Innledning

Israels Tabernakel og gudstjenesten der, har en stor og fremskutt plass i Bibelen. I 2Mos. har vi 3 kapitler på til sammen 98 vers som gir oss Guds befaling om å bygge Tabernaklet, nemlig kap. 25, 26 og 27. Så har vi kapitlene 37-39 på 141 vers, som viser hvor nøyaktig hver enkelt del ble utført "etter den oppskrift Moses fikk på fjellet".

En vesentlig del av 3. Mosebok handler også om Tabernaklet og Israels gudstjeneste.

I tillegg til dette har vi i det D.n.t. Hebreerbrevet som må sies å være en kommentar til Arons tjeneste i Tabernaklet.

Når et emne har fått en så bred plass i det inspirerte Ord, vitner dette om at det som står i forbindelse med Tabernaklet, er av særlig stor betydning.

Før vi nå tar fått på et mer oppbyggelig studium av Tabernaklet, er det en del forhold som det er nødvendig å ha klart for oss. Disse er følgende:

1. Tabernaklet var Guds bolig i ørkenen. I 2Mos. 25,l. 8 leser vi:

"Herren talte til Moses og sa:

La dem bygge en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem."

Dette er første gang i Bibelen det sies om Gud, at han vil ta "bo" hos menneskene. Derfor står vi her overfor noe helt nytt. Før hadde han talt til Adam i Eden. Han hadde besøkt fedrene og talt til Abraham, Isak og Jakob, men det sies ikke at han "tok bolig hos dem". Men nå i ørkenen ble forholdet et helt annet. Her kom ikke Gud til sitt forløste folk, på en kortere eller lengre "visitt", men han kom for å bli hos dem.

"De skal gjøre MEG en helligdom." I dette ligger at Tabernaklet var stedet for Guds nærværelse. I dette teltet kunne Israel ved en mellommann gå inn og møte Gud. Eller rettere sagt: Tabernaklet var stedet hvor Gud kom sammen med Israel til forlik. For Herren sa nemlig: "og jeg vil komme sammen med deg der." V.22. Av denne grunn ble Tabernaklet kalt for "Sammenkomstens telt". 2Mos. 27,21.

Men vi skal også notere oss Tabernaklets plass. Guds befaling lød: "De skal gjøre meg en helligdom og jeg vil bo MIDT iblant eder." Altså i sentrum. Gud ville ha førsteplassen. Alles øyne skulle være rettet inn mot ham.

2. Denne Guds bolig var reist ved frivillig kjærlighet.

"Herren talte til Moses og sa: Si til Israels barn at de skal komme med en gave til meg, av hver mann som har hjerte til det skal dere ta imot gaven til meg." 2Mos. 25,2. 35,4-9. "Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det, og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren, til arbeidet på Sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær." 2Mos. 35,21.

Ingenting var gitt eller gjort av tvang. Tabernaklet sto derfor på ørkensanden som vitnesbyrd om ren, udelt og frivillig kjærlighet.

3. Tabernaklet rommet Guds herlighet.

Da siste hånd var lagt på arbeidet og Tabernaklet sto reist, leser vi i 2Mos. 40,34: "Da dekket skyen Sammenkomstens telt og Herrens herlighet fylte Tabernaklet -." Senere samlet denne herlighet seg i en lysende sky - Sjekina, og tok plass på Nådestolen mellom de to kjeruber. Og ut fra denne sky var det, at Moses hørte Gud tale til seg. 4Mos. 7,89.

4. Tabernaklet ble reist på Guds initiativ.

Å bygge Gud en slik bolig var ikke et påfunn av Moses eller Aron og langt mindre av folket. Ingen i Israel hadde unnfanget en slik tanke. Opptaket til dette herlige byggverk var gjort av Gud.

5. Tabernaklet ble bygget og plassert etter et Gud-gitt forbilde. Om dette leser vi: "Tabernaklet og alt som dertil hører skal du i alle måter gjøre etter det bilde jeg vil vise deg." "Se nå til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet." 2Mos. 25,9. Hebr. 8,5. "Du skal reise Tabernaklet på den rette måte, således som det ble vist deg på fjellet." 2Mos. 26,30.

- Dette var ordren. Moses kunne ikke bestemme noe i forbindelse med Tabernaklet. Gud bestemte alt: Materialer, mengde, mål og vekt og farger. Og i de 40 døgn Moses var oppe hos Gud på fjellet fikk han se bilder av det hele. Gud ikke bare viste ham bilder av Tabernaklet og talte til ham om de forskjellige deler, hvorledes disse skulle lages, men han lot hver enkelt del settes på sin rette plass og påbød, at det hele ble reist opp slik som det her var vist ham. Moses kunne derfor ikke plassere en eneste gjenstand der hvor han selv fant det mest passende. Av dette forstår vi at plassen som hver gjenstand fikk, er av like stor betydning som gjenstanden selv.

Men ikke bare dette. Gud sørget også for at de ting som Moses fikk se bilde av kunne lages slik som han hadde sett dem. For mens Moses var på fjellet utvalgte - og fylte Gud kunstforstandige menn med sin Ånd og ga dem forstand, så de kunne forarbeide disse ting. Se 2Mos. 31,1-11.

Når Gud har gått så nøye - og omstendelig til verks, må det være innlysende, at han med reisningen av Tabernaklet har ment å gi uttrykk for noe ganske bestemt. Spørsmålet er bare om vi ved Guds Ånds hjelp kan finne frem til hans tanker.

6. Den sjette og siste ting vi noterer oss er at Tabernaklet i sin helhet var en skygge/eller avbildning av himmelske ting. Dette vet vi med sikkerhet fra Hebreerbrevet. Der leser vi i kap. 9,1-3. 21-24:

"Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det hellige. Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det aller helligste,... På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som blir brukt ved gudstjenesten. Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld."

Av dette går det tydelig frem at Guds helligdom i ørkenen var en skygge av "det sanne Tabernakel", "det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning", Hebr. 9,11 "det sanne Tabernakel som Herren har reist og ikke et menneske". Hebr. 8,2. Det må også være klart, at om vi skal finne frem til den åndelige og egentlige betydning av Tabernaklet, må vi vende blikket bort fra alt som "er av denne verden" og stille oss inn på "det som er der oventil".

* *

Alt det vi hittil har nevnt angående Tabernaklet faller nøyaktig sammen med det som vi fra D.n.t. vet om Kristus Jesus.

Det første vi så i 2 Mos. 25 var, at Tabernaklet var Guds bolig. Dette er også sannheten om Kristus da han steg inn i verden. Om ham står det, at "Ordet (som var Gud) ble kjød og tok bo iblant oss". Den engelske oversettelse sier at han "Tabernaklet seg iblant oss". "Gud var i Kristus Jesus."

Som Tabernaklet var reist av fri kjærlighet, slik kom "det evige Ord" til oss i kjød og blod. For "For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.". Joh. 3,16. Og "ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at han har sendt sin Sønn til soning for våre synder". 1Joh. 4,9. Men dette gjorde ikke Gud av tvang/eller fordi han skyldte oss det. Nei, - alt skjedde "etter hans viljes frie råd". Ef. 1,5. Kristus Jesus med alt det han er - og alt det han har gjort for oss, er Guds usigelige og frie kjærlighetsgave til oss mennesker.

Videre så vi at Guds herlighet fylte Tabernaklet. Det samme er sant om Jesus. Han var full av Guds herlighet. "For det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham." Kol. 1,19.

Strek under de to ordene: "- ta bo". Guds herlighet kom ikke sådan leilighetsvis til Jesus, men den bodde i ham konstant. Under hans fornedrelse liv i verden, var det ingen som vanligvis så hans iboende herlighet. Men ved visse anledninger hendte det, at han åpenbarte den, og Johannes kunne derfor skrive: "Vi så hans herlighet. " Vi noterer oss at herligheten var HANS. Når han slik som ved bryllupet i Kana - "lukket seg opp" og "åpenbarte sin herlighet ", så viser dette at herligheten var "skjult til stede i ham". Kol. 2,2. 3. 9.

Foran har vi også sett at Tabernaklet var reist på Guds initiativ. Tanken om å reise Tabernaklet var ikke oppkommet i noen jøders hjerte. Hva Jesus - og vår frelse i ham - angår, står det i 1Kor. 2,9.10: "Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke kom opp i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham, men oss HAR Gud åpenbart det ved sin Ånd. " Når den Hellige Ånd ved Paulus i 2Kor. 5,14-21, omtaler frelsesverket sier han: "Men alt dette er av Gud." Intet av dette verk kan føres tilbake til mennesker. Æren for det hele tilhører Gud.

Et annet forhold vi pekte på var, at Tabernaklet kaltes "Sammenkomstens telt" fordi, at dette var stedet hvor Gud kom sammen med Israel til forlikelse.

Ingen ting kan være mer sant om Jesus Kristus enn dette. Om ham står det jo at "Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser". 2Kor. 5,19.

I - Gudemennesket. Jesus, mellommannen for en ny pakt, kom Gud sammen - ikke bare med jødene men - med hele Adamsslekten og gjorde soning for våre synder ved hans offer. Derfor kunne Johannes skrive: "Han er en soning for våre synder, men ikke bare for våre - (de troendes) synder - men og for hele verdens." Og: "Se der Guds lam som bærer (tar av veien) verdens synd."

Du som leser disse linjer, kan du se dette?

Innser du at Gud for nær 2000 år siden kom sammen med deg i Kristus og ordnet opp spørsmålet om din skyld?

Ser du at ved Jesu Kristi død, er din gjeld betalt?

All den stund det står at han bar VERDENS synd, må han også ha båret og tatt straffen for din synd. For du er jo en del av verden.

Fra Guds side er din frelse brakt i stand, så det forlanges intet mer enn at du vender om og tar imot hans Sønn.

Jeg vet det nok, at du har det mørkt og vanskelig. Du innrømmer at du er en synder som trenger frelse, og med ærlig vilje søker du Gud. Kanskje helst uten at du lar andre vite om det. Men alt synes forgjeves. Du kan liksom ikke få kontakt med - og møte Gud. Om du ber og så synes himmelen å være taus. Gud svarer ikke -. Å gå i en slik stilling er tungt - -.

Men hør nå her: Prøv å husk at Jesus er Guds Tabernakel. Det vil si at han er det Sammenkomstens telt hvori Gud har møtt deg, og hvor han møter deg også i dag. Vend deg derfor til Jesus og se på ham. Still deg i ditt sinn inn under hans kors og overvei den kjensgjerning, at han der døde i stedet for deg og betalte hele din skyld! Bøy så dine kne og si Gud takk for det som han da gjorde for deg!

Be ikke. For det har du gjort lenge nok. Men takk Gud for frelsen som ER ferdig! Selvsagt skal du ikke takke for at du er frelst så lenge du ikke forstår at du er frelst. Nei, men takk ham for det som du vet er sant, at Kristus døde for deg og tok din synd bort som årsak til fordømmelse. Regn opp for Gud, som om han ikke visste det før, alt som du fra Bibelen vet, at Jesus har gjort for syndere, og si så Gud takk for dette!

Det er på denne måte du "tar imot Jesus".

Vent ikke på at du skal få de "rette følelser/eller at du skal bli viss på at du nå tror, men "hakk deg fast" i det som Guds ord sier deg om Jesus. Og så en dag uten at du forstår hvorledes det gikk til, vil den Hellige Ånd gjøre det klart for deg, at du er frelst. Dette kan du være viss på vil skje. For husk på at Gud har sagt: "Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig." Sal. 34,23. Heller ikke du!

* *

Det som vi foran har pekt på viser tydelig at det samme som Tabernaklet var for Israel, det samme er Jesus Kristus for oss. Å påvise dette nærmere anser vi for unødvendig.

I det følgende skal vi ta for oss Tabernaklets forskjellige deler og forsøke, så langt det er mulig, å finne frem til det som disse var en skygge av. Det er mange detaljer som på grunn av manglende lys, må utelates, men vi tar med de ting og forhold som anses for de mest vesentlige og som Skriften gir oss full dekning for. Vi begynner da med: Forgården.  


Til Israels tabernakel


Til hovedsiden