Yppersteprestens klær

2 Mos. 28,1 flg.

Som alle gjenstander i Tabernaklet, var også Arons klær bestemt av Gud. Ingenting var tilfeldig. Av denne grunn har vi fått en nøyaktig og detaljert beskrivelse av prestens klær. Vi tror derfor at vi her har skygger av vesentlige sannheter om Kristus og hans tjeneste. For det første merker vi oss da at:

I. Yppersteprestens klær skulle være til ære og prydelse.

Og det skulle være "hellige" klær. Dvs. at de var skilt ut fra alle andre klær og måtte ikke bæres av noen annen enn ypperstepresten. De var forbeholdt ham og var et vitnesbyrd om Arons høye stilling, og den yndest han sto i hos Gud. Og disse klær måtte han alltid bære når han gikk inn og forrettet tjeneste i helligdommen, v. 43.

Når Aron gikk inn til sin tjeneste, gikk han altså inn som en av Gud æret og prydet mann.

Har vi nå noe i forbindelse med Kristus som svarer til dette?

Jo, vi har det. I Hebr. 2,9 leser vi: "Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle."

Noter deg det. Kroningen gikk forut for hans død! Det er ikke her tale om Kristi herlliggjørelse etter oppstandelsen, da han ble satt ved Guds høyre hånd. For det står klart nok, at han "ble kronet med ære og herlighet for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle".

Hva tid fant så denne kroningen sted?

Det ser vi av 2Pet. 1:16-18:

"For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell."

Det var der kroningen foregikk. Men da forklarelsen på berget fant sted seks dager før påske, gikk altså Jesus til korset som en av Gud "æret og prydet" person. Spør vi så hvorfor Gud på denne måte æret ham, så gis det bare ett svar: Gud ville gjøre det forstått at hans Sønns grufulle død på korset ikke hadde sin grunn i Guds mishag i ham, men i - Guds nåde mot syndere.

II. Arons klær besto av syv deler og avskygger fullkommenheten av Kristi yppersteprestelige verk. Disse syv deler var følgende:

1. Underkjortelen, V. 39. Denne var vevd liv fint, hvitt lin, og som vi foran har sett, står det hvite lin som sinnbilde på renhet, rettferdighet og guddommelig hellighet. Vi må derfor i underkjortelen se en skygge av Jesu absolutte renhet. I hele sitt liv på jorden var han "den rettferdige", lyteløse, og kunne med full rett spørre: "Hvem av eder kan overbevise meg om noen synd." Og nå i himmelen er han fremdeles "Kristus den rettferdige". 1Joh. 2, 1.

2. Overkjortelen, v. 3 1. Denne var helt igjennom av blå ull, og avskygger den himmelske karakter av Herrens tjeneste. Hebr. 8 sier, at "var han nå på jorden, så var han ikke en gang prest". Og dette fordi at han var av Juda stamme. Men nå etter oppstandelsen har han fått "en så meget bedre prestetjeneste" og tjener som prest i det himmelske tabernakel.

Overkjortelen var på kanten nedentil besatt med gullbjeller og granatepler. Bjellene ga vitnesbyrd om at presten var i live, for når han gikk inne i teltet hørtes bjelleklangen utenfor.

Hva Kristus angår, har også vi fått vitnesbyrd om at han lever. Hans oppstandelse påskemorgen og den Hellige Ånds komme på pinsedag var en mektig klokkeklang fra himmelen som ga beskjed om at vår himmelske prest lever.

Granateplene - bildene av frukt - som var laget av samme stoff og av samme farger som vi finner i porten, doren, forhenget, og det underste teppe i selve teltet, er et vitnesbyrd om at det for oss vil bli frukt av Kristi himmelske tjeneste.

3. Livkjortelen. Denne var laget av gull, blå, purpurrød, karmosinrød ull og fint tvunnet lingarn. V. 5.6. Betydningen av disse materialer har vi omtalt før - Det eneste nye er tråder av gull som var vevd inn i livkjortelen, og at lingarnet til den var tvunnet lin. Livkjortelen var således tykk og sterk, 09 vi tør i dette se et sinnbilde på soliditeten, kraften og holdbarheten i Kristi verk.

4. Til livkjortelen hørte med to skulderstykker, og

5. en brystduk. Se v. 7-17.

Det som vi her særlig hefter oss ved er, at så vel på skuldrene som på brystet, bar Aron Israels tolv stammers navn inngravert i kostbare edelstener. Slik representerte han det forlikte folk for Gud når han gikk inn i helligdommen. Vi noterer oss at alle tolv stammer - hele det forløste folk - hadde sitt navn der. Israels stammer var alle vidt forskjellige, men uansett hvor skrøpelige og feilende de enn kunne være ute i leiren, så strålte likevel deres navn med ufordunklet glans på Arons skuldre og bryst.

Brystet står for vårt hjerte, som er sete for kjærligheten, og "skuldrene" står for styrke. Israels navn på Arons bryst og skuldre taler derfor om, at det forløste folk var elsket av Gud og båret av hans veldige makt. Og, i overført forstand betyr det at vi er gjenstand for Kristi kjærlighet og hans guddommelige makt. Enhver troende "ligger ham på hjerte", og han bærer dem på sine skuldrer. Og dette utgjør vår trygghet.

Hvor godt er det ikke for oss troende, som med hensyn til karakter og omstendigheter er så ulike, å vite at Kristus i sin person presenterer oss for Gud; ikke slik som vi er i oss selv., men slik som vi er i ham - "ren og rettferdig og himmelen verdig".

At vi "stråler i Guds øyne" er noe som er skjult for verden. For menneskene kjenner oss bare slik som de ser oss, og er i første rekke opptatt med våre mangler og feil. At vårt egentlige liv er "skjult med Kristus i Gud", forstår de ikke noe av. Følgelig kan de ikke bedømme en kristen rett.

Selvsagt skal vi ta det nøye med vår ferd, så vi ikke med noe skinn av rett skal kunne klandres. Men midt under alt må vi selv være opptatt med sannheten om vår himmelske og herlige stilling. For dersom denne stilling ikke står klart for oss, og fyller oss med glede, vil vi være uten kraft til å kunne leve et hellig liv.

Tenk så på at stammenes navn var inngravert i steinene! De var ikke skrevet på steinene med kritt eller på en papirlapp som var klebet fast. I så fall kunne de lett ha blitt visket bort. Men nå sto de risset inn i selve edelstenen. Skulle da et navn fjernes, måtte stenen ødelegges eller stjeles. Men begge deler var utelukket. For ingen uvedkommende hadde adgang til helligdommen. Steinene var dessuten satt inn i et flettverk av gull. V. 11-13. Dette flettverk holdt hver sten og hvert navn på plass. Da gullet symboliserer det guddommelige, minner dette flettverk oss om den sannhet, at "den som binder oss fast til Kristus, og som salvet oss, er Gud". 2Kor. 1,21, og at "vi holdes oppe ved Guds makt ved troen". 1Pet. 1,6.

Inspirert av den Hellige Ånd spør Paulus i Rom. 8: "Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet?" Og svarer."Jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som skal komme, eller noen makt, hverken. høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."

Dette svarer til at skuldertstykkene og brystduken var festet til livkjortelen med slyngende kjeder av rent gull som igjen var festet til fire gullringer på brystdukens fire hjørner, og til to ringer av gull på skulderstykkene. V. 22-29. Dette kunstarbeid var gjort for at brystduken og skulderstykkene med edelstenene "ikke kan skilles fra livkjortelen". V. 26. I gullringene og kjedene av gull ser vi altså et symbol på Guds evige kjærlighet og hans trofasthets bånd som omslutter oss. Og det er fra denne kjærlighet ingen makt eller noen skapning, død eller liv, engler eller krefter, skal kunne skille oss.

6. Beltet som hørte til livkjortelen. Dette tjente til å holde det hele sammen. V. 8. Et belte er det kjente symbol på tjeneste, og avskygger uten tvil Kristus som Guds trofaste tjener, han som ikke var kommet til verden for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til gjenløsningsbetaling for oss alle. Gud sier om ham: "Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel har velbehag i. "

."Beltet ... skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpur og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn." V. 8. 1 dette tjenersymbolet ser vi således en skygge av Kristi guddommelige, menneskelige og kongelige egenskap, så vel som på hans lidelse og død. I hans tjeneste er alt dette innbefattet. Og all hans tjeneste er satt inn til beste for oss.

I de fire evangelier, særlig i Markus-evangeliet, ser vi eksempler på hans trofaste tjeneste. Til alle døgnets 24 timer sto han til tjeneste for alle som trengte hans hjelp.

Markus-evangeliet består av 671 vers. Av disse begynner 199 med bindeordet "og", og alle kapitler, med unntagelse av det første, åttende og fjortende, begynner med "og". Likeså finner vi at ordet "straks" forekommer 40 ganger. Dette vitner om at hans tjeneste gikk slag i slag, og ingen behøvde å vente på ham.

Også, nå i himmelen finner vi ham som den rettferdige og ubestikkelige tjener som tar seg av alle sine. For i Åp. 1,13 ser vi ham kledt i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte. Der går han som en tjenende prest mellom de 7 gullysestaker, som er de syv menigheter, for å tukte og rettlede dem.

Yppersteprestens oppgave besto også i at han ved domsbrystduken åpenbarte folket Guds vilje og fele dom i tvilsspørsmål. V. 30. Se til eks, Josvas valg til leder for Israel. Josv. 7,15-21, og avsløringen av Akans synd. Se også 1Sam. 28,6 og Esr. 2,63. Hvorledes det egentlig gikk for seg at "Urim og tumin" ga til kjenne Guds Vilje ved de forskjellige anledninger, vet vi ikke med sikkerhet. Men hovedsaken for oss er å vite, at vår prest i himmelen bærer vår "dom, - sin mening om tingene på sitt hjerte. Og ved sitt ord og den Hellige Ånd veileder han oss i vårt daglige liv, og feller sin dom -sin kjennelse - endog over hjertets skjulte tanker og råd. Og derved bevares vi fra å ta feil og fare vill.

7. Den syvende del av Arons klær var den høye., hvite bue som dekket hans hode. Et tildekket hode er i Bibelen et undergivenhets tegn, og taler om lydig underkastelse. (1Kor. 11,1-15.) Huen på Arons hode minner oss derfor om Kristi lydighet. Selv om han var Sønn, så underordnet han seg Gud i ett og alt. Han søkte aldri sin vilje, men Guds. Heller ikke talte han sine ord/eller gjorde sine gjerninger, men Guds. Derfor sa han: "Mine ord, er ikke mine ord, men slik som jeg hører av min Fader, så taler jeg. Og de gjerninger jeg gjør, er ikke mine gjerninger, men slik som jeg ser Faderen gjør, slik gjør jeg."

Således var Sønnen helliget Faderen og lydig i alt.

Men la oss nå forestille oss, Aron da han i sine praktfulle klær steg inn i helligdommen. Hva så Gud da?

Jo, han så et lyteløst, rent og fullkomment menneske komme inn til seg, for å leve for ham. For på forsiden av den høye hvite lue sto det skrevet i gull: "Helliget Herren."

Nøyaktig det samme fikk Gud se, da det herliggjorte menneske, Jesus Kristus, kom tilbake fra verden. For han var i alle deler lyteløs, hellig og ren. Og før han gikk hjem, sa han: "Jeg helliger meg for dem, for at de skal være hellighet i sannhet." Joh. 17,19. Og nå åpenbarer han seg for Guds åsyn for vår skyld. På svensk heter det, at han trer frem "oss til godo". Dsv.: Til beste for oss!

I 2Mos. 28,30 står det:

"Over Arons panne skal den - buen - sitte si Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier Herren, alle de gaver de bærer frem. Den skal alltid sitte over hans panne for at DE gavene - kan finne velbehag for Herrens åsyn."

Hvor godt er det ikke å vite at dette har sitt motbilde i Kristus Jesus! Det er meget synd som henger ved "de hellige ting" som vi bærer frem for Gud. For selv det beste vi gjør er besmittet om ikke av annet, så er det smittet av urene motiver og selviske tanker. Og hvor nødvendig er det ikke da at vi i himmelen har en yppersteprest som ALLTID er helliget Herren for oss, Johannes skriver likefrem at "Kristus den rettferdige ER en soning for våre synder". Derfor, og bare derfor, kan Gud anta både oss og våre gaver.

Hvis vi ikke i alt vår elendighet skal tape motet og gi OPP, må vi ha blikket vendt oppad og av hele var sjel støtte oss til at vår himmelfarne yppersteprest sitter på Guds trone i vårt sted, og at den hvite hue med gullplaten alltid er på hans panne. Og i inskripsjonen: "Helliget Herren" må vi lære å se vår fullkomne forsoning og antakelse hos Gud.


Til Israels tabernakel


Til hovedsiden