 6,37). "Ordet ble kjød og tabernaklet i blant oss" (Joh 1,14). "Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. Jødene sa da til ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? Men han talte om sitt legemes tempel" (Joh 2,19-21). Disse stedene viser oss tydelig, at Kristi legeme er Guds bolig, og at "i Ham bor all Guddommens fylde legemlig". Vi må også tenke på at det bare var et Tabernakel, og slik er det bare en Kristus, og ingen kan unnfly den kommende vrede uten å komme til Ham. Når en ville komme til Tabernaklet, måtte han gå utenfor leiren; slik må også den, som vil komme til Kristus, gå ut ifra verden (2Kor 6.17-18). Mange tror at de kan tilhøre verden og Kristus på en gang; men det er en stor villfarelse. Satan vil nok det skal være slik; En hver som er kommet til Kristus vet at det ikke stemmer. "... Dere er ikke av verden" sier Jesus, "men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere" (Joh 15,19). Tabernaklet med alt dets tilbehør avbilder Kristus.

Leseren vil derfor sikkert komme til å finne mye på disse sider, som handler om Han, som er herlighetens avglans og Hans vesens uttrykte bilde. Dersom du elsker Jesu navn, vil du sikkert finne oppbyggelse for din sjel ved gjennomlesning av Å. Bjerkreims bok. Men er ikke Kristus dyrebar for ditt hjerte, vil den nok falle deg trettende og kanskje ensformig. Men jeg våger da å håpe, at de fleste av bokens lesere vil være personer, som elsker det dyrebare navn "Jesus" mer enn noe annet navn, og disse vil jeg med største fornøyelse innbyde til å følge Å. Bjerkreim på en tur gjennom Tabernaklet. Slike er det, han vil dele disse fine betraktninger som en ledsager på den som for mange er en ubevandret vei. Jeg tror jeg kan si at Bjerkreim ikke skal fremstille en sannhet som han selv ikke tror, ikke lede inn på en vei som han ikke selv har vandret med Kristus i sitt fellesskap. Han sier i sitt forord "Helt fra 1916 har jeg hatt noe av min største glede i å studere Tabernaklet. Før den tid var dette meg en "lukket bok", - en tørr og vidløftig beskrivelse av den jødiske gudstjeneste, som ingen interesse har for oss. Men Hebreerbrevet brakte meg til å se dette annerledes. "Så vi forstår at Tabernaklet har for han vært en skjønn lysthage, hvor han har plukket mange for sitt hjerte husvalende urter. Det er derfor en glede for meg å kunne bidra til at denne oppbyggelige bok kommer ut til leserne på nytt. Denne ny utgivelse av boken Israels Tabernakel er rikt illustrert med mange fine bilder.

Ivar Helmersen, Mandal 12.06.00


Til Israels tabernakel


Til hovedsiden